Forlagets omtale:
Geir Lippestad skriver om verdier, menneskeverd, toleranse og
mangfold - og om sine opplevelser de siste to årene. Han forteller åpent om
hvordan hans menneskesyn ble formet allerede i barndommen, og senere gjennom
omsorgen for en barnerik og mangfoldig familie. Før og under 22.
juli-rettssaken ble både det norske samfunnet og sakens
aktører stilt på store etiske og moralske prøver. For Lippestad og teamet hans
var forholdet til klienten utfordrende, til tider uforutsigbart. Lippestad
valgte å møte både journalister og andre med det han kaller verdibasert
kommunikasjon. Det var et grep som falt helt naturlig, og og som skulle vise
seg å være svært vellykket.
Min kommentar:
Lippestad har imponert meg.
Mest av alt fordi han våket å påta seg den ubehagelige oppgaven det
måtte vare å forsvare Anders Behring Breivik.
Han har også imponert meg ved rett og slett å være en annen type
advokat. Han er ingen rikmannssønn som
går i pappas fotspor, men har en adskillig tøffere vei mot sitt valgte
yrke. Han omgir seg med en stor
familie, med mange barn. Da han så rammes av en personlig tragedie velger han å
være åpen om dette. Og etter datterens
død fortsetter han sitt frivillige arbeide bl.a.for sykehusklovnene. For en mann - Nå skal det i rettferdighetens navn nevnes at
han har meget god støtte både privat og på jobb. Kona tar så absolutt sin del av ansvaret, noe
han selv er svært nøye med å få formidlet.
I sin forsvarerjobb for Behring Breivik har han et solid team med
seg. Men det var Geir Lippestad som sto
midt oppi all oppmerksomheten.
Lippestad har blitt kritisert for å ha skrevet denne boka, - særlig
for at han har tatt avstand fra klienten sin. Jeg vet ikke noe om Lippestads
motiv for å skrive denne boka. Men jeg
tror at denne boka måtte komme. Fenomenet
ABB er en gåte. Og mange av oss vil vite
mere. Vi vil så gjerne forstå – Forstå
hvordan – hvorfor det kunne skje, og hvordan vi kan unngå at det skjer igjen.
Geir Lippestad er tross alt den person som har vært nærmest innpå ABB etter
ugjærningen. Kanskje han kan gi oss et
lite innblikk i denne personen.
Jeg synes boka er lettlest.
Det er en fordel når kompliserte rettssystemer og prinsipper skal
forklares slik at til og med jeg forstår gangen i det. Videre får vi et lite innblikk bak kulissene
i rettsaken. Det at enkelte journalister ikke er overbegeistret denne boka,
tror jeg Lippestad tar helt med ro. Jeg
velger å tro at han har skrevet boka for
nettopp sånne som meg, eller folk flest som et politisk parti kaller oss
gjennomsnittsfolka.
Om jeg skulle trekke fram noe negativt om boka, så er det at den gjerne kunne
vært tykkere, dvs gått enda mere inn på de forskjellige emnene/temaene. For jeg,-
og sikkert mange med meg har fremdeles tusenvis av spørsmål i denne saken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar