fredag 18. januar 2019

SPLITTER NY VINYL: KÅRE INDREHUS – LIVET PÅ LANDET



2019.  Taktløs Musikk.  KOM-TM0007


Fra bigdipper.no:
På sin tredje soloutgivelse Livet på landet serverer Kåre Indrehus oss personlige historier om utlengsel, landsbyliv, hundehold, kvinnfolk og vennskap. Både humor og alvor spiller vesentlige roller i de små fortellingene, og visepoeten synger om sin oppvekst på Sunnmøre, sine år i hovedstaden og om det å skulle etablere seg med kone og barn på Nøtterøy i Vestfold.
Utgivelsen er skrevet, arrangert, spilt og produsert av Indrehus selv. Kim Laland og Maria Ingrid Vosgraff Moro bidrar på kor, og Svein Erik Åmås (Audiofarm Studio) står for mastring.


Min kommentar:

Jeg ble introdusert for denne sunnmøringen for ganske nøyaktig et år siden da jeg fikk hans forrige album «Å synge med hjertet i halsen».  Etter å ha hørt de aller første tonene fra albumet skrev jeg følgende på min blogg "Kjerringrock"

- - "Men i alle dager?  Hva er dette??  I det Indrehus stemme treffer øregangene, så blir jeg rimelig overraska.  Ettersom jeg har fått med meg at Indrehus driver med visesang, så har jeg forventninger både til artisten og musikken. Jeg får vel høre en gitarspillende mann med en myk og var stemme, tenker jeg.  Spor nr 1 starter med nydelig gitarspill, men så kommer stemmen. Jeg blir nesten litt satt ut. Har jeg akkurat nå blitt introdusert for Norges Bob Dylan?
Dette kaller jeg stemme med egenart.  Ja, du vet en sånn stemme som man må venne seg litt til. Det tar ikke lang tid for min del." - - 

Nå har det gått et år.  Jeg har hørt det forrige albumet sikkert hundre ganger, og jeg har fått anledning til å «smuglytte» litt på låtene på dette nye albumet i noen uker før den selve slippdatoen.

I fjor så mente jeg at dette var en stemme man måtte venne seg til.  Ja, kanskje det.  Nå har jeg vent meg til Kåres stemme.  Jeg liker’n.  Men det låter fremdeles som en stemme med en god porsjon særpreg. Her forleden så tenkte jeg «Hvem kan jeg sammenligne Kåre Indrehus stemme med»?  Jeg kom ikke på noen som synger som Indrehus. Da snakker vi særpreg.  Javel, så har han ikke verdens mest klokkeklare røst.  Han er ingen ny Pavarotti.  Men det trenger vi ikke heller.  Det finnes nok av artister som går i andres forspor.  Men Kåre Indrehus er en sånn kar som går sine egne veier. 

Og det er nettopp det som gjør at, i hvert fall jeg, stopper opp og lytter. 

Og så er det tekstene da.  De fremstår så til de grader så direkte og ærlige at jeg mistenker at mye av det Indrehus skriver om er selvopplevd.  Jeg tror at dette er en kar som ser en sangtekst i nesten alle situasjoner han måtte komme opp i.  Han tar for seg livets små og store begivenheter.  Men alltid med like stor respekt og en passe porsjon humor.  Tekstene krydres med en klype lengsel, en knivsodd romantikk og en raus dose kjærlighet, før det smakes til med livsvisdom før det hele blandes og serveres i akkurat passe porsjoner. 
Det er imponerende at artisten gjør det meste selv.  Han har skrevet tekster, komponert musikken, spiller alle instrumenter, arrangerer, fremfører visene sine og har produsert dette albumet.

Han har hjelp på vokal av Maria Ingrid Vosgraff Moro og Kim Laland.  Jeg ble særlig imponert over Maria (Kåres kone).   Hun bidrar med sin vakre stemme på albumets tittelmelodi «Livet på landet».  Denne låta varer over syv minutter.

Tekstene på dette albumet handler mye om å flytte.  Artisten har selv flytta fra Sunnmøre til Oslo, fra Oslo og til Vestfold.  Det skjer noe med oss før, under og etter at vi har flyttet.  På forhånd så har vi en lengsel ut.  Særlig gjelder dette kanskje ungdom fra bygda, som kjenner en dragning mot noe større, gjerne en storby.  Men så opplever mange av oss at når vi har flyttet til byen, så lengter vi til noe annet, - gjerne ut på landet igjen, eller -  kanskje aller helst tilbake til hjembygda.

Jeg føler at dette er den røde tråden gjennom dette albumet.  Det kan høres sårt og trist ut at en del av tekstene handler om lengsel, men for meg er lengsel like mye knyttet til drømmer.  Og da har vi straks fått vendt det hele til noe positivt.

Denne plata er noe annerledes enn artistens forrige album. Jeg føler at det er litt mere alvorlig. Men humoren finnes, som i låta «Hund som hobby».  Her får vi nok et eksempel på artistens underfundige humor. Samtidig så inneholder teksten et budskap som bør tas på alvor. Det er mange som ønsker seg en hund.  Men det er mye å tenke gjennom før man anskaffer seg et nytt familiemedlem. 

For en stund siden oppdaget jeg en dame som stilte følgende spørsmål på et nettforum.  «Vi er en travel familie, som ønsker oss en hund.  Vi vil ha en passe stor hund som er lett å holde ren og som vi slipper å gå tur med.  Vi bor i byen så hunden kan heller ikke være ute alene».  Jeg håper virkelig at denne familien aldri får skaffet seg en hund. Her var det mye som ikke var tenkt gjennom.  De burde har hørt visa «Hund som hobby».

I dag, den 18.jan. blir albumet tilgjengelig på vinyl og  digitalt.
Vinylen finner du på Big Dipper.

Men vinylen følger tekstark, slik at du kan følge med på de flotte tekstene.
Som vinylentusiast anbefaler jeg selvfølgelig at du kjøper vinylutgaven.  Spill plata ofte, og du vil etter hvert oppdage en mann med en stemme og noen tekster som blir bedre og bedre for hver gjennomlytting
God fornøyelse!

Du kan høre albumet på Spotify.




tirsdag 15. januar 2019

FRA PLATEHYLLA: BLIND DATE – DANGERS OF LOVE


1984.  Epic ‎– EPC 25712, Epic ‎– 25712



Prosjekt  «vinyl til frokost»




Blind Date var et band som ble startet i Bergen i 1982 av gitarist og sanger Svein Hovland , etter at trioen Gjennomslag ble oppløst samme år. Med seg fikk han Eirik Hundvin «Pytten» på bass, Magnar Torstad på trommer og gitarist Leiv Tungesvik. Under innspillingen av debutalbumet Don't Talk ble sistnevnte erstattet av Malcolm Little (gitar/synth).

Bandet spilte «voksen», kommersiell poprock, med engelske tekster, men ble ingen kommersiell suksess. Bandet fikk en hit med «Giving Up Sex».

I forkant av andrealbumet Dangers Of Love ble Magnar Torstad byttet ut med Rolf Wingsternes på trommer. Albumet fikk gode kritikker, men bandet ble oppløst kort tid etter.

Det er av og til litt flaut å være platesamler.  Flaut i den forstand at jeg en gang iblant må innrømme en og annen hemmelighet.  Som kjent kastet halve Norge ut platespilleren på slutten av åttitallet.  De kjøpte nemlig cd-spiller.  Og utover nittitallet forsvant resten av platespillerne.  På den tiden var jeg flau fordi jeg fremdeles hadde platespiller.  Jeg hadde selvfølgelig cd-spiller også.  Den sto i stua.  Men samlingen av vinylplater og platespilleren var gjemt i en skyvedørsgarderobe i gangen.  Min elektrikermann boret hull i vegger slik at jeg fikk kobla opp platespilleren til stereoanlegget i stua. Du kan si at jeg utvidet begrepet skjult anlegg.

Men det fulgte et gode med hele landets overgang til cd.  Og det var at mange mange tonn med vinylplater ble solgt for svært lave beløp.  Svært ofte lå prisen på en ti’er pr plate.  Jeg bodde i Oslo på den tiden, og visste nøyaktig hvor platene var billige.  Jeg hadde også en kontakt som holdt igjen platebunker til meg.

Men følgen av dette var at mange plater havnet i hylla uten å bli spilt.  Slik som denne plata som nå ligger på platespilleren etter å ha stått mer enn 30 år i platehylla.

Blind Date er et temmelig ukjent band for meg.  Jeg kjenner jo et par av navnene, og vet at dette er solide musikere.

Bandets første album «Don’t Talk»  ble svært godt mottatt.  Mange likte det de hørte.  Ja, så pass mange faktisk, at albumet ble nominert til Spellemannsprisen.  Gutta i bandet var mektig stolte over nominasjonen.  Motivasjonen var nå på topp, og neste gang skulle de få tak i Spellemannsprisen.  Det var bandmedlemmene enige om.

Ofte reiser band til et annet land eller en annen by, for å kunne konsentrere seg fullt og helt om arbeidet.  Og når målet er Norges største utmerkelse innen musikk, Spellemannsprisen, ja da reiste også Blind Date bort fra Bergen, -og til ….. Trondheim.

Det var februar måned, og  fem mann skulle bo i en iskald hytte med fire senger.  En kan vel si at dette ikke var et optimalt miljø for kreativt arbeide.  Men heldigvis ble de reddet av en annen musiker ved navn Diesel Dahl .  Han inviterte bergenserne på fest i lokalene til Hells Angels.  Der var temperaturen passe, og humøret steg i takt med temperaturen.

Albumet ble klart, og det ble nominert til Spellemannsprisen.  Kvelden kom, og kameraene zoomet inn på de 3 nominerte.  Og det er ikke så vanskelig å forstå at gutta blir skuffet  i det øyeblikket de forsto at de ikke hadde vunnet i år heller.  Bård Ose skriver i sin bok «100 Beste Rockeplater fra Bergen» at man tydelig kan se Svein Hovland sier et ord som er lett å lese på leppene.  Han sier rett og slett «Faen».  Jeg er usikker på om jeg klarer å se hva Hovland sier.  Men du kan jo sjekke selv.  Start på ca 58 minutter ut i denne sendingen fra Nrk.
  
Etter at Blind Date hadde tapt kampen om Spellemannsprisen for andre gang misten de litt av gnisten.

Litt trist at bandet ga seg.  Musikken var bra den. Og det kan jeg si, etter å ha hørt dette albumet for aller første gang i dag.





mandag 14. januar 2019

KOMMER PÅ FREDAG: KÅRE INDREHUS – LIVET PÅ LANDET.





Da har jeg gleden av å informere dere om at Kåre Indrehus slipper nytt album på vinyl og digitalt  fredag 18.januar 2019.

På sin tredje soloutgivelse Livet på landet serverer Kåre Indrehus oss personlige historier om utlengsel, landsbyliv, hundehold, kvinnfolk og vennskap. Både humor og alvor spiller vesentlige roller i de små fortellingene, og visepoeten synger om sin oppvekst på Sunnmøre, sine år i hovedstaden og om det å skulle etablere seg med kone og barn på Nøtterøy i Vestfold.

Jeg har nå hørt albumet noen ganger.  Min personlige mening om albumet  kommer på trykk her på «Kjerringrock» fredag morgen. Så da kan du først lese mitt blogginnlegg før du hører albumet på Spotify.  

Om du ikke bor i nærheten av en platebutikk, så  kan vinylen bestilles på Big Dipper.  Du finner også info på artistens Facebook sider.



fredag 11. januar 2019

FRA PLATEHYLLA: FRANKLIN – BOMBADILLA DAYS


1989.  CBS - CBS 465962 1



Prosjekt  «vinyl til frokost»




Franklin var navnet på en norsk musikkduo som besto av Oddvar Ruud og Kurt Andreassen. Den ble dannet i 1989, og sommeren samme år produserte de sin største hit, «Bombadilla Life». Denne lå over 16 uker på VG-lista, med flere uker som nummer 1. (Wikipedia.no)

En hovedstadsavis skrev noe sånt som:  «I 1989 tok de Norge med storm. I 1990 var de glemt.»  Da kjente jeg nesten at jeg ble litt forbanna.  Om det er en sang som alle kan, så er det  bandets ene hit «Bambadilla Life».  Til og med folk som er født lenge etter 1989 kan denne låta, så den er langt fra glemt.

Det er jo alle artisters drøm å få en monsterhit.  Men ofte så ser vi at om denne hiten kommer tidlig, for ikke å si først i karrieren så kan det bli vanskelig å kopiere suksessen. Man havner i et vakum, og det blir vanskelig å holde motivasjonen oppe.  Og det var kanskje det som skjedde med gutta i Franklin.  For det ble bare to album totalt, og året etter Bombadilla Life som finnes på dette albumet, så var det slutt.

Er landeplagen Bombadilla Life den eneste låta som åpner med toner fra en kazoo?  Ikke vet jeg, men det er lett å kjenne igjen låta.  Og jeg synes faktisk at den hører hjemme der.

Ryktene sier at Franklins ene halvpart ble rasende da han hørte at det var lagt på kazoo på låta uten at han visste om det.  Makkeren Kurt Andreassen var også uvitende om at den fiks ferdige låten hadde fått et innslag av et ekstra instrument.  Eller skal vi si leketøy?  Tidligere hadde vi kun hørt Knutsen og Ludvigsen leke seg med kazoo.

Etter hvert kom det for en dag at det var Philip A Kruse som var den skyldige. Den rutinerte musikeren var tilfeldigvis innom studio og hørte låta som Franklin hadde tro på ville gi dem en gjennombrudd.  Men Kruse følte at det manglet noe.  Hvorfor ikke legge på en kazoo?  Produsenten trodde knapt hva han hørte.  Men han lot seg overtale, - heldigvis.

I Amerika er det et kjent fenomen at om noen skal drive gjøn med en musikkform, en låt eller en artist, - Ja, så tar man fram en kasoo.  Det er på en måte en fornærmelse.  Kanskje ikke så rart at det ble høy temperatur hos duoen fra Bergen.  Men det roet deg etter hvert.  Og singelen ble Norges mest solgte i 1989.

I dag vet vi at det finnes utallige coverversjoner av «Bombadilla Life» fra Sverige, Tyskland, Singapore m.fl.
Kilder:  Dagbladet.  Wikipedia.  Bård Ose:  100 Rockeplater fra Bergen

Her hjemme husker mange av oss Dan Børges euforiske annonsering av bandet Franklin på Momarkedet nettopp det året da Bombadilla Life var årets sommerlåt. Sjekk dette klippet.


  




tirsdag 8. januar 2019

SPLITTER NY VINYL: ØYSTEIN SUNDES SAMLEDE RILLER


2018  Spinner.  SUNDEBOKS

Fra plateompaniet.no:
I 2018 er det 50 år siden Øystein Sunde ble utgitt på grammofon for første gang.
I den forbindelse lages det nå en samleboks - på vinyl - med alle Sundes studioalbum samt et nytt album kalt Sanger som ikke rakk toget. Alle originalalbumene får ny label og innerposer med nytt design.
Boksen inneholder også en 6 siders infobooklet med detaljer om hvert enkelt album og en "togbillett" med avklippbar tag som kan byttes i konsertbillett med Øystein Sunde. Hver boks har innvendig et sertifikat med nr. fra 1 til 500, signert av Øystein selv.
Innhold:
15 studioalbum med originalcover, nye labels og innerposer designet for boksen.          
6 siders booklet med info om albumene.
1 nytt album med outtakes, singler og ulike versjoner.
 "Togbillett" med konsertadgang.
 Nummerert sertifikat.







Min kommentar:

I juli 2018 ble jeg gjort oppmerksom på at Hr Sunde skulle gi ut sine samlede verker. Selv om jeg har alle Sundes album i både første og senere pressinger, så sier man ikke nei takk til en boks med en unik samling norsk musikk.  Noen dager før jul dukket det opp en håndskrevet konvolutt i postkassa mi.  Jøss, tenkte jeg, - kommer julekorta så tidlig i år.  Men neida, dette var en håndskrevet hilsen fra Øystein Sunde himself. 




Og noen dager senere kom det en meding om at pakka kunne hentes.  I vekt, størrelse  og innhold er Sundes boks temmelig lik  Beatles-boksen som jeg gav meg selv i julegave i 2012.  Begge bosene inneholder 16 stk vinylplater.  Men Sundes boks har mer spennende «ekstrautstyr»  en Beatles.  Så det så.



Min boks har # 173 av 500.  Dette blir nok et populært samleobjekt om noen år.

Så da er det bare å begynne på begynnelsen med

1001 FNATT (1970)



Jeg skrev om dette albumet  på bloggen min for noen år siden.  Du kan lese innlegget her

Lite visste vi som gikk i  9.klasse på Hilstad Barne- og ungdomsskole høsten 1971 at den plata vi fikk lov til å høre på i musikktimen skulle reutgis i 2018, og flere av låtene spilles mye den dag i dag. Det er flere klassikere på denne skiva.  Jeg nevner i fleng.  «Jaktprat», «Sigurd Jorsalfar», «Super-SS-Rally-GT» og «Fire Melk Og Dagbla' For I Går».
Dette er Sundes egne ord på coverets bakside: «Har De kjøpt denne platen? Betalt den med Deres egne penger?  Ja ja, lykke til.  Det står Dem  fritt å disponere Deres egne midler, og De gjør det på eget ansvar».
Legg merke til at unge Hr Sunde benytter seg av De-formen.  Dette beviser  at det er en stund siden 1970.




DET ÅRET DET VAR SÅ BRATT  (1971)



Året etter kom album nr 2.  Det var vel først da vi hørte enkelte spor på dette albumet at vi begynte å ane hvilken ordkunstner Øystein Sunde var.  Jeg tenker da særlg på låter som tittellåta «Det Året Det Var Så Bratt»,  «Piken Fra Konfeksjonsfabrikken» og « Hvis Dine Ører Henger Ned».
Det er fornøyelig å lese Sundes kommentarer på coverets bakside.  Som f.eks på sporet «Dill Pickles Rag» hvor han skriver følgende:  «Hæppi-rag taim med solid økefot.  Her skjedde det mye rart under opptakene.  Takk skal du ha Torvinn!  Wiggo er unnskyldt, han visste ikke hvilken vise vi spilte».
Jeg kom til å tenke på en ting da jeg hørte på «Regle om reklame».  Her nevnes margarinen Melange.  Men hvor har det blitt av alle de andre margarinmmerkene vi hadde for ca 50 år siden, som Siri, Extra, Per, Marianne o.s.v.?
Dette var, - og er, - virkelig en morsom plate. Altfor lenge siden jeg har hørt hele abumet, så dette ble et hyggelig gjenhør.  



IKKE BARE TYLL (1974)


Etter en eventyrlig suksess med sine to første soloalbum kom en liten nedtur med denne tredje plata. Skiva solgte bare 8.000 eksemplarer.  I dag hadde det vært et bra salg, men i forhold til de 45.000 solgte som «Det året det var så bratt» nådde, så var nok dette en nedtur.
Jeg skrev om dette albumet på bloggen min  for et par år siden. Du finner innlegget her
Anbefaer deg å lese i forrige innlegg om mine egne erfaringer med vannseng.  Den mest kjente låta på denne skiva er «Sjømannen og Vannsenga» Sunde anbefalte vannsenga på coveret, og uttalte faktisk at den også var god å sove i.
På bruktmarkedet må du nok ut med sånn ca 4-500 kroner for en pent eksemplar.  Akkurat nå ligger det faktisk flere plater til salg for (NM / VG+) ca kr 350,- på nettstedet Discogs.  Så løp og kjøp.





KLÅ (1974)



Om den forrige plata hadde solgt dårlig, så gikk det enda verre med denne.  Her ble totalt  salgstall ca 2.000 eks.  Årsaken kan være at denne plata er litt annerledes, ettersom det er en ren intrumental utgivelse.  Tror nok at fansen til Sunde  ble litt skuffet.  De forventet morsomme og slagferdige tekster, men her ble det servert herlig gitarspill med en og annen jazz-tone.  Fra dette albumet er det nok «Valdres-marsjen» som har slått best an.
Jeg skrev et blogginnlegg om dette albumet i fedruar/2017.  Det kan du lese her




PÅ SANGENS VINGER (1976)



Dette albumet husker jeg spesielt godt.  Unge frk Nilssen bodde i kjellerleilighet og det var som regel der bygdas ungdommer samlet seg.  Og det var spesielt to plater som ble spilt.  Det var Smokies Greatest Hits og denne fra Øystein Sunde.  Og favoritten var «Det Ække Lett Å Værra Kuul»  Mens allsangen runget, så følte vi at  det var kommet en liten bit av Club 7 til Velfjord.  Det var vel noen i vår lille flokk som gikk rundt og brukte odet «esse» i slutten av hver eneste setning.  Men som alt annet man blir smitta av, så gikk også dette lille tillegget til vår dialekt over etter noen måneder.  Men da jeg hørte låta nå, så kjenner jeg at «esse» er der fortsatt.  Var det på  denne tida ordet «kuul» kom inn i språket vårt?   På dette albumet er Sunde virkelig i toppform. Kanskje fordi han var nødt til å holde kjeft i forrige album, som var en ren instrumental.  Lytt til «Kjepper i romjula».  Det skal nesten ikke være mulig å finne på så mange vanvittige uttrykk.  Dette er nok mitt favorittalbum.  Noe plata mi bærer preg av.  Og det var ikke bare jeg som like skiva.  Den solgte i 25.000.  Vil tro at det gjorde godt etter et par album som kun hadde solgt sånn passe.  Og Sunde fikk med dette bekreftet hva folk ville ha.  Jada, Sunde er en av verdens aller beste gitarspillere, men publikum ville ha de elleville tekstene hans i tillegg.
En liten funfact om denne utgivelsen er at det var Ole Paus som ga Øystein ideen til tittelen.  Den opprinnelige tittelen var «Sommer i lynol». Vil tro at det var Sunde selv for hadde det forslaget.




HÆRTATA HØRT (1979)


Øystein Sunde er en artist med særpreg. Ingen spiller gitar som Sunde.  Ingen skriver sånne tekster.  Ingen er like rappkjefta.  Og det er vel ganske sjelden at musikere har flytta fra hovedstaden.  Men det gjorde altså Øystein Sunde.  I 1976 flytta han tilbake til Odalen hvor han hadde bodd  deler av barndommen.  Det hadde gått litt trått for Sunde noen år, så det kan se ut som om det var lurt å komme bort fra hovedstaden.  På denne skiva flagger Sunde virkelig hvor han bor.  Se bare på albumets tittel.  Vi får også høre Skarnesdialekta i låta «Odals-reggae».  Jeg personlig syntes at dette albumet var svært morsomt ettersom jeg har mine røtter i Odalen.
En av de låtene som huskes best fra dette albumet er «Byens Hi-Fi asyl».  Denne låta gir bl.a. en ganske god beskrivelse at hvordan vi som er hekta på lyd har det i hverdagen. Det kommer stadig nye, bedre og dyrere anlegg.  Og ofte er vi i den villfarelse at vi må ha større anlegg for hvert år som går.  Albumet «Hærtata Hørt» solgte hele 65.000.  Med reutgivelser er det totale salget foreløpig ca 77.000. Et imponerende salgstall.  Våren 1979 bodde jeg i Hurdal, og i det miljøet jeg vanka ble det i en periode svært populært å kommunisere på Odals-dialekta.  Det dabbet av etter noen uker eller kanskje det var måneder.  Men uttrykket «Hærtata Hørt» har siden blitt brukt av hele det norske folk.





BARKEBILLE BOOGIE (1981)


Musikeren, tekstforfatteren og artisten Øystein Sunde er intet mindre enn et fenomen.  Han klarer det mesterstykket å få et eller flere spor fra hvert album til å bli allemannseie.  Det mesterstykket er det få andre som klarer.  På dette albumet husker vi flere låter, som f.eks: «Modællfly og radiostyrt», «Tyskleksa» og tittelsporet «Barkebille Boogie».  Jeg husker første gang jeg så en barkebillefelle. Var ute og gikk i skogen i Hurdal da vi la merke til disse svarte rørene som hang overalt i skogen.  Men takket være Øystein Sunde visste vi hva  dette var.  Ifølge Wikipedia skjedde det et masseutbrudd av barkebiller i Norden mellom 1976 – 1981.
Øystein Sunde gjorde hele Norge gjort oppmerksom på denne lille skapningen.  Uten Sundes folkeopplysning hadde kanskje ikke folk på Røst og Havøysund vært så oppmerksom på barkebillen.
Min favorittlåt fra dette albumet er selvfølgelig Sundes norske versjon av «City of New Orleans» hvor Steve Goodman hadde originalen.  Sunde hadde på syttitallet reist en del i Nord Norge, så han var nokvel kjent med Twin Otteren, eller kråka som vi kalte det lille hvite og grønne flyet som fraktet passasjerer til og fra kortbanenettet her på Helgeland .  Jeg har selv hatt noen uforglemmelige flyturer med disse flyene hvor det var plass til ca 20 passasjerer.  Vi satt rimelig tett og intimt kan man si, og det var ingen flyvert eller - vertinne om bord som kunne trøste om flyskrekken ble for ille.  Nei, her måtta vi klare oss selv.  Det var heller ingen trykk-kabin, så det var litt trøbbel med ørene både under og etter turen. Jeg blir nesten litt nostalgisk av å se bilde av «kråka»  som pryder singelen «Liten og Grønn».






I HUSBUKKENS TEGN  (1984)


Fra barkebiller til husbukk.  Det er egentlig ganske typisk Øystein Sunde.  Ofte skriver han om de små tingene vi omgir oss med.  Og takket være Sunde så oppdager vi ting vi ellers garantert ville gått glipp av.  Han beskriver situasjoner som vi alle har opplevd og erfart.  Men det er først når Sunde setter ord på det at det går opp for oss.  Ja, akkurat sånn var det. Mange kunne nok ønsket seg Sundes ordforråd og evne til å beskrive de små ting i tilværelsen.  Og alle hans presise beskrivelser er krydret med Sundes lune humor. Hvem andre kaller platestudioet sitt for «Gamperæva Studio»?
Jeg må også nevne det stjernelaget av musikere som bidrar på mange av Sundes album.  F.eks kan vi på dette albumet få bidrag fra:
Musikere:
Bass: Terje Methi, Pål Reinertsen
Trommer: Per Hillestad, Thor Andreassen
Tangenter: Helge Iberg, Lasse Hafreager, Pete Knutsen
Gitarer: Jonas Fjeld, Pete Knutsen, Øystein Sunde
Kor: Hege Schøyen, Kari Gjærum, Shari Gerber Nilsen
Ompaphon m/tenningsbank: Einar Hagerup

Som et eksempel på Sundes vanvittige humor velger jeg her å gjengi teksten på låta «Syk ‘84»

Teksten er hentet fra nettstedet musicmatch.com.  Der kan du finne de aller fleste av Sundes tekster

SYK ‘84
*=Synges til melodien av omtrent samme navn
Ø=Øystein Sunde  /H=Hege Schøyen
* Legg deg inn på Aker og la blindtarmen gå!
Ø: Sesong-tilbud! Gjør minusdager til plussdager
på Gjøvik sykehus. 14 dager med utlagt tarm,
alle rettigheter!
* Blindtarmen gå, blindtarmen gå!
Vi trenger flere kropper vi kan øve oss på.
H: Dagens operasjon: STERILISERING! Vi gir
Dem full opreisning
Flinke og hjelpsomme pleiersker til Deres disposisjon!
* Sprett opp, la tarmen gå, gå, gå!
Ø: Og la det gå sopp i det! Bli med på akupunktur
i skog og mark med kart og kompress!
* Ta et sting og la det vandre.
H: Et røntgenbilde - et minne for livet!
Mange festlige rammer å velge mellom.
Ø: Ut i det blå med anestesi-avdelingen. To dager
i full narkose og valgfri amputasjon!
* Milde Rhesus du som sagde.
H: Og i tavernaen vil Gudbrandsdals-gynekologen
servere keisersnitter - 17, 50 for tvillinger!
* Mitt vann, mitt vann, mitt fostervann!
H: Hold fram som du revner!
* Nei, nei gutt!
Dette må bli slutt!
Ikke legg deg inn på Aker
uten lim og lappesaker!
Ø: Slå et slag for sykehusene, bli smittebærer du også!
* Mot i brystet, kutt i panna, stopp i alle tarmer.
Ø: Betal for to klystér, få ett gratis!
H: Og til desserts kan vi anbefale Mandelfjernepudding,
og Adamsepler i krem
 Hvis dine ører henger ned, kan vi hjelpe deg litt med det.
Ø: Svane-apoteket har selvbetjening hver dag fra 8 til 16.
Knall-lave priser! Legsprit med jordbærsmak: 2, 96!
* Gøy på kanne, gøy på kanne, sånt no' ha'kke vi i by'n.
H: Dagens tilbud: Nyrer som har ligget bittelitte
grann over datostemplingen.
* Og hvis rompa di er stor, kan vi bruke'n som operasjonsbord!
Ø: Har du vært i Etiopia?
H: Nei!
Ø: Nei, ... har du eti opium?
Meld deg inn i foreningen for et fritt og selvstendig Antibiotika!
* There's no business like drug business like no business I know,
Legg deg inn på Aker og la blindtarmen gå, blindtarmen gå til:
Ø: Oslo Medisinaldepot,
H: Ruselokkveien 14,
Ø: Slottsparken
* Oslo 2

På dette albumet er det låtene «Bleieskiftarbeider» og «Påsketur» som har gjrt størst suksess.  Også på dette albumet dukket det opp et uttrykk som lever i beste velgående  nesten 35år etter at Øystein Sunde sa «Mårn du»   


                                                                                                                                                                                                                                      

OVERBULJONTERNINGPAKKMESTERASSISTENT   (1986)



Er dette det norske albumet med det ene ordet i tittelen som har flest bokstaver?
Jeg vet ikke hvorfor, men dette er faktisk det eneste av Sundes utgivelser jeg ikke har kjøp da skiva var ny. Jeg må kanskje skylde på at jeg kjøpte min første cd-spiller i 1986, og i en periode kjøpte jeg da  helst jazz og klassisk.  Det var først i 2004, da jeg for alvor tok opp igjen hobbyen min med å samle vinylplater at jeg kjøpte denne på LP.  Denne er nok den billigste av Sundes vinylplater på bruktmarkedet. Du kan være heldig å finne et pent eksemplar til en femtilapp.  Men fornuftig pris etter min mening bør være det dobbelte, - minst. 
Men uansett,  - selv om jeg ikke hadde plata i mitt hus, så er flere av sangene kjente.  Vi kjenner alle til «Kaptein Snutebil», «Da er rådyra gode» og vi vet alle hva låta «Gåsemor» handler om.  Ja, og så har vi selvfølgelig hørt om «»Den aller største noen noensinne hadde sett» 




KJEKT Å HA   (1989)



På tampen av åttitallet så kom albumet som toppet det meste.  Det kunne vise et svimlende salgstall på 120.000 solgte album. Og uttrykket «Kjekt å ha» ble allemannseie.  I dag er uttrykket i bruk i alle landsdeler og i alle samfunnslag.
For min egen del så kjenner jeg jo at jeg blir truffet av enkelte strofer i teksten.  Jeg har samlet på plater i hele mitt voksne liv. Det er sjelden lett å begrense en samling.  Vi samlere har for lengst krysset grensen mellom lidenskap og galskap.  Men som jeg har nevnt tidligere; - Det finnes ingen lidenskap uten galskap, og det finnes heller inge galskap uten lidenskap.  Så det så!
Jeg husker da min gamle mormor nærmet seg sin 100-års dag.  Hva gir man til ei dame som har levd i 100år?  Da en av medlemmene i familien spurte henne, så hadde hun svaret kvart.  Hun ville ha kassetten «Kjekt å ha».  Det beviser at Sunde når fram til alle aldersgrupper.
Sunde har selv forklart at det er hans far som har inspirert han til å skrive teksten. Faren kastet sjelden noe som helst.  Han kunne jo få bruk for det.  Vi kjenner alle noen sånne, gjør vi ikke?
I tillegg til tittelmelodien har låta «Skal det være no’  mer før vi stenger» blitt allemannseie.  Og når Sunde synger låta «Campingvogna», - ja, da ser vi nøyaktig for oss hva som skjer.  En fantastisk selvforklarende låt.
Dette albumet ble spilt inn i Nashville, med god hjelp av Jonas Fjeld og et knippe proffesjonelle amerikanske bluegrassmusikere.
1986 var et strålende år for Øystein Sunde.  I tillegg til eventyrlige salgstall, så fikk han både Spelemannsprisen i åpen klasse og ble årets spelemann.




DU MÅ’KKE KOMME HER OG KOMME HER (1994)




Etter suksessen med «Kjekt å ha» så skulle det gå noen år før nest album kom i butikkene.  Men Sunde lå ikke på latsia, - Nei, - langt ifra.  I tillegg til revyer, plateutgivelser og konserter med Gitarkameratene, så  lanserte han sitt  eget plateselskap «Spinner Records».
Etter at plateselskapet var lansert, hadde Sunde behov for å få til et samarbeide med andre artister.  Etter tips, så kom det i stand et samarbeide med Hellbillies.  Bandet fra Hallingdal bidrar også på dette albumet.
Igjen får vi et album som inneholder låter som skulle bli landeplager, pga uttrykk som finnes naturlig i vårt språk den dag i dag.
 «Regning med gaffel»,  «En smule, ikke et helt brød»  og  «Frk. Bibelstripp».
Jeg husker godt at det ble en del diskusjoner rundt teksten til «Frk Bibelstripp».  Teksten var et spark til damer i artist-yrket som utga seg for være kristne, samtidig som de gikk veldig utfordrende kledd; som om det var viktigere for dem at spesielt det mannlige publikum vil legge mer merke til måten damene kledde seg på, enn det kristne budskap.  Mange mente at denne teksten var direkte adressert til Torhild Sivertsen.  Sunde selv var visstnok kritisk til å gi ut denne låta på plate.  Kanskje det var etter at Karsten Isachsen syntes den var morsom at han endelig bestemte seg for å gi plass til sangen på dette albumet.  Ja, Isachsen sa vel sågar at han syntes det var noe av det beste Sunde har skrevet.
Totalsalg på dette albumet pr 2015 var 135.000.
Til tross for relativt høye salgstall så oppnås det ganske høye priser på vinylutgaven, som kom i kun 1.000 eks.. I det siste har jeg sett at prisen har vært kr 1.000 – 1.500.  Kanskje årsaken er at vi i 1994 stort sett kjøpte cd, og at det var gammeldags å spille LP-plater.


                                                                                                                

NÅ ER BEGERET NÅDD (1999)



Når man ser alt hva Sunde jobba med i åra rudt årtusenskiftet, så er det nesten utrolig at han rakk å gi ut et album.  Men innimellom visebøker, revyer, turneer og jobben som direktør i eget plateselskap så klarer Sunde å få en og annen tekst ned på papiret.
Personlig har jeg en av min favoritter fra Sundes katalog nettopp på dette albumet, nemlig den fornøyelig visa 

«Datterdattera».

 For det var datterdattera til Seterseter
som fikk beri-beri nedi Baden-Baden
av ei kakadue som var koko,
nå har 'a bare en gammal jojo
og en billigbil som går på tvillinghjul
hu mista skjeen-skjeen midt i Herenveen,
spilte gongong i CC Cowboys
og hadde to nummer for store sko!

Så reiste datterdattera til Bali
å der traff 'a Boutros Boutros-Ghali,
de dansa can-can og tygde hubba-bubba
det ble haba-haba, det ble juba-juba!
Helt til Boutros Boutros-Ghali så ut som
et bilde av Salvador Dali,
de sykla 2 og 2 på hver sin tandem men da
datt datterdattera ta!!

De stanga butt i butt med Putti Plutti Pott
for Boutros Boutros var en ekte hottentott,
og så sa datterdattera til Seterseter
slike puppelupper løper gutter etter...
Vi har purken etter oss, ropte Boutros Boutros
Ja da går vi og setter oss, Boutros,
eller så tar de og putter oss rett inn på første fly hjem,
ropte dattera da,
men ikke pokker om de kom seg hjem, de kom til bogota!
og hvis ikke Boutros Boutros hadde fridd til datterdattera da
så hadde ikke datterdattera hatt det verken bedre eller verre
enn hun hadde det idag
Nei...
Hvis ikke Boutros Boutros hadde fridd til datterdattera da
så hadde ikke datterdattera hatt det verken bedre eller verre
enn hun hadde det idag!

SÅNN!

Fra:  https://www.letssingit.com/%C3%B8ystein-sunde-lyrics-datterdattera-z8855l6
LetsSingIt - The Internet Lyrics Database


Her skal du jaggu holde tunga rett i munnen, eller tunga i rette munnen som Sunde (kanskje) ville sagt.
Ellers inneholder dette albumet en sang et kjent problem.  Ja, jeg tenker på «Sokka mine». Som beinamputert trenger jeg bare en sokk, og slipper derfor unna dette store hverdagsproblemet.  Noen fordeler skal man ha.
Albumet ble spilt inn i Fagerborg Studio mellom 1997 og 1999, og i Masterlink Studios i Nashville, april 1998.    Produsent var Sunde selv.
Om ikke jeg tar feil, så ble ikke dette albumet utgitt på vinyl før i 2017.
Totalt salgstall var 55.000.                                                                                                                                                                                                                                                                                                 



SÅNN ER’E BARE ( 2005)



Dette albumet ble innspilt for Spinner Records AS i Fagerborg Studio i Oslo og
MasterLink Studio i Nashville, 1997 - 2005. Så man kan si at i forhold til tidligere innspillinger hvor man  gjorde innspillingen unna på dager eller uker, så tok dette albumet litt lengre tid.
Men så er dette albumet litt annerledes enn tidligere utgitte plater.  Joda, vi får de vanlig Sunde-uttrykkene, som f.eks «Hest er best som pålegg», «sånn er’e bare» og «slaff i leffa»
Vi får også den uforglemmelige sangen om den «ubetydelige» fuglen «Boltitten».  Og det er ingen tullefugl.  Neida, det er en lofugl.  Et annet navn er fjello.
Vi ser også en annen side av Sunde på dette albumet gjennom teksten «Ute var det sol».  Alle som har mistet noen kjenner seg igjen i Sundes tekst.  Dette at din egen tilværelse er kaotisk, men verden utenfor ikke synes å ha merket noen ting. Dette er en nydelig tekst om tapet av, og minner om en far.
I årene etter årtusenskiftet fortsatte Sundes suksess med revyer og turne.  Han samarbeidet med andre artister som f.eks. Halvdan Sivertsen, både i og utenfor Gitarkameratene.
Han satte opp et show med samme tittel som dette albumet.  Showet ble en kjempesuksess med hele 340 forestillinger over hele landet.
Jeg er langt på vei enig med artisten om at vår tid med stadige kontroller fra absolutt alle hold, så er Sundes «Aftenbønn» absolutt på sin plass.



MEGET I SLØYD (2008)



Denne plata ble, som vanlig, innspilt i Fagerborg Studio, Oslo 2006 – 2008.
Man blir litt forvirret av at tittelen på forrige album «Sånn er’e bare» også er tittelen på dette albumets første låt.
Sunde hadde lenge gått med en drøm.  Han startet sin karriere med bandet «Christiania Fusel & Blaagress».  Det hadde nå gått 40 år, men Sundes hjerte var lå bluegrass nært.  Derfor trommet han sammen et rent bluegrassband.  Så vidt jeg vet så har de spilt samen til dags dato.  Jeg hadde gleden å se og høre Sunde + Meget i Sløyd her i Brønnøysund i september 2017.
For en energi og spilleglede. Og for et tempo.  Jeg begriper ikke at Øystein klarer å få tunga til å slå mens han gir oss alle disse rappkjeftede tekstene vi etter hvert kjenner så godt. 

Om du skulle få muligheten til å oppleve Sunde og Meget i Sløyd på en scene nær deg, og løp og kjøp billetter.  Du vil ikke angre.

Musikere til dette albumet var:
"Knerten" Kamfjord - bass
Terje Kinn - banjo, kor
Øystein Fosshagen - fele og litt mandolin
Stein Bull-Hansen - mandolin og gitar
Knut Hem - dobro og litt trommer
Øystein Sunde - ak. gitar og el. Gitar
Disse er både da og senere blitt kalt for «Meget i sløyd», og har stort sett vart Sundes backingband siden.
Ekstrahjelp på sløydsalen på denne innspillingen var:
Stian Carstensen - trekkspill
Bjørn Holm - kor og bass på "Han hadde båt"





BESTEFAR (2016)



Dette albumet skrev jeg et blogginnlegg om da jeg kjøpte LP’en i november/
Du kan lese innlegget mitt her.
På denne skiva får vi både bossanova, rock og bluegrass. 
Forut for denne plata sies det at Sunde prøvde ut en del tekster på publikum.  Jeg har vært til stede på et par av de konsertene hvor dette har forgått.  Begge i Mosjøen. Der hadde han en avdeling han kalte «Ymse».   Den ene konserten var med Sunde alene, mens han i den andre hadde med seg Ingrid Bjørnov.  Jeg husker spesielt da jeg hørte teksten til låta «Dødsbo» for første gang.  Jeg hadde da vært gjennom noe lignende på privaten, og takket være Sunde kunne jeg se det komiske i hele situasjonen.
Når man ser Sunde som nå har fyllt 70år, så slår deg meg at syttiåringene må da være yngre nå for tida.  Da jeg var ung var jo førtiåringene gamle, og syttiåringene eldgamle.  Men det betyr bare at vi sannsynligvis kan se og høre mye mer til og fra musikeren, showmannen og bestefaren Øystein Sunde i årene som kommer.




SANGER SOM IKKE RAKK TOGET (2018)



Alle samlebokser med respekt for seg selv pleier å inneholde et bonusalbum fyllt opp med sanger som ikke tidligere er utgitt.  Selvfølgelig finnes det en slik LP i denne boksen.

LP’’en inneholder låter som vi som har opplevd Sunde «i levende live» på en scene har hørt en gang, … eler fjorten. 
Her får vi disse låtene:

Side 1:
«Badinerie»/«Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint» (Johann Sebastian Bach – n.t. Øystein Sunde/Øystein Sunde)
Opptak fra 70-års jubileumsforestilling, Oslo Spectrum, 1.april 2017
«Johnny B Goode på sjukehjem»(Johnny B. Goode av Chuck Berry)  Første versjon.  Fikk ikke være med på «Bestefar» -toget.
«Hawaiisk krigssang»(«Hawaiian War Chant» av Noble-Freed-Leleiohoku) Christiania Fusel & Blaagress i opptak fra 1968.
«Flyver'n» (instrumental)(Øystein Sunde) Instrumenta som ikke rakk «Sånn er’e bare» utgivelsen
«Ferietips»(Øystein Sunde) Dette er B-siden av «Valdresmarsj», lagt ved som ensidig singel i «Øystein Sundes Beste» 1978.
«Ambassanova»(Øystein Sunde) Spillt inn for 2.utgave av «Sundes 40 Beste», 1990.
«Tordivelen og flua»(Trad. arr. Øystein Sunde og Meget i Sløyd) Innspilt i 2014.  Rak ikke «Bestefar»-toget i 2016.
«Kjøreturen»(Thorbjørn Egner-Christian Hartmann)
Sunget inn på bestefar Olaf Sundes Tandberg 2 båndopptager, på Kongsvinger 1956.
«Super-SS-Rally-GT-Hardtop-Sprint-Coupé»(Øystein Sunde – svensk tekst: Åke Strömmer)
Svensk versjon 1973.

Side 2:
«Gammal Amazon»(Øystein Sunde)Nyinnspilling til 2.utgave av ”Sundes 40 Beste»
«Pengegaloppen»(Vidar Sandbeck)Velvilling lånt ut fra Vidar Sandbeck-prosjektet «Gull i fra grønne skoger» fra 2003.
«FBI»Peter Gormley) B-side på «Snøfreser’n» og bonusspor på «Sundes 40 Beste». Sjekk musikere på denne låta: Johnny Sareussen, bass, Knut Hem, trommer, Terje Rypdal, elgitar, Svein Finjarn, elgitar, Freddy Lindquist, elgitar, Øystein Sunde, elgitar
«Bobilen» foran» (Øystein Sunde) Skrevet til forestillingen «Øystein Sunde og vel så det» i 2002.  Rakk ikke «Sånn er’e bare» i 2005.
«Julekalenderen» (Øystein Sunde)  Digitalsingle, sluppet før jul 2014.  Fikk ikke være med på «Bestfar»
Bonusspor:
«Johnny B Goode på sjukehjem» Aller siste sang fra Oslo Spectrum 1.april 2017.  Alle på scenen, kort lunte.  Førstemann ferdig. Tre, firr, rølp, rølp, rølp.  
Og takk for i kveld.

Ja, nå sier jeg også takk for i kveld, og takk til Øystein Sunde for all latter og musikk, - hittil.