HENNING MANKELL – MINNET OM EN SKITTEN ENGEL

Forlagets omtale:
En roman om den svenske kvinnen Hanna Maria Lundmark som på begynnelsen av 1900-tallet ble eier av en av de største bordellene i hovedstaden i Mosambik. Februar 1905. Den svenske kvinnen Hanna Maria Lundmark står ved rekken på skipet Lovisa av Hernö og ser sin døde ektefelle, styrmannen Lars Johan Jakob Antonius Lundmark, bli senket i havet. Hun minnes sin fars siste ord: «En fattig engel. Det er hva du er.» Ett år senere heter hun Hanna Vaz og er blitt eier av en av de største bordellene i Mosambik. Plutselig har hun fått en maktposisjon, og fra å ha vært en fattig engel er hun blitt den skitne engelen. Noen år senere forsvinner hun sporløst ut av historien. Boken er skrevet på grunnlag av det lille man vet om Hanna Maria Lundmark, slik forfatteren ser henne, i en tid da man ikke stilte spørsmål ved kolonialismen og den hvite rasens overlegenhet. Men også en tid da kvinnenes, ikke minst de svarte kvinnenes. situasjon var noe ganske annet enn i dag.

Min kommentar: Henning Mankell kan mer enn å skrive krim.  Her i Norge kjenner vi hans best som skaperen av Kurt Wallander.  Personlig synes jeg at han har gått litt på tomgang i de seneste bøkene om nittitallets krimhelt fra Ystad.  Nå har vi forflyttet oss til Afrika, et kontinent som Mankell kjenner svært godt.

Historien er spunnet over en «tynn tråd fra virkeligheten».  Men mer skal det ikke til, for at Mankell klarer å skrive en historie på esten 350 sider.  Historien er spennende.  Hovedpersonen foretar en gedigen klassereise, fra å befinne seg på det absolutte nederste trinn i Sverige til å ha klatret opp til et av de øvre trinn i Mosambik. Vi observerer forandringen som skjer med Hanna Maria, både personlig og hennes forhold til omgivelsene.  Boka er svært lettlest. Persongalleriet er relativt forutsigbart, litt for lite spennende etter min smak.  Mulig dette henger sammen med at jeg føler at vi ikke blir skikkelig kjent med personene, bortsatt fra hovedpersonen.  Mange av dem dør etter noen få sider, mens andre bare er innom historien uten å ha noen betydning for handlingen.  Det finnes personer der som kunne blitt interessante om vi hadde fått mulighet til å blitt bedre kjent med dem.

Kanskje jeg hadde for høye forventninger, ettersom forfatteren er selveste Henning Mankell.  Men her skuffer han litt.  Språket er litt enkelt og noen episoder blir fremstilt nærmest overtydelig.  Ligger nesten på grensen til at man føler at leseren blir undervurdert.  Men for all del ….. Det kan være oversettelsen.

Jeg har også fundert på at Mankell mener at dette er en viktig historie som er svært viktig for han å få fortalt på en slik måte at jeg som leser forstår alt.   Kan dette være årsaken til at han overforklarer litt?

Jeg lurer litt på hvordan vi hadde tatt imot denne boka om Mankell hadde skrevet under psevdonym. Mulig at forfatteren og forventningene til han forstyrrer litt her.  Føler nesten at jeg må unnskylde meg for at jeg ikke kan dele ut toppkarakter til denne boka.

Terningkast: 3.  Velskrevet, lettlest, original historie, men jeg savner likevel at boka «fanger meg».

Men det er et ideelt bokvalg om du vil lese «noe helt annet».