JO NESBØ – POLITI.

Forlagets omtale:
"Politi" - en Harry Hole-roman. Flere politimenn blir funnet drept på åsteder for gamle, uoppklarte drap som de selv har vært med på å etterforske. Drapene er ekstremt brutale og bestialske. Politiet står uten spor og mangler i tillegg sin beste etterforsker. På et sykehus ligger en hardt skadet mann i koma. Rommet bevoktes av politiet, og ingen får vite hva den mystiske pasienten heter. Samtidig blir politimenn funnet drept på åsteder for gamle, uoppklarte drap. Politiet står uten spor og mangler i tillegg sin beste etterforsker. På sykehuset viser pasienten tegn til å komme til bevissthet. Gjør deg klar til en rystende ferd gjennom Oslos gater og Harrys univers.

Min kommentar:

Hvor er Harry?

Forrige bok avsluttet noe usikkert for antihelten Harry Hole. Jeg har derfor gledet meg til å få svar på hva som egentlig skjedde med Harry.

Men Jo Nesbø kan dette med å holde folk på pinebenken. Det tar en stund før vi får et endelig svar. Men jeg skal ikke bruke dette mot forfatteren. Nok en gang leverer han en knallgod krim. En “pageturner” som det heter på “nynorsk”.

Jeg kjenner til at det har vært kritikk mot Nesbøs bøker I forhold til at de har vært for voldelige. Enkelte kritikere har stilt spørsmålet “Er det nødvendig med så mye vold?”

Via media var jeg forberedt på at denne boka ikke skulle være så rå som de foregående. Nå ja, jeg vet ikke jeg. Når ansiktshuden blir revet av mens offeret fremdeles er I live, så er det vel egentlig mer enn sånn passe rått. Men vi tåler det vel. Jeg har ikke tenkt over at volden I disse bøkene er for rå. Det er rått å drepe mennesker. Og dette er en krimbok hvor folk drepes. Og for å si det rett ut: Det er jo kjedelig om alle skal drepes på samme måte . 

Særlig spennende blir det jo når et av drapene skjer i Wyllerløypa i Sørkedalen 

Og som vanlig, så inneholder også denne Nesbø-boka en læresetning.

"... det er kjærligheten, ikke hatet, som gjør at du er villig til å gjøre hva som helst ..."

eg sier som en kritiker I en løssalgsavis “Terningen har ikke nok øyne når man skal vurdere denne boka”. Kritikerne har tatt bølgen, og jeg henger meg på.