Fra cdon.no:
En varm og personlig beretning om å se en av sine nærmeste forsvinne inn i den store glemselen. Da Cecilie Engers mor havner på sykehjem, hardt rammet av Alzheimer, blir barndomshjemmet tømt og solgt i løpet av en helg. Under opprydningen finner Cecilie morens sirlig nedtegnede lister over samtlige av familiens julegaver gjennom fire tiår. Gaver gitt og gaver fått, til og fra mennesker med svært forskjellige livsskjebner. Med listene som utgangspunkt skriver Enger sin egen families historie, fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Samtidig fortelles en annen historie. I løpet av de to årene Cecilie Enger skriver Mors gaver, viskes morens hukommelse og personlighet gradvis ut. Denne romanen er en fortelling om gaver, erindring, og om vår lengsel etter å holde tiden fast.
Min kommentar:
Kan en bok om julegaver innen en familie være noe spennenda
da, tenkte jeg. Men ettersom den lå på
bestselgerlista uke etter uke, så ble jeg nysgjerrig og fikk tak i boka. Skal
si jeg ble overrasket.
Dette er så slett
ikke kjedelig. Dette er en bok om vår nære historie, og glede, sorg og savn.
Det er en bok om å miste sine kjære. Det
er flere måter å miste noen på. Det kan
være en skilsmisse som fører til at barn ikke ser en av sine foreldre så ofte som de ønsker. Vi mister familiemedlemmer når de dør, men vi
mister dem også i forbindelse med sykdom.
I så måte er Alzheimer en brutal sykdom som rammer så altfor mange av
oss. Det spesielle med Alzheimer er at
vi fremdeles må forholde oss til den personen som har blitt rammet, selv om
denne har fått en helt ny personlighet, ja, kanskje vedkommende ikke kjenner
oss igjen lenger. Akkurat dette er nok den vanskeligste sorgen å
bearbeide. Det er komplisert å sørge
over en person som fremdeles er blant
oss.
Boken lar oss reflektere over dette med gaver. Er en gave kun
noe vi skal glede oss over. For min gen
del innrømmer jeg gjerne at en gave er selvfølgelig hyggelig, men den oppstår
også en forpliktelse i det øyeblikk du har revet av gavepapiret. Enkelte legger mer i gaver enn andre. Emnet
gaver er virkelig en gjenstand for dyptgående sosial forskning. Denne boken
priker litt i dette feltet, og vekker virkelig vår interesse.
Dette er en bok som gir leseren både latter og tårer, og for
min del var den et kjærkomment avbrekk fra krimlitteraturen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar