NY VINYL I POSTKASSA: LINNEA DALE – GOOD GOODBYES

«fra cdon.no»:

Linnea Dale byr på både mørke og muntre popdrømmer på sitt andre album "Good Goodbyes". Etter det kritikerroste debutalbumet «Lemoyne Street» fra 2012 som ble produsert av Bigbangs Øystein Greni, har Linnea jobbet aktivt i studio med produsentene og låtskriverne Kim Bergseth og Pål Waaktaar. 22-åringen fra Tinn i Telemark har siden vi traff henne som Idol-deltaker i 2007 imponert oss med en stemmeprakt som høres ut som den har levd et helt liv. Den karakteristiske gåtefulle og dype vokalen kan servere skjør melankoli på den ene siden, og verdensvant fornøyelse på den andre. Selvsikker og sjarmerende - men også ydmyk og varm. På Good Goodbyes er vokalen i fokus hele veien gjennom de elleve låtene, og mer fremtredende enn på debuten. Albumet viderefører mye av lydbildet fra Lemoyne Street, - men denne gangen er det tydeligere melodier, høyere intensitet – og fremfor alt et friskere, mer moderne uttrykk. Fra den intense og ulykkelig forelskede "High Hopes" som endte på andreplass i årets MGP-finale, via den dystre, dunkle kjærlighetsballaden "If You Want Me To", til mer lettbeinte popmelodier som "Better Without You" og "Sweet Life"- som begge er skrevet i New York sammen med Paal Waakaar. Linnea og produsentene behersker den modne og organiske popmusikken ypperlig, og albumet sveiper innom vendinger, musikalske landskap og stemninger vi kjenner fra både Lana Del Rey, Nina Persson, Bat for Lashes, Regina Spektor og Lykke Li. Albumet er mikset av Michael Ilbert og mastret i Propeller Studios.

Min kommentar:

Jeg var en av de mange som oppdaget Linnea da hun deltok i Idol i 2007.  Jenta hadde en særegen stil, og det var tydelig at hun allerede da visste hva hun ville. Jenta hadde stil.

I mellomtiden har hun oppnådd stor suksess med Donkeyboys, og gitt ut et album som fikk høye terningkast, om jeg ikke husker feil.  Jeg likte i hvert fall skiva godt.

 Jeg hadde derfor store forventninger da jeg åpnet platepakka mi i dag, og plasserte Linnea på platetallerkenen. Jeg ble umiddelbart overrasket, ettersom musikken er adskillig lysere og lettere enn jeg hadde forventet. At Linnea mestrer denne formen vet vi fra før etter hennes tid i Donkeyboys.  Men jeg hadde forventet, - og håpet på - , noen mørkere toner fra Linnea.  Personlig synes jeg at hun er best når musikken bærer mot et jazzlandskap. Men når det er sagt, så er likevel dette en sterk pop-plate. Den kommer til å bli mye spilt i sommer. Radioen er særlig begeistret for MGP-låten «High Hopes».  Denne finnes nok på mange spillelister for sommerens fester.

Vinylen ligger i et vakkert utbrettscover.  Teksten er trykket på en side, noe som gir oss tilårskomne en utfordring da bokstavene blir i minste laget. Men jeg klarer å følge så pass med at jeg oppdager noen små avvik mellom den skrevne tekst og den vi får fremført.  Ved et par/tre tilfeller har jeg litt vanskelig for å oppfatte hva artisten synger.  Hun drukner litt i musikk og arrangementer. Men dette er sikkert uviktig for store deler av målgruppen.  Det er nok bare slike nerder som meg som legger merke til sånt.

Alt i alt er dette et album av høy kvalitet.  Styrken er jevnheten i låtene.  Og man jo ikke stikke under en stol at samarbeidet med Pål Waaktaar-Savoy er fruktbart.

Det er bare å glede seg til det neste albumet.  Om jeg skal få legge inn et ønske så vil jeg gjerne ha en litt mørkere skive, hvor Linneas mørke, sensuelle stemme kan komme til sin rett.

cdon

KNUT FALDBAKKEN - SENSKADE

 

"Den Norske Bokdatabasens omtale:"
Et blomsterbud finner Karin Riis død og mishandlet. Eksmannen og hennes nye elsker kommer straks i politiets søkelys. Begge har en tvilsom bakgrunn, og begge har motiv. Problemet er at begge også tilsynelatende har alibi. Dette er den femte boka om Jonfinn Valmann fra Hamar.

Min kommentar:

Jonfinn Valmann er en av mine favorittetterforskere.  Han er en klok mann som sjelden gjør noe overilet.  Han er rolig og sindig i enhver situasjon, og så er det jo litt søtt at han har funnet kjærligheten i voksen alder.

Men dessverre svarer ikke denne boka helt til forventningene, uten at det gjør så mye.    Faldbakken skriver som vanlig godt.  Boka er lettlest, og den er vanskelig å legge fra seg til tross for at jeg knekket krimgåten alt for tidlig.  Dette har ofte vært et problem i det siste, både når det gjelder bøker og filmen.  Jeg lar meg sjelden overraske, og løser ofte gåtene altfor tidlig.  Men det er kanskje et tegn på at jeg har sett alt for mange filmer og lest alt for mange bøker.

Men selv om jeg løste gåten alt for fort, så får jeg ikke bekreftelsen på om jeg har gjetta riktig før i siste kapittel.  Så derfor har jeg ingen problem med å anbefale «Senskader» om du ønsker en spennende og lettlest bok.

HANSEL AND GRETEL WITCH HUNTERS

«Fra platekompaniet.no»

Action- og humorfylt splattereventyr av norske Tommy Wirkola, med Jeremy Renner, Gemma Arterton, Peter Stormare og Famke Janssen på rollelista.
Det legendariske eventyret om Hans og Grete tar en mørk og uventet vending i Hansel & Gretel - Witch Hunters. 15 år har gått siden søskenparet Hansel (Renner) og Gretel (Arterton) ristet seg løs fra det dødelige grepet til en barnespisende heks. Opplevelsen endret livene deres for alltid, og har lokket fram smaken for blod. Søsknene har endt opp som heksejegere, alltid parate til å drepe hekser i skogens mørkeste kroker.
Hansel og Gretel blir tilkalt av borgermesteren i landsbyen etter at elleve barn har forsvunnet på mystisk vis. Plutselig står de ansikt til ansikt med en ondskap de ikke visste at fantes - en ondskap som kan bære på nøkkelen til deres egen fryktinngytende fortid.
Hansel & Gretel - Witch Hunters er regissert av norske Tommy Wirkola som har tatt steget til Hollywood etter filmer som Kill Buljo, Død Snø og Kurt Josef Wagle Og Legenden Om Fjordheksa. I rollene møter vi, i tillegg til de internasjonale stjernene, norske skuespillere som Ingrid Bolsø Berdal, Christian Rubeck, Bjørn Sundquist, Stig Frode Henriksen og Jeppe B. Laursen.

Min kommentar:

Jeg er ikke spesielt glad i eventyrfilmer.  Men som kino- og filmgal, så får jeg med meg det meste av nye filmer, - særlig de det snakkes om.

Som fan av Tommy Wirkola, så ser jeg nok denne filmen med litt snillere briller. Jeg føler meg nesten litt stolt av Tommy her jeg sitter. Ingrid BB og Bjørn Sundquist er som alltid knallgod i onde roller. Og så er det Peter Stormare da.  Han bærer nesten hele filmen på sin skuldre.  For en skuespiller!  Say no more!

Dette er en helt grei eventyrfilm.  Vi bør se den grunnet det norske arbeidet som er lagt ned. både i produksjon og på skuespillersiden.  Effentene er passe gode, sminkingen er «outstanding» og handlingen er sånn passe ironisk.  Kos deg.