LONGYEAR: SORT VINTER EVIG SOL

Ble nysgjerrig da jeg leste litt om denne utgivelsen.      «Visepop» ???   - Jaggu lenge siden jeg har hørt det ordet. 

Satte meg umiddelbart tilbake til syttitallets viseklubber med Lillebjørn Nilsens gitarbok. Og ja – sangeren er ikke så ulik Mr Nilsen.  

Låtene er lettbeinte, og smyger seg inntil, uten å være innpåsliten. Etter en stund er det akkurat sånn det skal være.  Trygt og godt. Slå av taklampa, tenn noen telys, sprett gjerne ei flaske med noe rødt i, slapp av og nyt.  Tror du vil like dette.  (2012)