NORSK MUSIKK PÅ VINYL: RAIN – NORSK SUITE

0

Av og til oppdager jeg musikk som har flydd under min private radar Dette er tilfelle med dette bandet.og deres musikk. Men heldigvis så dukket Rain opp en kveld jeg satt og søkte etter norsk musikk på Ebay.

Jeg sakser litt fra mic.no:

«Dette er en progressiv popgruppe fra Bærum, dannet i 1967. Både musikalsk og visuelt var de unike. Gruppen besto av Knut Heljar Hagen (orgel og sang), Åsmund Ivar Feidje (gitar, fiolin og sang), Carl Jørgen Kiønig (trommer) og Willy S. Aagre (bass). Sistnevnte sluttet etter kort tid, og Rain fortsatte som trio.
 

Rain spilte en musikk som i ettertid best kan beskrives som progrock med psykedelisk tilsnitt. De var sterkt inspirert av band som The Beatles, Traffic og Vanilla Fudge, og var også interessert i moderne, seriøse komponister som Stravinskij, Penderecki og Arne Nordheim. I tillegg hørte de en del på jazz, noe som også kan høres i musikken.

Rain har også stått for musikken til en del av Radioteaterets oppsetninger, bl.a. til dramatiseringen av Stein Rivertons «Jernvognen» og John Dickson Carrs «Sort Messe». Knut Heljar Hagen døde i 1985, men Feidje og Kiønig har fortsatt med å lage musikk sammen, hvorav en del er blitt til under navnet Rain.
 

Carl Jørgen Kiønig har for øvrig også gjort seg bemerket på andre felter, bl.a. sto han bak Knut 

Gribb-romanen «To opp og en i mente» i 1980, og teaterstykkene «Skyggen av Elektra» (1993) og «Phantasma: ein mystikal» (2003), det siste sammen med ►Terje Rypdal. Kiønig er en anerkjent og mye brukt sceneinstruktør og har også iscenesatt flere av forfatteren Anne Holts romaner både for film og fjernsyn.»

Jeg hører godt at musikken er inspirert av Beatles.  Det kommer særlig godt fram ettersom albumet inneholder låter av Lennon/McCartney. Jeg blir overrasket av improvisasjoner og lek med lyd.  Ut fra dette skjønner jeg godt at bandet gikk i retning mot drama/teater.

Uansett så er jeg glad for dette bekjentskapet. Plata har snurret mange ganger på tallerkenen, og flere vil det bli.  Jeg ønsker meg flere slike oppdagelser av ny/gammal norsk musikk.