DAGENS BOK: ANNE B RAGDE – JEG HAR ET TEPPE I TUSEN FARGER.

Forlagets omtale:

- Det er så fint å snakke om mat med deg, mamma. - Lage det, spise det, snakke om det. Men husker du at jeg noen gang tok deg på fanget og koste med deg? Var nær deg? Jeg rakk akkurat å la mitt eget blikk flyte vekk før det møtte hennes. - Ikke akkurat husker, men du leste veldig mye for meg, sa jeg. Nå hadde jeg havnet på dypt vann, jeg skjønte det med det samme ordene forlot munnen. - Herregud ... For en mor jeg har vært. Leste! Som om det kan erstatte kjærlighet. Anne B. Ragde har skrevet frem et motsetningsfylt portrett av en sterk og kompromissløs alenemor med jobb som maskinkjører på en plastposefabrikk, en kvinne med en stor, men ubenyttet intellektuell kapasitet og en usvikelig tro på høyresiden i norsk politikk, kombinert med en usedvanlig evne til å trylle frem overdådige måltider fra et tomt spiskammer. Denne kvinnen er Annes danske mor, Birte, som døde på senvinteren i 2012. Med humor og kjærlighet skildrer Ragde gode og onde dager fra oppveksten i Trondheim før og etter foreldrenes skilsmisse, og fra årene da Anne selv flyttet hjemmefra og stiftet familie. Den siste tiden Birte levde, var preget av unødige lidelser på et underbemannet sykehjem. Det var rystende å se sin egen mor dø som en fremmedgjort og uverdig pasient. "Jeg har et teppe i tusen farger" er en gripende roman om livsmot og trass, om savnet av nærhet, om takknemlighet og ukjent lengsel - og om hvordan man unngår at kalkunen blir tørr.

Min kommentar:

Etter å ha lest forlagets omtale, så er det ikke så mye mer å tilføye.  Sjelden har en omtale vært så presis som denne. En av årsakene er muligens fordi Anne B Ragde skriver så direkte og ærlig.  Hun snakker til meg, og deg.  Ja, til hver enkelt av oss.  Og hun gjør det på en måte som treffer oss. Hun er kritisk og morsom, men hun skriver fremfor alt av kjærlighet og takknemmelighet til moren, denne fenomenalt sterke kvinnen som klarte alt, - tilsynelatende alene.

Målgruppen for denne boka er i første rekke vi som er født på femti- og sekstitallet og som allerede har mistet, eller er nær ved å miste våre foreldre til sykdom eller død. Vi vet jo alle at det skal skje, men vi er vel sjelden forberedt på de forandringer som skjer med både våre foreldre gjennom sykdom og forfall, eller hvordan vi som pårørende forandrer oss gjennom det vi opplever.  Vi tenker i større grad bakover på det som var. Rent konkret er en rydding etter våre foreldre en reise tilbake i tid.   I mange tilfeller kommer vi nærmere våre foreldre, særlig i de tilfeller hvor man har hatt noe avstand eller at ting kanskje er uoppgjort.  Nå er det vi som å ta ansvar, og det gjør noe med oss.

Du vil selvfølgelig ha utbytte av denne boka selv om du er født utenom de nevnte tiår. Om du er interessert i å forstå dine foreldre, besteforeldre eller andre slektninger så er dette en bok du vil ha nytte og glede av.

Årets julegave anbefales herved!