søndag 4. august 2013

JO NESBØ – FLAGGERMUSMANNEN





Forlagets omtale:
Harry Hole står i passkontrollen i Sydney med sitt spesialvisum som forteller at han er norsk politimann. Oppdraget er i utgangspunktet enkelt: å bistå det australske politiet i etterforskningen av mordet på en kvinnelig, norsk B-kjendis. På flyplassen blir han møtt av en australsk kollega, aboriginen Andrew Kensington, og han guider Harry Hole rundt i det moderne Australia. De beveger seg på samfunnets vrangside blant horer og halliker, transvestitter, klovner og pushere, og i denne skyggeverdenen aner Harry Hole etter hvert konturene av et spill hvor han selv ufrivillig blir tildelt en viktig rolle. "Flaggermusmannen" handler om den blinde nattejakten på en morder hvor svake ekko synes å være alt man har å navigere etter. "Flaggermusmannen" er Jo Nesbøs debutbok. 


Min kommentar:
Etter å ha lest Nesbøs nye bok “Politi”, bestemte jeg meg for å lese alle hans krimbøker på nytt.
Flaggermusmannen er hans første bok. Vi blir kjent med Harry Hole, som iføge forfatteren ble født på et fly til Australia. Nesbø har alltid vært glad I å skrie, og som ungdom skrev han mange stiler og fortellinger I krimsjangeren. Men noen planer om å skrive en roman hadde han ikke før han dro til Australia for å besøke en venn. Denne vennen så nok ikke mye til sin gjest. Etter at han hadde fått ideen til Harry Hole, så skrev han opptil 18 timer døgnet. Det gikk også mye tid til research. Vel hjemme I Norge sendte han sitt manus til en forlag, mest for å høre om dette er en ide det kunne jobbes videre med. Ifølge Nesbø selv ble han ganske overrasket da forlaget bekreftet at”dette trykker vi”. Nesbø syntes nesten det hele hadde vært noe lettvindt, og forlangte manuskriptet I retur, for å jobbe litt videre med det, før det endelig gikk I trykken.

Harry Hole er vel ikke helt enestående. Vi har sett mange lignende typer I diverse bøker, filmer og TV-serier. Men vi lar oss sjarmere av disse alkoholiserte, uortodokse, egenrådige og til tider selvsikre kvinneedleggere. I tillegge er faktisk Harry ganske så harry til tider.

For en leser som meg, som knapt nok har vært utenfor landets grenser så er det spennende at handlingen er lagt til Australia. Særlig ettersom Nesbø gir oss en liten leksjon I landets kultur og tipser oss om steder vi bør besøke om vi reiser “downunder”. Det er tydelig viktig for han å gi oss et innblikk I konflikten mellom Australias urbefolkning og australierne.
Jeg leste boka da den kom ut I 1997. Husker at jeg lot meg begeistre av Jo Nesbøs enkle språk og formuleringer. Enkle I den forstand at språket går rett hjem hos oss som lesere.
Når jeg så nå leser boka ca 16 ær etter, så merker jeg at det har gått noen år. Jo Nesbø har skrevet mange bøker om Harry Hole, og jeg har lest massevis av bøker. En kan vel si at både Nesbø, Hole og undertegnede har utviklet seg. Men bevares; Flaggermusmannen er fremdeles spennende nok og lesbar. Det var faktisk veldig hyggelig å treffe igjen en yngre utgave av Harry Hole. Ja, jeg følte meg faktisk noe yngre selv også. Hadde noe av den samme følelsen som når jeg hører på musikk fra min ungdomstid, eller er på konsert med noen av mine undomsidoler. Og det er en god følelse.
Det er altså flere grunner til å lese Flaggermusmannen på nytt, eller for første gang.


Terningkast: 3



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar