 |
|
PHILIPS, 6317 023, 1974
|
Fra wikipedia.no:
Tobben & Ero var en norsk viseduo
fra Tromsø. Duoen bestod av Torbjørn Willassen (1949–2008) og Jan Ero Olsen
(1946–). I det musikalske landskapet kan Tobben & Ero karakteriseres som
Norges svar på Simon & Garfunkel, mens de på den lyriske siden står i en klasse
for seg. Duoen søkte til gamle mestere for å finne tekster de kunne sette
melodier til, og skapte musikkhistorie med et knippe plater som alle regnes for
å være norske klassikere.
Som sine bysbarn, The Pussycats, ville Tobben
& Ero prøve lykken i Sverige.
I løpet av tiden i Sverige ble Tobben &
Ero kjent med hele den svenske viseeliten,
Cornelis Vreeswijk var selvsagt blant dem, og han inviterte dem med i et
radioshow som også ble utgitt på plate i 1970. Her fremførte Tobben & Ero
«Anne Knutsdotter». Vennskapet med Vreeswijk skulle resultere i flere samarbeid
på 70- og 80-tallet.
Men gutta fikk hjemlengsel, og dro tilbake
til Tromsø. Da løsnet det for alvor, -
mye takket være Oluf. Han fikk dem med
på et TV-show. Interessen økte. Men gutta måtte til Oslo. Som sagt så gjort. Men gitarene på ryggen, haiket de sørover. De
fikk fort kontakt med eliten innen norsk musikkliv, og karrieren var sikret.
Min kommentar:
Den gang da, i 1974, syntes jeg Tobben &
Ero var litt sære. Men det varte bare en
liten periode. Mine venner syntes denne
duoen var enestående. Så her var det bare å skaffe seg plata. I tenårene er det viktig å ikke skille seg ut
på noe vis, heller ikke når det gjelder musikksmak. Og etter å ha lyttet gjennom plata noen
ganger, så oppdaget jeg at denne musikken ga meg noe helt anet enn det jeg
hittil hadde lytta til. Jeg lærte meg å
sette pris på denne litt rare duoen med de gamle tekstene. Jeg tror nok vi
følte oss litt ekstra intellektuelle der vi satt og lyttet, og tolket tekstene
av de gamle helter. Og så syntes vi det
var litt tøft med disse nye melodiene til de klassiske tekstene. Det var litt
rampete, en måte å protestere på, - som vi ungdommene digga.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar