VINYL FRA PLATEHYLLA: THE BIG WHEEL – SAME

1989. BIG RECORDS.  BRLP 001

Som samler av norsk musikk er jeg er ivrig bruker av nettauksjoner.  Etter hvert så får man noen favorittselgere.  En av mine befinner seg  Bergen. Jeg kjente lite til Bergens musikkskatt før jeg innledet dette forholdet med min vinylselger.  Min kunnskap begrenset seg til Grieg, Kyrkjebø, Eggum, Saft og Endresen, pluss en liten håndfull artister. Men min kontakt fra Bergen legger stadig ut nye plater med, for meg, totalt ukjente band. Gjennom årene har jeg kjøpt en del plater og oppdaget utallige nye band og artister.  Desverre har noen gått i glemmeboka, mens andre igjen holder på med musikk på ulike arenaer og nivåer.

Så tilbake til skiva som ligger på platetallerkenen min akkurat nå. - The Big Wheel fra Bergen. 

Et totalt ukjent band for meg. Et søk på google ga ikke så mange treff, men det ene som kom fram ledet meg til en av musikerne på skiva. 

Se hva vi kan lese om Sturle Andersen og utgivelsen The Big Wheel på sin Sturles hjemmeside www.sturleandersen.no:

"Sturle Andersen, gitarist, vokalist og låtskriver fra Bergen, skriver rootsbaserte sanger på norsk. Sturle har skrevet låter siden slutten av 70 tallet, og etter årevis med spillejobber, både med band og alene med gitaren, ble hans første soloalbum en realitet i 1997.

THE BIG WHEEL
Gitarbasert pop/rock – og denne gangen på engelsk. Tommelen ned fra plateselskapene igjen, men platen skulle ut samma faen. Cd-en var kommet, men vi mente den ikke ville få særlig rotfeste så vi ga den ut på vinyl(!). Vi hentet kassevis med tunge vinylplater på Linjegods, og erfarte etter hvert at det var jævlig vanskelig å bli kvitt disse platene. Jeg tror ikke vi traff helt i tiden med den litt rufsete gitarmusikken vår – kritikerne hoppet i hvert fall ikke i taket! Men når jeg en sjelden gang hører på den, så er det faktisk låter der som har tålt tidens tann! I et par års tid levde The Big Wheel av å spille rundt omkring i landet, men kreftene og lysten ebbet sakte men sikkert ut og bandet døde en stille død."

Akkurat sånn var det nok for mange som drev med musikk.

Vi må huske på at de unge i dag har større muligheter både til å ta en utdannelse innen musikk, samt drive med musikk på heltid.  

I min ungdom og en god del år etterpå så lød det ofte «Skaff deg en jobb» om noen våget å satse på musikken.  Jeg hørte Lillebjørn Nilsen en gang fortelle at om han fortalte at han var musiker, så kom ofte oppfølgingsførsmålet:  «Men hva jobber du med?».

Albumet The Big Wheel gir meg en god opplevelse.  Musikken er god gammeldags gitarbasert rock med inslag av pop og country.  Litt amerikansk inspirert a la Poco og Eagles.  Akkurat sånn musikk som du vil ha på anlegget i en amerikansk cabriolet med du kjører på endeløse snorrette veier mot et mål langt, langt unna.

Nok et hyggelig bekjentskap med et Bergensband som er borte.  Men musikken lever evig, takket være at vinylen nå har blitt populært igjen.