NY VINYL I POSTKASSA: ÅGE ALEKSANDERSEN & SAMBANDET – SUKKER OG SALT.

2014. WARNER MUSIC. 5054196204020

Fra platekompaniet.no:

Sukker Og Salt inneholder ti nye låter fra nasjonalskald Åge Aleksandersen og hans samband. Den drivende gode singlen "Veien hjem", med bidrag fra Henning Kvitnes og Violet Road, bærer bud om noe stort - og i tillegg har gjengen med seg gjestene Kari Rueslåtten (på låta "Kjæresten min") og Dalakopa (på "Kveldsol").
Albumet ble innspilt i Øra studio som ligger i tredje etasje i selveste tårnet til Åge, ved dampskipkaia i Trondheim. Åge har selv produsert albumet. 

Min kommentar:

Jeg har lest et sted at dette albumet er som Åges eget liv, -høye fjell og dype daler. Jeg kan forstå sammenligningen.

For meg så fremstår dette som et svært nært og personlig album. Åge inviterer oss med på party i platas første spor. I selskap med Violet Road og Henning Kvitnet tar han oss med på en heidundrende fest, hvor det oser av spilleglede og høy partyfaktor. Når vi så er passe varme i trøya, så tar Åge ordet: - Han har noe på hjertet. Først tar han for seg det aller viktigste – kjærligheten, eller for å være mer presis, - den livslange kjærligheten. Her får han hjelp av Kari Rueslåtten. Og vi vet fra før at Åges duetter slår an. Tenk bare på de han han fremfør med bl.a. Lynni Treekrem og Anne Grethe Preus. Neste låt blir nesten litt morsom akkurat i år da Trøndelag/Nordland har hatt tidenes sommer, akkupagnert av Åges betraktninger om en vanlig norsk sommer. Skivebom tekstmessig i år. Men vi kan kanskje takke Åge for årets sommer......

Ved hjelp av «Dalakopa» gir Åge oss nok en låt med høy allsangfaktor når de sammen drar i gang låta «Kveldsol». En enkel sang hvor Åge synger om å se seg tilbake. Den virker som oom han er rimelig tilfreds.

Men så – i neste låt «Kari og Knut» så sparker Åge til de som måtte føle seg truffet. Her tar han et politisk og allment oppgjør med dagen innvandringssituasjon i Norge, men han trekker paralleller til Norges utvandring til Amerika den gang det var nødvendig for mange.

B-siden åpner med nok en kjærlighetssang, - til kona, familien og hjemstedet. Der vi andre sier «Borte bra, hjemme best», klarer Åge å fortelle oss dette i flotte vendinger som den poet han er.

Albumets lengte låt, «Svarttrosten» er 7 minutter lang. Altså godt over normal singellengde og vanlig spilletid i radio. Jeg mistenker Åge for å ha gjort denne låten s lang for å få oss til å stoppe opp å tenke litt. Det er ikke tvil om hva han skriver om:

«Mange vakre lys

på himmelen et sted

77 på den 22.natt»

En sterk tekst og en vakker låt.

Vi gjør så et kvantesprang til neste melodi hvvor Åge gir oss en sensasjonell opplysning. Rockere blir også besteforeldre. - Tenk det. For førte år siden ble ungene i Namsos skremt av åge og hans kamerater i Prudence. Tror om Mina ville blitt skremt av bestefar Åge? Så følger det enkleste visdomsordet av dem alle, «Carpe Diem». Ja, Åge sier det selvfølgelig ikke rett ut. Han pakker det inn i vakre trønderske ord. Men jeg håper og tror det ar det han mener. Hvis ikke, har jeg nok misforstått mye.

Vi avslutter ved å gå tilbake til samme festen som åpningssporet bød på, men vi er litt klokere nå, og Åge varierer med å skru ned tempoet litt sånn på tampen av festen.

Personlig synes jeg dette er det beste albumet Åge har lagd på mange, mange år.

Om du hører albumet på Wimp, Itunes o.l.så får du 3 låter i tillegg.