 |
| 2014. KAPPING. KAPPINGLPNO2TD12GULL |
Fra Platekompaniet.no:
27 år etter En Herre
Med Bart fra 1985 er Vazelina-grunnlegger, låtskriver, gitarist,
skuespiller, illustratør og Saab-entusiast Eldar Vågan tilbake med sitt tredje
soloalbum. På Leva Livet, Som Eldar I En
Elvis-film leverer han 16 låter om solnedganger, fjernkontroller,
grammofonstifter, biler og - selvfølgelig - totninger. Albumet, som ble
innspilt over en periode på to år med hjelp fra diverse kvalifiserte musikere,
er produsert av Vågan selv og inneholder blant annet singlene
"Sugemerke" og "Nybarbert begge to".
Min kommentar:
Dette albumet ble utgitt i 2012.
Jeg kjøpte det selvfølgelig da, og da det nå i 2014 ble utgitt på
gullfarget vinyl, så ble det nok en investering. Vinylen ligger i et flott utbrettscover, hvor
tekstene er trykket på innsiden av coveret.
Akkurat slik jeg vil ha det.
Musikken er typisk Eldar. Tekstene virket noe overdrevne "bygdeaktige", og
fremforalt sunget med et glimt i øyet.
I låta «Neonlys på Carl Johan» får vi vite at det virker være
umåtelig langt fra Toten til Oslo.
Stakkars denne karen i låt nr 3,side 1 som blir så forelsket i ei jente
som «er så styggfin bakfra, at hu alltid fekk viljan sin», at han blir nødt til
å flytte til hovedstaden som at dama skal få se solnedgang og neongang på
hovedstadens paradegate. Eldar legger litt alvor bak denne teksten.
Men humoren er tilbake i neste låt hvor han beretter om sin
kjære som bedriver noen heller maskuline interesser og gjøremål mens han er
utabygds. Han bør kanskje bli mistenksom når han hører lyder av barbermaskin,
sementblander og kappsag i bakgrunen hver gang han ringer hjem. Når så
boksehanskene og cowboystøvlene finnes i garderoben og Saab'en har fått ny
motor, Ja, - da bør en kanskje ikke være like godtroende lenger... Eller.....??
Eldar liker å spille rollen som bygdetulling på høyt
nivå. Men han har gjennom aller sine
prosjekter vist at han er så mye, mye mere.
Han er f.eks. en megen habil tegner og illustratør. Jeg skal ikke komme
inn på alt det Eldar har bedrevet her, men jeg konstaterer at undertegnede har
en felles interesse med Eldar. Nemlig interessen og lidenskapen for
vinylplater,eller grammofonplater, som Eldar ville sagt.
Her er noen linjer fra låta «En spiss millimeter
grammofonstift»
"En spiss millimeter grammofonstift, snudde oppned på alt inni
huggu mitt
En grå novemberdag i tre og søtti.
En spiss bitteliten diamant spiss tok å ommøblerte ælt inni
huggu mitt
Der barnesang og vers en gang hadde søtti."
Vedder på at det er flere enn meg som kjenner seg igjen her.
Til slutt blir vi presentert for mer eller mindre kjente
personer, Eldars egen Respatex Willer og Prøysens Ingebjørg.
Det er vel flere som av og til har kjent på følelsen av å
være litt «Respatex Willer». Man vil ut
i den store verden. Hjembygda blir for liten, stusslig og trang. Og man får ikke den oppmerksomheten man selv
syns man fortjener.
Alle bygder har en Respatex Willer, og om du leter litt finner
du helt sikkert ei Ingebjørg også.
Eldar vet hva han vil, og vi vet hva vi får. Ei god gammaldags plate, men kjent og kjært
materiale fra vår alles Eldar. Han
leverer et gjennomtenkt produkt som er fullstendig i Eldars ånd. Han har
planlagt alt ned til minste detalj. Tonene er kjente rockemelodier.
Vi kan danse både swing og tango.
Tekstene er i grenselandet mellom
viser og revy. Eldar har ikke den
største sangstemmen, men det gjør ingen ting.
Satiren blir nesten mere tydelig da.
Om du tar en titt på Wimps
«prikkbelastning» vil du se hvilken popularitet dette albumet har. Jeg kan ikke
huske å ha sett noe lignende for annet enn enkeltlåter, og her ser det ut som
om folk streamer hele albumet. Da
gjenstår det bare å håpe at det ikke blir bortimot 30 år før Eldar kommer med
sin neste plate.
Takk Eldar. Dette var
gull verdt. (ordspill til gullvinylen)
Det er herlig når artister står fram uten å ta seg selv så altfor
høytidelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar