Haugenboks omtale:
Boka gir et portrett av forbryteren Petter R. Hansen, tiltalt
for Munch-ranet, og politimannen og spaneren Johnny Brenna, som oppklarte
Munch-saken. Gjennom disse to fortelles historien om kriminalitetens historie
og politiets utvikling i Norge de siste 20 årene. Hansen og Brenna står på hver
sin si de av loven, men har likevel mye til felles, og i
boka snakker de også om mannsidealer, familieliv og om det spesielle forholdet
dem i mellom. Har litteraturliste.
Forlagets omtale:
Gjennom Kjetil S. Østlis kontakt og etterhvert vennskap med
den tidligere spaneren Johnny Brenna og den tidligere kriminelle Petter R.
Hansen, fortelles historien om hvordan et miljø som oppsto på Tveitasenteret på
70-tallet, endte med ranet av Nokas og et politidrap i 2004. Boken retter et kritisk blikk på politiets ressurser og prioriteringer og
gir et unikt innblikk i mentaliteten som preger både de kriminelle og politiet
Min kommentar:
Å være forbryter må være et hardt liv. Men det kan i perioder lønne seg. Å være politi er også et hardt liv, men det
lønner seg kun gjennom tilfredstillelsen over å få satt fast «røverne». Jeg
bodde i Oslo i perioden 1978 – 2008. Jeg
husker derfor Tveita gjengens herjinger, og utviklingen av hovedstadens kriminalitet
utover nittitallet og inn I vårt nye årtusen.
Det var en evig katt og mus lek, som musa ofte vant. Slik så det ut for publikum. Jeg tror at mange beboere i Oslo visste hvem
de tøffe gutta var. Virka nesten som om
de likte å vise seg fram. Hele byen var
på fornavn med Tveitagjengen og gutta som kretset rundt den. Men det var kun en politimann som var synlig,
nemlig Johnny Brenna.
Men så skjedde det noe i Stavanger som skulle ryste det
kriminelle miljøet i grunnvollene. Under
ranet ble en politimann skutt. Nå skulle gutta tas, koste hva det koste
ville. Og den iherdige etterforskningen
førte fram. En etter en ble de tatt, og
gjengen gikk i oppløsning. Denne boka er
enestående i måten forfatteren kommer innpå både de kriminelle og
politimannen. Vi får innblikk i en
verden, så rå og brutal, men også på et forunderlig vis så vanlig at vi blir
nesten målløs. Det er underlig å lese om
den gjensidige respekten som hersker mellom de jagede og de som jager. Vi får
beviset her; - virkeligheten kan være mer spennende enn fantasien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar