Ja, jeg vet … Jeg er litt redd for norsk køntri. Er redd for
at det skal bli litt klisjépreget, men dårlig språk og nasal sang. Og der sitter jeg, like flau som når jeg ser
Fleksnes på TV. Derfor har jeg styrt unna det meste av norsk køntri.
Men så leste jeg at en plateanmelder jeg han
stor sans for, antydet at denne dama kunne minne om Alison Krauss. Og
nysgjerrig som jeg er så måtte jeg sjekke.
Takk og lov for Wimp. Uten denne tjenesten ville jeg ikke stiftet bekjentskap med denne damen.
Jeg ville aldri ha kjøpt plata, grunnet manglende
kunnskap. Jeg ville ha dytta både plata
og artisten godt inni den norske, litt flaue køntribåsen for så aldri ta den
fram igjen.
I blant er det herlig å ta
feil. Jeg fikk noen av mine fordommer
rett i fleisen her. Dama kan synge. Det er slett ikke flaut å høre på. Tekstene glir lett, og handler om det de skal
handle om. Nå skal det i
rettferdighetens navn sies at artisten er halvt amerikansk. Hun har med seg et stjernelag av musikere. Bl.a.
en gitarist fra Motorpsycho. Det må bare bli såååå braaa. (2012)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar