Haugesund 1988.
Bandet « The Colors turned red» har våknet til strålende kritikker etter at de har gitt ut sitt første album.
"Den beste norske på engelsk"
"De spiser a-ha til frokost"
«The Colors har verden for sine føtter».
Ja, dette var noen av musikkjournalistenes begeistrede utsagn. Men albumet solgte kun ca 4.500. Noe som var milevis unna bandets forventninger.. Piffen ble borte, og etter 6 mnd, var bandet historie.
Jeg hadde aldri hørt om dette bandet. Men som den uhelbredelige samleren jeg er, så kjøpte jeg plata deres for en tjuekroning på QXL for et par uker siden. Jeg fikk plata i posten en tirsdag. Den ble satt i hylle sammen med noen tusen andre LP'er. Skiva så ikke så veldig spennende ut, så jeg tenkte jeg fikk spille den en annen dag. Nå skal det innrømmes at åttitallsmusikk er langt fra det beste jeg vet.
Men tilfeldighetene gjorde at akkurat denne tirsdagen var dette bandet gjester i mitt favoritt radioprogram Herreavdelingen. De kunne fortelle at i forbindelse med 25års jubileet for utgivelsen av sitt album, så hadde de nå sluppet en remastret utgave på rød vinyl.
Bestilling ble sendt Platekompaniet umiddelbart.
I dag dumpet den nye skiva ned i postkassa. Vinylen er rød, coveret er oppgradert til et flott utbrettscover, og det beste av alt – det ligger ved en CD. Det liker jeg. Da kan jeg spare LP'en litt.
Akkurat nå snurrer 2013 utgaven på platespilleren. Jeg har sagt det før: Jeg er ingen lydfreak. Så jeg kan ikke si så mye om hvor mye remastringen har gjort med originalen. Men det låter bra – i mine ører.
Dette er lettbeint popmusikk, nærmere sekstitallet enn åttitallet (heldigvis). Musikken er gitarbasert. Jeg hører litt Henning Kvitnes, en smule Bruce Springsteen, noe Byrds, mere Shadows, og mye Beatles. Alt dette has oppi ei gryte og røres godt om. Til slutt krydrer vi med det norske bandet Firebeats og pynter med David Bowie.
Resultatet er The Colors turned red. Et band som burde hatt en mye større plass i norsk pophistorie. Men kanskje denne nyutgivelsen kan gi dem plassen de fortjener.Musikkblogg. Bokblogg. Filmblogg. Altså: - en blogg om musikk, bøker , film, TV-serier og mine minner fra en ikke alt for fjern fortid.
Du finner også en del brukt vinyl til salgs under etiketten "SALG brukt VINYL".
lørdag 13. april 2013
THE COLORS TURNED RED
Haugesund 1988.
Bandet « The Colors turned red» har våknet til strålende kritikker etter at de har gitt ut sitt første album.
"Den beste norske på engelsk"
"De spiser a-ha til frokost"
«The Colors har verden for sine føtter».
Ja, dette var noen av musikkjournalistenes begeistrede utsagn. Men albumet solgte kun ca 4.500. Noe som var milevis unna bandets forventninger.. Piffen ble borte, og etter 6 mnd, var bandet historie.
Jeg hadde aldri hørt om dette bandet. Men som den uhelbredelige samleren jeg er, så kjøpte jeg plata deres for en tjuekroning på QXL for et par uker siden. Jeg fikk plata i posten en tirsdag. Den ble satt i hylle sammen med noen tusen andre LP'er. Skiva så ikke så veldig spennende ut, så jeg tenkte jeg fikk spille den en annen dag. Nå skal det innrømmes at åttitallsmusikk er langt fra det beste jeg vet.
Men tilfeldighetene gjorde at akkurat denne tirsdagen var dette bandet gjester i mitt favoritt radioprogram Herreavdelingen. De kunne fortelle at i forbindelse med 25års jubileet for utgivelsen av sitt album, så hadde de nå sluppet en remastret utgave på rød vinyl.
Bestilling ble sendt Platekompaniet umiddelbart.
I dag dumpet den nye skiva ned i postkassa. Vinylen er rød, coveret er oppgradert til et flott utbrettscover, og det beste av alt – det ligger ved en CD. Det liker jeg. Da kan jeg spare LP'en litt.
Akkurat nå snurrer 2013 utgaven på platespilleren. Jeg har sagt det før: Jeg er ingen lydfreak. Så jeg kan ikke si så mye om hvor mye remastringen har gjort med originalen. Men det låter bra – i mine ører.
Dette er lettbeint popmusikk, nærmere sekstitallet enn åttitallet (heldigvis). Musikken er gitarbasert. Jeg hører litt Henning Kvitnes, en smule Bruce Springsteen, noe Byrds, mere Shadows, og mye Beatles. Alt dette has oppi ei gryte og røres godt om. Til slutt krydrer vi med det norske bandet Firebeats og pynter med David Bowie.
Resultatet er The Colors turned red. Et band som burde hatt en mye større plass i norsk pophistorie. Men kanskje denne nyutgivelsen kan gi dem plassen de fortjener.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar