Regi: Bent
Hamer
Vi møter Matt Dillon som Hank. Han får sparken for gudvet-hvilken-gang
og sjekker inn på et billig hotell. Han drikker og skriver. Romaner, essays og
poesi kommer ut i et forbausende tempo. Hans manus sendes inn til forlag og
magasiner like raskt som de refuseres. Hank har hatt mange kvinner, men det er
noe spesielt med Jan (Lili Taylor). De deler samme begeistring for rus. Rundt
Hank og Jans turbulente liv på skyggesiden av det amerikanske samfunnet,
sirkler utallige alkoholikere, horer og smågamblere.
Slik begynner Factotum, en svart komedie om forfatterens utsvevende liv – og ustyrlige men ømme forhold til Jan. Hank Chinaski er en "factotum", en altmuligmann eller løsarbeider som tar de strøjobbene han kommer over, jobber som ikke kommer i for stor konflikt med hans virkelige interesser: Drikking, knulling, gambling og skriving.
Slik begynner Factotum, en svart komedie om forfatterens utsvevende liv – og ustyrlige men ømme forhold til Jan. Hank Chinaski er en "factotum", en altmuligmann eller løsarbeider som tar de strøjobbene han kommer over, jobber som ikke kommer i for stor konflikt med hans virkelige interesser: Drikking, knulling, gambling og skriving.
Min kommentar:
En for meg, totalt ukjent film. Det var regissøren Bent Hamer, som
vekket min nysgjerrighet. Har sett noen
av hans tidligere filmer, Eggs, Salmer fra kjøkkenet, O’Horten og Hjem til jul. Jeg har likt disse filmene, så derfor startet
jeg min egen høyst private fremvisning i selskap med Matt Dillon. For det er nemlig selveste Matt Dillon som
har hovedrollen i denne noe ukjente «norske» filmen. Han får imidlertid god hjelp av Lili Taylor.
Som de andre Hamer filmene jeg har sett, er også dene relativt
dyster. Hovedpersonen Hanks tilværelse
er mørk, dyster og håpløs. Alkoholtåka henger tett over hans liv, og hans sikt
og selvinnsikt er relativt begrenset.
Sitat fra filmen: « Vi behøver ikke kjærlighet, vi behøver
suksess». Og i Hanks liv er nok dette
sannheten. Dette blir en film uten håp.
Terningkast: 3. Halvparten av poengene går til regissøren
Hamer. Ett poeng går til Matt Dillon, og
det siste halve poenget går til Kristin Asbjørnsens, hennes musikk som følger
deler av filmer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar