ISDRAGEN.

Mik (11) er en litt annerledes gutt med store ører og en livlig fantasi. Han hater hunder, men elsker hardrock, storebroren og hvaler. Miks pappa er trommeslager i et rockeband og sliter med å holde hodet over vannet. En dag kommer derfor sosialtjenesten og sier at Mik må flytte til sin tante i Norrland.

Når Mik kommer dit vil han først bare reise derfra, men langsomt finner han seg til rette. Han får nye venner, forelsker seg for første gang og kidnapper katter. Livet smiler til Mick helt til barnevernet brått kjører ham til sin kjipe, nye fosterfamilie - som attpåtil driver en kennel! Mik holder ikke ut og bestemmer seg for å flykte …

Min kommentar:

Ikke så ofte jeg ser en barnefilm.   For en gangs skyld leste jeg ikke coverteksten før jeg startet filmen, og «takk for det», for ellers hadde jeg nok valgt denne bort. 

Dette er en varm og litt trist film om barns evne til å flykte inn i sin fantsiverden, særlig når virkeligheten blir vel komplisert. Det er noe som minner om Anne Kat Vestlys figurer i hovedpersonen.  Jeg blir ufattelig glad i gutten med de store ørene 

P.S:  Jeg er heller ikke så veldig glad i hunder.

Terningkast:   4