"Fra Platekompaniet:"
Etter et vellykket tiårsjubileum i 2013 - med livealbum, konsert-DVD og
solide anmeldelser - gikk Ni Liv fra Telemark i studio hos Kai Andersen i
Halden. Der spilte de inn sitt femte studioalbum, Leva Meg Opp. Albumet
inneholder 10 friske låter med tekster fra frontfigur Jon Solbergs penn, og med
musikk av Solberg, gitarist Jan Birger Akerhaugen og bassist Knut Olav Sandvik.
Som vanlig er musikken produsert og arrangert av bandet selv og mikset av Kyrre
Fritzner.
All musikken på Leva Meg Opp er innspilt samtidig, men studioet er større enn før, lydkildene er separert (forsterkere og instrumenter er plassert i ulike rom) og det er gjort instrument- og vokalpålegg på låtene som trengte det. Maria Moe fra Fredrikstad synger duett med Solberg på "Kastanjehår", og to låter har fått utvidet lydbilde med blåserrekke (saksofon, trompet og trombone). Denne gangen er Ni Livs tekstforfatter i større grad en rockepoet som skriver om de store tinga: Om kampen for å leve, om kjærligheten, om døden. Og om å tørre å drømme stort.
All musikken på Leva Meg Opp er innspilt samtidig, men studioet er større enn før, lydkildene er separert (forsterkere og instrumenter er plassert i ulike rom) og det er gjort instrument- og vokalpålegg på låtene som trengte det. Maria Moe fra Fredrikstad synger duett med Solberg på "Kastanjehår", og to låter har fått utvidet lydbilde med blåserrekke (saksofon, trompet og trombone). Denne gangen er Ni Livs tekstforfatter i større grad en rockepoet som skriver om de store tinga: Om kampen for å leve, om kjærligheten, om døden. Og om å tørre å drømme stort.
Min kommentar:
Nok et band som synger på dialekt, og det kler dem. Jeg synes det er stas
at det er flere og flere band nå våger seg på sitt mål. Det gir frodige tekster hvor budskapet når
«rett hjem». De bærer et budskap om bygdefolkets trass.
Men det blir litt komisk når det
er trykket oversettelse av «Telemarksgloser».
Jeg tør å påstå at de som lytter til denne musikken, vil forstå hvert
eneste ord selv om man ikke har adresse Telemark. Jeg tror ikke at oversettelsen er nødvendig rett og slett fordi «fiffen» bryr seg ikke, - men det
er flott om jeg tar feil.
Bandet har blitt kalt «Hellbillies' lillebrødre» . Men denne plata er beviset på at de trygt kan
stå på egne bein.
Musikken preges av en lystig fele.
Ikke så rart ettersom det nettopp
i Bø man finner flere av de beste folkemusikerne i Norge. Derfor har gruppas
musikk sterke røtter i folkemusikken.
Men det er sant som de selv sier i den ene teksten «Fra Telemark til Tennessee», for deres
musikk er virkelig inspirert av flere stilarter.
Og så en ting til som er viktig for oss vinylsamlere: Skiva har et flott
utbrettscover med tekster på selve plateposen. "VERRY GUUD"!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar