SPLITTER NY VINYL: ANJA ELENA VIKEN – HERFRA TIL I MORGEN

2014. Cosmos. 33436264

Fra spirit.no:

Høsten 2013 skulle debutalbumet “Herfra til i morgen” slippes. Så ble Anja Elena Viken syk. Alvorlig syk. Det var fare for livet, og deretter usikkert om det i det hele tatt kunne bli noen sangkarriere på henne. Hun er ennå ikke helt frisk, men i god nok form til at nå, ett år etter opprinnelig planlagt, så kommer albumet omsider.

Min kommentar:

 Det er ikke alltid like lett å planlegge. Vikens debutalbum skulle ha kommet for et par år siden, men så ble ungjenta rammet av alvorlig sykdom, og dermed ble utgivelsen utsatt. Men nå er endelig skiva her, stappfull av hverdagspoesi, eller som enkelte anmeldere sier, - gatepoesi. Og bare for å ha sagt det, - tekstee er rågo'e.

Hva er det med Bergensere (med stor B)? De virker å ha eneretten på melankoli. Ingen klarer å formidle melankoli og håpløshet så inderlig som når teksten fremføres på bergensk.

Anja Elena Viken gir oss en variert plate. Det er umulig å putte denne jenta i bås. Hun vil så mye, og kan så mye, så derfor tar hun oss med på en reise gjennom pop, rock, hip.hop, punk, og sikkert enda flere landskap.

I tillegg til vinylplata som ligger i platepose med tekster får du cd-plate. Det liker jeg. Da kan jeg spare litt på vinylen.
Dette låter bra. Tommel opp for e t variert og litt anderledes album. 

Her finner du musikken på vinyl  og  cd

KVELDENS FILM: DEN FEMTE STATSMAKT. (THE FIFTH ESTATE) Om grunnleggeren av WikiLeaks

Fra cdon.no:

De startet som en undergrunnswebsite og ble verdens mest ettersøkte personer. Men da WikiLeaks-grunnleggerne Julian Assange og Daniel Domscheit-Berg kom i besittelse av den største mengde fortrolige etterretningsopplysninger som noensinne er lekket fra det amerikanske forsvarsministeriet, begynte en intern kamp. For hva er prisen for den frie verdens største hemmeligheter? Og hva vil det koste å avsløre dem?

 

 

Min kommentar:

Tja, hva skal jeg si? En meget lovende tittel og en film om et spennende tema. Men dessverre når ikke filmen helt opp til mine forventninger. Det bør være mulig å lage en halvdokumentar om en spennende historie. I det siste har jeg sett filmer om både Facebookgrunderen og Steve Jobs. Men denne filmen har lite av egenskapene de nevnte filmer har. Nå skal det i rettferdighetens navn innrømmes at Mr Assange har adskillig flere hemmeligheter enn Zuckerberg og Jobs, men når man først skal lage en film bør man ha en visst grunnlag.  Her mangler det mye.

Her finner du filmen på dvd ,   blu-ray  og VOD

KVELDENS FILM: THE IMITATION GAME

Fra cdon.no:
Dette er den dramatiske historien om Alan Turing, geniet som sprakk Nazi Tyskland krypteringsmaskin, noe som ifølge eksperter forkortet krigen med minst to år, bare for å senere se navnet sitt dratt ned i skitten. Årsaken? Han var homofil, noe som på den tiden var både kriminelle og straffbart i Storbritannia. Turing begikk selvmord 1954. I 2013 ble Alan Turing posthumt benådet av dronningen av England.
Filmen er regissert av Morten Tyldum som også gjorde Hodejegerne, med Benedict Cumberbatch og Keira Knightley i hovedrollen. Filmen er basert på Andrew Hodges bok: Alan Turing: The Enigma

Min kommentar:

Sjelden har det vært sagt og skrevet så mye om en film. Og jeg sier det med en gang. Vi har faktisk grunn til å være stolte over det betydelige norske bidraget til denne filmen. 

Selvfølgelig får regissøren Morten Tyldum meget god hjelp, da særlig av skuespillerne med Benedict Cumberbatch i spissen. Denne rollen er virkelig skreddersydd for han. Det er jo en fare for at en film om denne litt sære mannen kan bli kjedelig. Vi kjenner jo også historien. Slik er det med alle krigsfilmer. Det meste er allerede sagt og skrevet. Men her får jeg servert en spennende historie, presentert av en håndfull eminente skuespillere. Vi blir dratt med i selve handlingen. Jeg føler at jeg er en del av teamet som jakter på løsningen av Enigma koden.

Samtidig blir jeg oppriktig glad i hver enkelt i den lille gruppen. Det fokuseres mye på Alan Turings seksuelle legning. Det er forståelig når vi tenker på at homoseksualitet var straffbart i England (og Norge) på den tiden hvor handlingen utspiller seg.
Underveis i filmen kom jeg til å tenke på en annen film jeg så for noen år siden, nemlig «Et vakkert sinn» med Russel Crowe i hovedrollen. Denne filmen vant hele fire Oscar. Slett ingen dårlig assosiasjon, selv om "The Imitation Game" fikk "bare" en.

The Imitation Game er en film som alle MÅ se, og jeg anbefaler den sterkt.

Her finner du filmen som Dvd  og Blu-ray

SPLITTER NY VINYL: TEXUM – TEXUM

2015. Later Gator Records . LGR746

Fra Musikknyheter.no:
Texum ble dannet på Oppdal for over 15 år siden, men er nå basert i Trondheim. Bandet har brukt sju år på å lage oppfølgeren til sitt flotte debutalbum Different Strokes For Different Folks (2007), der de ble sammenlignet med artister som Son Volt, The Band, Ryan Adams og Crosby, Stills, Nash & Young.
På Texum er gruppa mer influert av soul og sørstatsrock og Grateful Dead fra tidlig på 70-tallet, og de kan sammenlignes med norske band som Shit City, Seven Doors Hotel, The South og Moving Oos. Kirsti Huke fra sistnevnte korer da også på to sanger her. Ny bassist siden forrige plate er Pål Brekkås.

Min kommentar:

 Dette er kanskje den største musikalske overraskelsen så langt i 2015. Det hender en sjelden gang at jeg kjøper plater av helt ukjente artister. Denne gangen var det det enkle, men likevel så spesielle coveret som fanget min interesse. Det høres kanskje dumt ut, men jeg likte navnet på bandet, Texum – enkelt og greit. Det klinger bra og er lett og huske.. Videre leste jeg at bandet var fra Oppdal. Hmm.. Spennende.


Kanskje det nettopp er det at bandet har røtter i Oppdal som gjør musikken så forfriskende. Vi får norsk countryrock av ypperste klasse. Musikken kan minne om The Band, Wilco og Bellamy Brothers, variert mao.

Cd-plate følger med vinylplata. Flott – da sparer jeg på vinylen.
Om du liker litt rocka countrymusikk, eller er på jakt etter flott musikk til en lang biltur, så anbefaler jeg denne skiva.
God fornøyelse.

Her finner du musikken på vinyl  og cd 

DAGENS BOKTIPS: MERETE JUNKER – TVILLINGEN

Forlagets omtale:

«Jeg sier bare: - for en bok!!» Liv Gade, bokinspirator Tvillingen er Merete Junkers andre bok om NRK-journalisten Mette Minde. Avgangsklassen ved medielinja på den videregående skolen rystes av voldsomme hendelser. Et selvmord, et drap og en ung jente som plutselig forsvinner fra hjemmet sitt. Mennesker med tette bånd til hverandre. Ensomme mennesker uten nettverk. De knyttes sammen i en knute så stram at det kan koste liv å få trådene løsnet.«Junker er dyktig til å skildre folk med svære behov de ikke klarer å håndtere. Der deler hun skjebne med krimsøstre Lindell og Fossum.»Berit Kobro, VGTerje Stemland, Aftenposten Per-Magne Midjo, Trønder-AvisaOve Mellingen, Telemarksavisa

Min kommentar:

Hvordan er det egentlig å være tvilling? Det er noe alle vi som ikke er tvilling lurer på. Jeg gikk i klasse med et tvillingpar som var prikk like, - til stor frustrasjon for alle lærerne. De to gutta var alltid likt kledd, og det kunne se ut som om de sto fram som en enhet. Begge navnene ble alltid nevnt samtidig. Og om noen erta den ene i skolegådern, så tok det ikke lang tid før den andre var på pletten for å hjelpe til.

I denne boka blir vi kjent med opptil flere tvillingpar. Er de virkelig så like som vi tror?

Også i denne boka følger vi Nrk journalisten Mette Minde. Hun har en tendens til å havne opp i spennende saker. Men jeg blir litt iirritert på dama. Syns rett og slett at hun til tider virker litt naiv. Jeg får lyst til å skrike til henne. Hadde hun hørt på meg, så hadde det gått så mye bedre. Men jeg irriterer meg også litt over andre ting når det gjelder journalisten Mette. Etter min smak inneholder boka litt for mye om og rundt privatpersonen Mette. Det er helt greit at vi blir kjent med både henne og familien, men det er en del opplysninger med løse ender som, i hvert fall jeg, ikke fikk nøstet opp.

Men spenning får vi, - Høyspenning til og med. Det er noen deler av boka hvor spenningsnivået er meget høyt, og vi blir med på en karusell hvor det er umulig å hoppe av. Vi må holde ut inntil vi får løsningen.

Dette er jo en stor sak. Deler av løsningen er overraskende, men andre deler var som forventet.

Jeg liker at handlingen er lagt til Grenlandsområdet. Det er litt befriende å forholde seg til steder utenom Oslo-gryta.

Jeg ser for meg at dette er en perfekt bok for filmatisering. Gjerne en Nrk-serie, ettersom Mette jobber i Nrk.

Jeg gleder meg, både til eventuell Tv-serie og neste bok.

Her finner du boka som  pocket  og til nedlasting

KVELDENS FILM: THIS MEANS WAR

Fra cdon.no:

To av Hollywoods heteste skuespillere, Tom Hardy (Dark Knight Rises, Inception) og Chris Pine (Star Trek, Unstoppable), spiller mot Oscar-vinner Reese Witherspoon i denne fornøyelige blandingen av eksplosiv action og hysterisk komedie.
CIA-agentene FDR og Tuck faller begge for sjarmerende, snille Lauren. Mens hun sliter med å velge mellom dem, godt hjulpet av den freidige venninnen Trish, utkjemper agentkjekkasene en voldsom kamp om Laurens gunst. Med fri tilgang til høyteknologisk utstyr bruker de alle midler - både tillatte og ikke tillatte - i konkurransen.
This Means War er regissert av Joseph McGinty Nichol, også kjent som McG (Terminator Salvation, Charlies Angels, TV-serien Chuck).

Min kommentar

Jeg pleier å styre unna actionkomedier, og det burde jeg gjort her også . Bare støy og spetakkel. Reese gjør en hederlig innsats, men forsvinner litt etter hvert i alt det heseblesende som foregår. Nei, nei, og atter nei. Dette er ikke en film for middelaldrende kjerringer – som meg

Terningkast: 1

Her finner du filmen som Dvd   og   blu-ray

KVELDENS FILM: FILM: MEG EIER INGEN

Fra cdon.no:

Da Lisa var fire år gammel forlot moren hjemmet. Hun vokser opp med pappa Hasse som hun elsker uten forbehold. I årene som går kjemper hun for å beholde heltebildet av sin stadig mer alkoholiserte far. Til slutt stilles hun overfor et avgjørende valg.

Meg eier ingen er Åsa Linderborgs historie om oppveksten med sin alenepappa som arbeider ved Metallverken i Västerås. En fortelling om klassetillhørighet, mannlighet og eksklusjon. Om alkoholens makt og en datters kamp. Drømmen om forandring settes opp mot redselen for å skille seg ut. Humoren blir en hverdagsstrategi for en brokete arbeiderslekt under ‘folkhemmets’ storhet og fall.

Min kommentar:

Det var faktisk litt spesielt for meg å se denne filmen. I løpet av det siste året har jeg både sett teaterforestillingen og lest boka som filmen er basert på. Så i dag er mine kommentarer basert på et «kinderegg».

Det var Riksteatret som hadde satt opp forestillingen hvor jeg var tilsetede. Skuespillere var Dennis Storhøi, Trude Øien, Brit Elisabeth Haagensli og Stein Grønli. De hadde løst datterens tilbakeblikk mot barndommen på den måten at de viste en film som ble vist i bakkant av scenen. En flott oppsetning. Og fabelaktige skuespillere. Filmen derimot, var en liten nedtur for min del. Michael Persbrandt gjør selvfølgelig en fantastisk figur som faren. Kanskje han her gjør en av sine aller beste roller. Men jeg synes filmen er så altfor mye forkorta i forhold til boka. Den pirker bare litt i overflaten. Forholdet til besteforeldrene må du nesten gjette deg til. Det er synd, da dette forholdet er nesten det viktigste i Lisas liv, slik jeg tolker boka.

Så konklusjonen er at boka vinner (som alltid). Teatret var overraskende bra. Men Persbrandt er også så bra at du bør se filmen for å se hvor godt han tolker denne rollen. Veldig interessant å se han i en annen rolle enn brutal politimann.

                                          FRA RIKSTEATRETS FORESTILLING

                                           FRA FILMEN

Her finner på filmen ,  pocketbok   og lydbok som nedlasting.

DAGENS BOK: HANNE KRISTIN ROHDE - BARE ET BARN.

Forlagets omtale:

Hanne Kristin Rohdes oppfølger til suksessromanen Mørke hjerter begynner dramatisk når en journalist og en politiadvokat drepes på en pressekonferanse på politihuset i Oslo. Politiet finner likene av to guttebarn ved Frysja i Oslo, og sammen med sine kolleger i Oslopolitiet begynner Wilma Lind å nøste i det som åpenbart er en drapssak. Denne gangen får Wilma mer enn én krevende etterforskning å tenke på: Hun satt nemlig ved siden av den drepte politiadvokaten da han ble skutt under pressebriefen. De to sakene tilfører Wilma en kunnskap om Norge som overrasker og sjokkerer henne, og hun må se etter løsninger og motiv også der det er upopulært å lete. Hun erfarer raskt at ikke alle overordnede lar seg begeistre. Bare et barn retter blikket mot de mange barna som stadig forsvinner fra norske asylmottak, mange som ofre for menneskehandel, uten at norske myndigheter gjør tilstrekkelig for å avdekke fakta.

Min kommentar:

 Hyggelig å møte politijuristen Wilma igjen. Jeg ble jo litt kjent med henne i den første boka, og liker henne ikke noe mindre etter å ha blitt bedre kjent med henne Men ei dame jeg liker mindre er Wilmas sjef Tone. Hun irriterer meg noe innmari.

Igjen, - det er ingen tvil om at forfatteren kjenner politihuset og politiets arbeidsmetoder godt. Jeg er også fristet til å tro at kriminalgåtene er troverdige.

Starten og avslutningen av denne boka er kjempespennende, men midtpartiet er litt tråere. Men kanskje dette pusterommet er viktig . Vi blir oppdatert på Wilmas privatliv, hvor hun har litt av hvert å slite med. Men det er jo slett ikke slik at mellompartiet står stille selv om jeg sier det er litt tregt. Det er vel heller det at når starten av boka er så intens og slutten så spennende, så er faktisk det noe roligere midtpartiet ganske viktig for selve historien. Vi får bedre ro til å få oversikt over sakene det jobbes med og personene som er innvolverte, på begge sider av loven.

Igjen avslører jeg gjerningsmenn før historien er slutt, men det skjer sikkert alle som leser mye krim. En krimhistorie er jo bygget opp slik at vi blir kjent med den skyldige, ofte allerede på et tidlig tidspunkt. Det er jo opplagt at det blir ingen god historie om det helt til slutt i boka skulle dukke opp en eller flere personer som er helt ukjente for leseren, og dette skulle være den/de skyldige. Som leser krever vi å bli kjent med alle personene i historiene, både de onde og de gode.

Jeg er overbevist om at vi får høre mer fra Hanne Kristin Rohde. Bare å glede seg til bok nr 3 om Wilma. 

Her finner du boka som innbundet  ,  lydbok på cd  ,  minnekort  og nedlasting

SPLITTER NY VINYL: MORTEN HARKET – BROTHER

2015. Compass Point / Universal Music . 4713262.

Fra Platekompaniet.no:

Sangene på Morten Harkets sjette soloalbum, anført av de flotte singlene "Brother" og "There Is A Place", ble unnfanget i såpass ulike omgivelser som Kristiansand og Brasil. Brother har blitt en utgivelse som viser en uthvilt og fokusert Harket - dette er ektefølt, voksen popmusikk som beveger seg gjennom ulike stemninger, som alltid levert med unik og følsom stemme.
Harket samarbeider igjen med Peter Kvint, medlåtskriver på tre av sporene fra forgjengeren Out Of My Hands (2012). Og denne gang tar de samarbeidet enda lenger - ni av de ti låtene er signert duoen som har produsert albumet i fellesskap. Brother er dessuten preget av et enda eldre vennskap, med tekstbidrag fra den norske poeten Ole Sverre Olsen som også samarbeidet med Harket på 1995-albumet Wild Seed.

Min kommentar:

Morten Harket har blitt voksen. Det han presenterer på denne skiva må kunne kalles for voksenpop. Det hersker liten tvil om at Hr Harken har en av Norges største stemmer. Denne skiva er helstøpt og trygg. En del anmeldere har kalt låtene på skiva for radiohits. Hva så? Det betyr vel egentlig bare at låtene er lyttervennlige. Jeg har ingenting imot fengende låter fremført av en fantastisk flink vokalist.

Det er faktisk stor forskjell på Mortens soloplater i forhold til Aha-tugivelsene. Som Aha-vokalist gir han oss musikk som er mye mere rocka, mens soloalbumene er en helt annen type musikk hvor hans vokal er selve hovedinstrumentet.

Låtene er kanskje litt lettere enn vi kunne forventet av Morten Harket som vi vet ofte tenker store tanker ogforsøker å dele disse med oss. Som vi vet kan ha da ha en tendens til å flyte litt vekk fra oss.  Men her er han jordnær og direkte. Jeg ersærlig  svak for tittellåta.
Harket selv sier at dette er en låt om kjærlighet, - rett og slett.

Her finner på musikken på vinyl  og på cd

DAGENS BOK: MERETE JUNKER - JENTA MED BALLONGEN

Forlagets omtale:

I skumringen beveger to skikkelser seg gjennom et skogholt i utkanten av Skien: en liten jente med en rød ballong og en kvinne med en liten hund. Snart mottar alarmsentralen en melding fra kvinnen med hunden. Hun har falt stygt og trenger bistand. Da hjelpemannskapet kommer frem, finner de henne kvalt med en punktert ballong plassert på brystet. Og da NRK-journalisten Mette Minde begynner å motta anonyme brev som angår den døde kvinnens arbeidsplass, blir det åpenbart at den fredelige småbyen ulmer av fordekte sannheter. «Åh, vad jag tyckte om boken!!! Fantastiska personporträtt och en stark känsla for spänning.» Camilla Läckberg «... på alle måter en god kriminalroman fra en dyktig debutant.»Kurt Hanssen, Dagbladet«... spenningsfylt krimdebut med rammende person- og miljøportretter.» Per Haddal, Aftenposten

Min kommentar:

Etter min smak er dette en lovende krimdebut. Lovende fordi jeg får lyst til å lese mer av denne forfatteren. Jeg ønsker å følge hovedpersonen videre. Det betyr at Nrk journalisten Mette Minde er et spennende bekjentskap. At hun har utdannelse fra politihøyskolen kommer godt med. 

Videre liker jeg at handlingen er lagt til Grenlandsområdet. Vi har nok av forfattere som skriver om Oslo.

Jeg har tidligere ikke hatt sansen for at barn tillegges for sterke roller i krimromaner og filmer. Men i dette tilfellet er det hele utført på en meget elegant måte. Og den lille jentas bidrag til historien er uvurderlig.

Om du er på jakt etter en såkalt «pageturner», så kan jeg trygt anbefale denne boka. 

KVELDENS FILM: FAIR GAME

Fra cdon.no:

Sean Penn, Naomi Watts

Filmen bygger på en sann historie. Valerie Plames stilling som CIA-agent avslørtes av Det Hvite Hus med formålet å sverte hennes mann, ambassadøren Joseph Wilson. Wilson skrev i 2003 en artikkel i New York Times der han mente at Bush-administrasjonen manipulerte informasjon som hadde med masseødeleggelsesvåpen for å rettferdiggjøre invasjonen av Irak.

Min kommentar:

Denne filmen ble markedsført med advarsel «høyspenning». Men er desverre langt unna å formidle den spenning som er lovet. Vi aner selvfølgelig spenning. Det er jo alvorlige temaer. Men det meste blir borte i prat, prat og atter prat. Og alle prater forbi hverandre, og ingen lytter. Man kan lure på om all jævelskapen var bestemt på forhånd. Og om de som virkelig tok sin risiko for sitt land, med livet som innsats, gjorde dette til ingen nytte. Jeg blir bare oppgitt og irritert av dette. Og min politikerforakt blir ikke mindre.

Filmen har en merkelig besetning av rollelisten. De to hovedrolleinnehaverne tolker sine roller bra. Jeg har sett Sean Penn bedre. Han virker litt uinspirert. Men det kan være at dette er en egenskap han tillegger rollefiguren. Men foruten disse to, så møter vi et B-lag, for ikke å si et lag mye lengre ut i alfabetet.

Vi aner også en noe konservativt kvinnesyn. Det gjør meg også forbanna.

Men for all del. Dette er en viktig film. Skulle derfor ønsket at den ga meg litt mer.

Det er faktisk en film som alle bør se.

Terningkast:2,5.

Her kan du se filmen som VOD og VOD-HD . 

DAGENS BOK: HANS OLAV LAHLUM – MAURTUEMORDENE.

Fra Cappelendamm.no:

I Oslo er en seriemorder løs. Unge kvinner blir funnet kvalt på ulike steder av byen. Felles for dem er en merkelig, barnslig illustrasjon av en maur plassert på liket.

Det første offeret er en tekkelig teologistudent, den neste en temmelig utagerende jazzsangerinne og dernest følger arvingen til en av Norges største formuer. Men snart skal det bli flere. K2 famler i blinde etter noe som binder ofrene sammen, men finner ikke annet enn det opplagte; At de blir funnet drept.

Selv Patricias skarpe hjerne og utradisjonelle resonnementer kommer til kort. K2 står i fare for å miste sin posisjon som Oslo-politiets ubestridt beste etterforsker. Sjefen er alt annet enn fornøyd, og presset mot etterforskningen øker for hver time som går.

Hans Olav Lahlums bok av året er en forbløffende psykologisk thriller hvor etterforskerens fortelling avbrytes av uhyggelige glimt av en seriemorders tanker. 

"Jeg har i tankene stått og ventet akkurat her hver kveld i flere uker. Men i kveld, mandag 24. april 1972, er første gang jeg faktisk gjør det. Jeg har selvsagt stått alene og ventet på kvinner før, men aldri her ute – og aldri som nå.  Armbåndsuret mitt viser ti på elleve.
Kvelden er mørk og litt våt. Regnet øker ytterligere min spenning. Da jeg gikk hjemmefra var jeg fortsatt i tvil om jeg ville og kunne gjennomføre dette."

Maurtuemordene er den sjette boka om K2 og Patricia.  

Min kommentar:

Snakk om å skrive så blekket spruter. Ingen utgir bøker i et slikt tempo om Lahlum. Det er nesten som om jeg som leser ikke rekker å fordøye den ene boka, før den neste er til salgs hos bokhandleren. Jeg har vært trofast mot K2 og hans assisten Patricia siden den første saken de løste sammen. Det er ingen hemmelighet at jeg hadde litt problemer med Lahlums første bøker. Jeg fikk ikke helt tak i hovedpersonene. Hver gang jeg følte at NÅ forsto jeg deres relasjoner, og knekte koden for deres personlighet, - så skled de bort fra meg igjen.

Men nå har jeg blitt venner med begge.

Denne boka er vel hittil den mest spennende i denne serien. Men igjen – det er et nesten uoverkommelig persongalleri i disse Lahlum bøkene. Men det er kanskje ikke så rart. Alle vet jo at forfatteren er en habil sjakkspiller. Jeg har en ide om at Lahlum ser sine krimgåter som et parti sjakk hvor brikkene på brettet byttes ut med bokens persongalleri. Jeg har ikke talt opp, men det skulle ikke forundre meg om antall strategiske personer stemmer med antall brikker. Kanskje neste gang. Denne boka er ikke bare mer spennende enn de forrige, den har også noen flere overraskelsesmomenter. Men dessverre så knekker jeg deler av gåten så altfor tidlig. Det er imidlertid gledelig at Lahlums twister gjør at også jeg blir overrasket.

Men selv om jeg nå har blitt rimelig godt kjent med K2, og liker han svært godt etter hvert. Så er jeg ikke så begeistret for hans manøvre på kjærlighetsfronten. Nå får han snart bestemme seg for hva han egentlig vil.

Her finner du boka som  innbundet  ,  pocket ,  lydbok, cd-Mp3  ,  lydbok cd   og nedlastning .

KVELDENS FILM: THE REEF

Fra cdon.no:

Skuespillere: Adrienne Pickering, Zoe Taylor

Fem venner nyter en uke på havet ved Australias store barriererev. Langt ute til havs kappseiler de, og alle havner i vannet. De kryper sjokkert ombord på den kullseilte båten og oppdager at en stor del av skroget er revet bort. Fire av dem bestemmer seg for å svømme mot fastlandet, mens den femte velger å bli og vente på hjelp. Snart innser vennene at de blir forfulgt av en gigantisk hvithai ...

Min kommentar:

På samme måte som jeg ikke kan la være å se flykrasjfilmer så har jeg samme greie med haifilmer. Helt siden jeg ble kjent med den første hvithaien i filmen Haisommer fra 1975, så har jeg plaget meg selv med disse filmene. For den har jo blitt produsert noen opp gjennom åra. Vi har vel fire eller fem i serien Haisommer, og så har vi et titalls mer eller mindre geniale etterligninger,

Men denne er anderledes. For det første er det et stort pluss at filmen er australsk. Jeg liker språket, miljøet og selve presentasjonen. Og så skal filmenvære  basert på en virkelig historie. Kan noen bekrefte dette?

Filmen når delvis opp til mine forventninger. Uhyggen ligger rett under overflaten (bokstavelig talt). Det er konstant spennende, og vi får et og annet sjokk godt hjulpet av lydeffekter.

Jeg kan ikke akkurat si at jeg nyter synet av svømmende mennesker som blir spist «bit for bit».

Men alt dette har vi jo sett før. Ja, helt siden --- nettopp – Haisommer.

Ok tidsfordriv på en regnværsdag, men ikke noe mer.

Terningkast 2,5

Her finner du filmen som  VOD   og  VOD-HD

FRA PLATEHYLLA: FILMMUSIKKEN TIL «JULIA JULIA»

1981. CBS 85249

Husker dere den norske filmen «Julia Julia» fra 1981? Filmskaperne var selvfølgelig Wam & Vennerød. En duo vi elsket å hate. I dag ser jeg med litt andre briller på dem. Synes faktisk at filmene deres er et viktig tidsbilde. Filmene var som regel opprørske, og hadde ofte en aldri så liten brodd.
Denne filmen derimot var en ren komedie.

Her er hva Wikipedia ser om filmen:
Julia (Gunilla Olsson) arbeider som vaskedame og vasker på tog. En dag på jobb møter hun den gifte Karl-Henrik (Knut Husebø). Han er ansatt som justisministerens sekretær. Hun forelsker seg og involverer snart Karl-Henrik i kriminelle handlinger som å sprenge et pengeskap. De blir tatt og Karl-Henrik, som er ansatt i departementer, må bruke all mulig kløkt og overtalelse for å sette de andre fri. Han vil gå tilbake til ekteskapet sitt, men igjen blir han lurt ut på tur i en stjålet bil. Etter å ha kjørt på en ku, blir de stanset av politiet og tatt med promille. Han havner i fengsel med utvidet tiltale og kan vinke farvel til sin gode jobb i departementet. Julia kommer til unnsetning og de to vandrer avsted hånd i hånd mot en fremtid som virker ganske så usikker.
Arbeiderbladet ga filmen terningkast 2, mens Dagbladet og VG ga den 3. Aftenposten ga filmen terningkast 4.

Selv om avisene var heller lunkne mot denne filmen, så likte jeg den faktisk. Det dukket opp mange kjente skuespilere, bl a en av mine favorittsyngedamer på den tiden, nemlig Mari Bjørgan. Videre gjør selveste Wenche Foss en uforglemmelig entre.

Hovedgrunnen til at jeg likte filmen så godt var nok den spreke musikken, komponert, arrangert og produsert av Svein Gundersen. Med seg hadde han et stjernelag. Hør bare her: Philip A Kruse, Geir Langslet, Rolf Graf, Bruce Rasmussen, Bjørn Christiansen, Arild Stav, Svein Greni. Marius Muller, Geir Holmsen, Bjørn Jensen, Svein Dag Hauge, Håkon Graf, Per Hillestad, Marcus Knight, Kjell Larsen, Trond Granlund, Alex, Jacob Calmeyer, Alexandra Z. Wangberg, samt musikere fra Filharmonien.

For en gjeng, sier jeg bare.

Dette er ei skive jeg har spilt nesten forderva gjennom årenes løp. Særlig A-siden har masse "peiskos". Men det skal de aller beste platene fra ungdomsti'a ha. At det er ei bra plate? Ja, det står jeg for.

Husk, - det er ofte minner som skaper god musikk.

KVELDENS FILM: CONTAGION

Fra cdon.no:

Denne nervepirrende thrilleren med Matt Damon, Gwyneth Paltrow, Kate Winslet, Marion Cotillard, Jude Law og Laurence Fishburne, følger den raske spredningen av et dødelig virus. Regissør Steven Soderbergh har skapt en spennende skildring av hvordan mot og tapperhet binder oss sammen når samfunnet går i oppløsning.

Min kommentar:

En skremmende film. Vi har jo hysteriet om svineinfluensaen og den massive vaksinasjonen friskt i minne.

 En slik film setter igang noen tanker: Hva om? Er vi i tilfelle rustet? Det er nesten som man ikke tør å fullføre tankerekken.

Filmen er en helt grei tidtrøyte. Og den er slett ikke dårlig, men til tross for kjente skuespillere så er det noe som mangler. I perioder er den spennende, svært spennende. Men så faller jeg litt ut. Kan være fordi at filmen er satt sammen av mange små historier. Det er heller ingen hovedperson. Vi følger mange personer på flere kontinent ute av vi blir så godt kjent med hver enkelt. Kanskje filmen hadde vært litt mer engasjerende om vi hadde fått dypere kjennskap til et par av personene vi får presentert.

Om du likte filmen Outbreak fra nitti-tallet, vil du også like denne.

Terningkast 4

Her finner du filmen på dvd  og  blu-ray

DAGENS BOK: HANS OLAV LAHLUM - KAMELEONMENNESKENE

Forlagets omtale:

I femte, frittstående bok om K2 og Patricia er vi kommet frem til 1972. EEC-strid og kamp om oljeressurser bringer internasjonal toppolitikk lenger inn i norsk samfunnsliv. Lørdag 25. mars brytes helgefreden av at en syklende unggutt med en blodig kniv i lommen ringer frenetisk på K2s dør. Gutten roper Slipp meg inn! De er etter meg, og jeg må snakke med deg før de når meg! Forfølgerne viser seg å være politikolleger av K2. Den blodige kniven ble åpenbart brukt til å ta livet av stortingsrepresentanten Per Johan Fredriksen. Den antatte gjerningsmann forholder seg imidlertid taus, og både motivet og identiteten hans forblir ukjent. K2 undrer på hvorfor den forvirrede unggutten syklet hjem til en politietterforsker med et mordvåpen - og på om han kan være uskyldig. Nærmere undersøkelser avslører at Fredriksen var et kameleonmenneske som kunne fremstå svært ulikt i ulike miljøer, og at hendelser fra hans fjerne fortid også kan ha betydning. I sin ungdom var han en av seks venner fra Vestfold som opplevde at en av dem, en ettertraktet ung jente, døde under mystiske omstendigheter på hotellferie i Oslo. De fem gjenlevende møttes senest på 40-årsdagen for hennes død få uker tidligere - og Fredriksens enke er søsteren til den døde kvinnen fra 1932. De politiske forholdene mellom Norge og Sovjet kommer også i søkelyset da K2 graver i stortingsmannens virke. En hardt presset K2 ringer til slutt igjen til sin hemmelige rådgiver Patricia. Det skal raskt få dramatisk betydning for mordetterforskningen - og for forholdet til K2s forlovede Miriam. Hans Olav Lahlum har skrevet en ny tankevekkende og spennende krim fra vår nære historie, hvor EEC-kamp og spionasje er ispedd personlig lidenskap og intriger. En ekte Lahlum-krim! "Hans Olav Lahlum har mange talenter, og i «Kameleonmenneskene» spiller han dem ut, raffinert og effektivt." Guri Hjeltnes, VG -TERNINGKAST 5 Lahlum innfrir "I Kameleonmenneskene tar Lahlum i disse øyne et bedre grep om den ytre dramatikken enn tidligere og prøver ut litt nytt, mens han holder godt på suksessformelen." Stina Håkensbakken Roland , Oppland Arbeiderblad God lek med sjangeren "Plottene hans er det fortsatt ingenting å si på. Han har igjen skrevet ei bok som kan få oss til å tro at det er krimforfatter han egentlig er." Geir Rakvaag, Dagsavisen "Men K2 er ikke blitt en berømt etterforsker for ingenting. Til tross for sin generelle forvirring på kjærlighetsområdet holder han fokus på etterforskningen og med god hjelp fra geniet Borchmann geleider han leseren effektivt gjennom denne godt uttenkte mordgåten. (...) Ny underholdende retrokrim fra den hardtarbeidende historikeren Hans Olav Lahlum." Torbjørn Ekelund, Dagbladet

Min kommentar:

Da er jeg i mål. Har lest, eh, eller hørt den femte boka i serien om K2 og hans to kvinner. Ja, for slik Hans Olav fremstiller etterforskeren K2 i denne boka, så bruker han nesten vel så mye tid og krefter på sine to damer som han bruker på å løse de to gåtene som denne boka dreier seg om.

Men hvorfor er boka så laaang?

Lydboka varer i hele 12 timer og 42 minutter. Heldigvis er det Nils Nordberg som leser. Han er min absolutte favoritt. Jeg er så gammel at jeg husker første gang jeg så denne trønderen med den dype stemmen og en voldsom interesse for krim. Han deltok i programmet «Kvitt eller dobbelt». Vi hadde akkurat fått TV, og hele familien satt og fulgte med på konkurransen. Nærmeste fjernsynssender var på Grong, og de Tv-bildene vi fikk presentert var preget av snøfokk. Men midt 

i den snøstormen vant Nils Nordberg kr 10.000,- i emnet «Sherlock Holmes".

Lahlums krimgåter foregår også noe tilbake i tid. Det er ikke tvil om at Lahlum kan sin historie. Også denne boka er stappfull av historiske facts. I tillegg er den enda mere stappfull av klokkeslett. Ja, jeg tror faktisk at hvert eneste kapittel åpner med hvilken dag og hvilket klokkeslett handlingen foregår. I tillegg får vi detaljerte opplysninger om hva K2 gjør, hva han tenker og hva han tenker å gjøre. Alle disse mer eller mindre detaljerte opplysningene gjør at boka blir lang. Ja, unødvendig lang. Jeg skulle ønsket at bok var litt kortere, eller litt strammere. Men så er det vel kanskje nettopp dette som er forfatterens spesielle stil.

Men Lahlum kan kunsten å skrive krim. Han skriver lett og persongalleriet er oversiktelig. Han skriver også spennende nok. Jeg har nå blitt kjent med hans persongalleri, og følger interessert med på K2s liv, både på det personlige og jobbmessige plan.

Selv om boka er lang, så er den slett ikke kjedelig. Spenningen er der hele veien, og det er ingen tvil om at Lahlum leverer kvalitetskrim i bok etter bok.

Her finner du boka som  innbundet ,  pocket , lydbok på cd og til nedlastning .

SPLITTER NY VINYL: DANIEL KVAMMEN – FREMAD I ALLE RETNINGA

2015. Jansen Plateproduksjon. JANSEN046

Fra Platekompaniet.no:
26 år gamle Daniel Kvammen vokste opp i Geilo, et tettsted med 2363 innbyggere, mest kjent for årlige innrykk av skiturister og det faktum at togstasjonen markerer at man er omtrent midtveis på Bergensbanen. Med debutplata Fremad I Alle Retningaviser Kvammen at verken alder eller hjemsted trenger å være en hindring for å lage en imponerende helstøpt og emosjonelt ladet debutskive.
Førstesinglen "Du fortenar ein som meg" satte tonen med like deler ungdommelig driv og bråmodent tekstinnhold, og resten av Fremad I Alle Retninga byr på et variert og spennende låtunivers hvor Kvammen lar både indre demoner, hverdagsskildringer og små øyeblikk av lykke komme frem til overflaten. Eller som Daniel sier selv; "Låtane mine er stort sett samtaler med meg sjølv, om meg og dei rundt meg. Fortellingar om folk som prøvar for hardt og folk som ikke greier å holde kjeft."
Fremad I Alle Retninga er produsert av den anerkjente musikeren og produsenten Even Ormestad fra Jaga Jazzist, som har spilt på og produsert flere Spellemannvinnende album. Foruten Daniels faste liveband er også noen av Norges ypperste studiomusikere med på plata - deriblant David Wallumrød på diverse tangenter, Martin Horntveth på trommer og allerede nevnte Even Ormestad på bass.

Min kommentar:

Daniel kvammen blir ofte sammenlignet med Stein Tore Bjella. Jeg forstår sammenligningen når det gjelder tektene og at begge synger på dialekt . Men Daniel Kvammen er adskillig friskere enn Bjella.

Det er morsomt at syttitallet preger så pass mange av de nye artistene som dukker opp. For oss som har levd en stund, så kjenner vi igjen det enkle bildet av en mann og hans gitar. Denne mannen er i tillegg til å være en habil musiker, en meget god tekstforfatter. Tekstene hans er rene poesi til tider. Han får god hjelp av dialekten sin. Dialektens myke klang tar bort alle kanter i språket, slik at det låter veldig bra.

Et «måha» for enhver samling av norsk musikk. 

Her finner du Daniel på vinyl  og cd

KVELDENS FILM: THE WATCH.

Fra Platekompaniet.no:

Skuespillere: Ben Stiller, Jonah Hill m.fl.

Science fiction-komedien The Watch handler om fire vanlige forstadsmenn som oppretter en gruppe for å passe på nabolaget og skape trygghet i nærmiljøet. Det er i hvert det de sier … selv om den egentlige grunnen, i hvert fall for tre av dem, er å slippe unna den grå hverdagen én dag i uken. Men når den ikke spesielt imponerende kvartetten ved en tilfeldighet oppdager at byen deres er infiltrert av aliens som utgir seg for å være vanlige folk, har de ikke noe annet valg enn å redde nabolaget - og verden - fra total ødeleggelse.

Min kommentar:

Dette er bare dumt. Vet ikke riktig om det finnes noen målgruppe for denne filmen.

Terningkast: 0 minus

 

Her finner du filmen på Dvd  og blu-ray

KVELDENS FILM: LOVE IN DETROIT

Fra cdon.no:

Skuespillere:

Bob Odenkirk, Chris Messina, Jenna Fisher m.fl.

Livet har vært bedre for Janice. Hun er arbeidsledig, single og bor hos sin velmenende, men anstrengende søster, samtidig som hun forsøker å finne veier for å skape et eget liv. Ved en tilfeldighet går hun seg på gateartisten Tim og håpet vekkes i henne. Å bryte gamle mønster er ikke enkelt og en overentusiastisk søster gjør det ikke akkurat enklere ...

Min kommentar:

Jeg detter ut etter om lag 10 minutter, og forblir ute av handlingen. Skjønner ikke bæra,

Terningkast: 0

Her finner du filmen som Dvd , blue-ray og VOD .

DAGENS BOK: HANS OLAV LAHLUM – DE FEM FYRSTIKENE (tre krimfortellinger)

Forlagets omtale:

En sindig lektor blir voldsomt opprørt da han en romjulsdag mottar en konvolutt som inneholder fem fyrstikker. Neste morgen blir han funnet skutt i snøen. Spenningsnivået stiger raskt når K2 blir kjent med flere personligheter fra motstandsgruppen - og med et angiverimysterium som våren 1945 kostet gruppens leder livet. Dette er et av tre mordmysterier fra 1971 i denne fjerde boken i suksesserien om K2 og Patricia.

Min kommentar:
Denne gangen får vi virkelig valuta for pengene ettersom denn boka inneholder hele tre kriminalgåter.

 - Pistolen på plenen.
- De fire vinglassene 
- De fem fyrstikkene.

Det er utrolig hvordan Lahlum er i stand til å produsere. Jeg lar meg imponere, både av mengden krimgåter denne forfatteren er i stand til å produsere, samt kvalitet og variasjon på krimgåtene. Hver enkelt av de tre gåtene er underholdende og spennende. Men den siste historien, som boka bærer tittelen til, er mest spennende. Underveis i denne historien som foregår i 1971, blir jeg oppmerksom på hvor nærme krigen vi faktisk befinner oss. Det er kun vel 25 år siden krigen sluttet. Lite tenkte jeg personlig på det da jeg selv ble konfirmert sommeren '71. Men jeg hadde jo besteforeldre som snakket mye om krigen, så når jeg tenker tilbake i dag så angrer jeg jo på at jeg ikke var mere interessert. Historier fra andre verdenskrig er alltid spennende, og særlig om historien involverer motstandsfolk.

Lahlum er stilsikker. Persongalleriet er oversiktelig, variert og spennende og de forskjelligen gåtene er interessante og utfordrende. Han beskriver hendelsene så nøyaktig, og hver enkelt av disse inneholder ganske mange små spor som til slutt fører til en løsning.

Men K2 er avhengig av sin gode venninne Patricia. Resultatet hadde blitt litt svakere uten henne. Men jeg frykter for at det i kommende bøker blir et lite trekantdrama med K2 og hans to damer. Hans forlovede virker litt småmuggen. Blir spennende å se hva som skjer i neste bok.

Her finner du boka som pocket , lydbok på cd , lydbok Mp3 på cd og nedlasting .

KVELDENS FILM: VILL ORKIDE.

Fra filmweb.no:

En ung, nydelig - og meget uskydlig - nyutdannet advokat, Emily, blir ansatt i eiendomsfirmaet til den vakre og vellykkede Claudia. Ikke før har Emily begynt i sin nye jobb før hun befinner seg ombord i et fly med retning Rio - på vei til sitt første oppdrag. Her møter hun Claudias tidligere flamme, Wheeler, en oppkomling av en millionær med særdeles perverse seksuelle tilbøyligheter. Han hypnotiserer Emily med sin verdensvante oppførsel og originale personlighet, og får henne til å glemme sin gode oppdragelse. Snart er den unge piken forvandlet til et hemningsløst sexdyr.

Min kommentar:

Er det virkelig så lenge siden 1990? Denne filmen virker uhyre gammaldags. Typisk nittitall. Damene hadde brede øyenbryn, og blir voldsomt tiltrukket av latinogutter. Filmen skal være erotisk. Men når hovedrolleinnehaveren er selveste Mickey Rourke, så er erotikken borte for min del. Mulig han var erotisk i 1990. Men jeg får oppdaterte bilder av Mr Rourke i bakhodet, og dermed forsvinner erotikken.

Ja ja, vi blir alle eldre.

FRA PLATEHYLLA: POPOL ACE – STOLEN FROM TIME

1975. POLYDOR. 2480 332

Jeg ser for meg dagen jeg skal flytte på gamlehjemmet, og får følgende beskjed. - Torill, du får plukke med deg 20 plater. Det er det du har plass til.- . For meg er dette nærmest katastrofetenking, men ok - Plata jeg har på tallerkenen nå -Popol Ace : Stolen From Time - er selvskreven. Jeg kan ikke unnvære Jahn Teigen. Men Popol Ace er ikke bare Jahn Teigen. For moro skyld har jeg nå gjort et søk på nettstedet Discogs.com på de andre medlemmene i bandet, og er er de harde fakta:

Trommeslageren Thor Andreassen er kreditert på 90 innspillinger. Bassisten Terje Methi 65 innspilinger. Gitaristen Arne Schulze er kreditert 69 innspillinger, hvor han er produsent på 4 av dem . Pete Knutsen er kreditert hele 241 innspillinger, hvor han står for produksjonen på 39. På denne skiva har de i tillegg gjestemusikere som Richard Raux på Sax, eminente kordamer som Sylvette Allart og Inger Lise Rypdal. En virkelig stjernelag m.a.o.

Og med låta «Soft Shoe Dancer» som følgemusikk, tror jeg tilværelsen på gamlehjemmet blir helt OK. Og kanskje jeg kjøper meg ei ramme, slik at jeg kan henge plakaten som følger med skiva, opp på veggen. Om jeg kjenner etter, så kjenner jeg faktisk at jeg gleder meg litt.

«Velfjord Aldersheim – Be ready!!!»

NY VINYL I PLATEHYLLA MI: PAAL FLAATA – BLESS US ALL, Songs of Mickey Newbury

201.  Blue Mood. BMLP6528

Fra Platekompaniet.no:

Den tidligere Midnight Choir-frontmannen Paal Flaata har fem soloalbum bak seg når han her slipper Bless Us All. Og der forgjengeren, kritikerroste Wait By The Fire (2012), besto av låtmateriale opprinnelig skrevet av Chip Taylor, tar Flaata denne gang for seg den rikholdige katalogen til countrylegenden Mickey Newbury (1940-2002). Albumet er i stor grad resultatet av to tiårs inngående studier av Newburys musikk, og Flaata samarbeider nok en gang tett med pianist Gøran Grini - som også er platas produsent.

Min kommentar:

Jeg er ingen countrykjenner, så countrylegenden var ukjent for meg. Men jeg ser jo at dette er en meget habil låtskriver, så jeg har jo hørt låtene hans fremført av andre C&W artister uten å vite at opphavsmannen var Mickey Newbury.

Jeg har sansen for akkurat denne type utgivelser. Hvor det fokuseres på, ofte glemte, bakmenn. Og det er vel ganske typisk at det er akkurat aristen Paal Flaata som står for slike utgivelser. Han fremstår som en noe beskjeden artist som slett ikke ønsker å være i rampelyset. Tror han trives best når han kan fremføre musikken han har fordypet seg i for et publikum som lytter og ser litt lengre enn vokalisten Paal Flaata. Han virker ekstremt opptatt av at alle brikkene skal være på plass, og at alle skal få den oppmerksomhet de fortjener.

Paals stemme passer utmerket til denne tupe musikk, hvor tonene av og til sklir via blues og over til jazzens verden før de manøvrerer seg tilbake til den trygge folk / C&W havnen hvor det hele er solid fortøyd.

Som samler av norsk musikk, så er ikke C&W avdelingen så omfattende. Derfor er Paal Flaata et kjærkomment bidrag. Jeg har nå to plater av denne artisten i min samling. Disse blir jevnlig spilt, da de har en sånn inderlig ro over seg, og de passer godt til hyggelige kvelder med fyr i vedovnen og katten på fanget. Da gjør det godt å lytte til Paals vakre stemme som tolker et materiale han har en sånn inderlig kjærlighet til.

Platas siste spor «An American Trilogy», (jeg ante ikke at det var Mickey Newury som hadde skrevet denne) har jeg hittil hatt et noe anstrengt forhold til. Dette er en sang som ofte blir framført i overkant stor og pompøs, ja kort og godt litt for mye amerikansk (om du skjønner hva jeg mener).  Men Paal klarer å ta låta ned, slik at resultatet blir inderlig og vakkert.

Well done, Paal Flaata

SPLITTER NY VINYL: MORTEN ABEL - I FULLT ALVOR

2015. Warner Music Norway. 5054196438517

Fra Platekompaniet.nio:
Over åtte år etter Some Of Us Will Make It, det forrige soloalbumet fra Morten Abel, er den norske poplegenden endelig tilbake. Og for første gang i solokarrieren har Abel laget ei norskspråklig skive!
Han hadde lenge hatt lyst til å lage et soloalbum på norsk, men det var først etter at Odd Nordstoga ble kontaktet at planene begynte å ta form. Nordstoga takket på strak arm ja til å være produsent, og det ble raskt arrangert hyttetur til et ensomt sted på Hardangervidda for at de to skulle få anledning til å bli skikkelig kjent med hverandre. Etter noen lange spaserturer i ulendt terreng, og flere små glass rødvin, hadde de to blitt såpass gode venner at arbeidet med albumet kunne starte.
La imidlertid ikke tittelen eller valget av produsent lure deg fullstendig. For selv om hovedpersonen definitivt makter å vise nye sider av seg selv på I Fullt Alvor, så er det fortsatt popstjernen Morten Abel vi snakker om. Man kan naturligvis høre at Nordstoga har vært involvert, men det viktigste er at det føles som et veldig riktig steg videre for Abel - og for alle oss som hører på.



Min kommentar.

Har Morten Abel blitt voksen? Det kan nesten virke sånn. Ja ja, han har jo passert femti, så det er kanskje ikke så rart at han ser seg tilbake og oppsummerer litt. Men jeg må si at jeg ble overraska da selveste popkongen Morte Abel presenterer 11 låter i sjangeren vise/ballader.
Jeg var jo litt forberedt, ettersom jeg hadde hørt at Abel og Nordstoga hadde dratt på hyttetur. Det måtte jo gi resulttater. Og her får vi arbeidet deres presentert.

Albumet fremstår som et helhetlig prosjekt. Abel ønsker å si noe med sine norske tekster. Men av og til låter det litt merkelig. Jeg vil så gjerne at dette skal fungere, så jeg overser gjerne et par nødrim.

I åpningslåta «Frøken Vilikke» aner jeg en viss tristhet over forhold som ikke fungerer.. Ringen blir brukt som et stekt språklig symbol. Det fungerer helt greit.
Neste låt er tilegna kioskdama «Annabelle». Hun blir et bilde på en av de mange håpløse ungsomsforelskelser som de aller fleste må gjennomgå.
«Merkelige Louise»: Vi har vel alle opplevd «sommerflørten». Og da sommeren var slutt og det var tid for hjemreise så kjentes det ut som selve livet, og ikke bare sommern var over. Det var deilig, --- og grusomt.
Men før vi havner på bunn følelsesmessig så kommer heldigvis låta «Sånn danse Fa»: Dette er virkelig en låt som burde fremme danselysten for alle. En utrolig lettbeint og fin låt.
Dansen blir avløst av «Voldsomt uver»: Jeg tenker at det her er snakk om uver på det personlige plan. Altså, - nok er sang om jenter.
Så kommer et av albumets høydepunkt «Nancy og Du»: Morsom låt hvor Morten rapper om Nancy som velger en annen og nå står ved alteret. Men etterhvert glir låta over i valsetakt, og da passer det godt å ønske brudeparet Lykke på ferden. Men man lar det skinne gjennom at dette ekteskapet vil by på utfordringer. Man aner en god porsjon skadefryd.
Så er turen kommet til «I Fullt Alvor». Dette er en låt som vokser ved hver avspilling. Mye takket være et noe sår gitarsolo. Spørsmålet som stilles er: «Går livet forbi mens vi venter på at opplevelsene skal komme». Ei litt trist vise til ettertanke.
I neste låt merker vi for alvor at Odd Nordstoga er med på laget. Trekkspillet blir tydelig. Låta heter «Flymaskinen»:Jeg er noe usikker på hva Morten vil med denne låta. Jeg kjenner følelsen av å fly et stykke uti låta, men så ......... Jeg har en tolkning, men akkurat her vil jeg holde den for meg selv..
Neste spor er  «Nasjonalen» Igjen en noe merkelig tittel. Teksten forteller om forandringer, både menneskelig og bymessige. Men jeg aner også en tanke om at - - . Gammel kjærlighet ruster ikke - -. Og da mener jeg kjærlighet på flere plan. Tenk over det du !!
Hr Abel har visstnok kommet i det nostalgiske hjørnet. Neste spor ut er « Alle disse dagane» : Et tilbakeblikk må til før vi skal innse at alle dagene som gikk, var faktisk livet mitt. Visdom i etterpåklokskapens tegn.
Så kommer finalen «Dans med meg» Her får vi en påminnelse om ikke å jage gjennom livet og prøve for hardt. Tenk bare på noen av de foregående melodiene. Det kan ofte være lurt å starte på nytt, og danse i takt. I et tempo som passer begge parter. Da kan man lene seg til hverandre og nyte musikken, nærheten og livet.

Jeg synes Morten Abel har gitt oss ei fin plate. At han enkelte steder virker litt keitete, er bare sjarmerende. Det er jo spennende at et popikon kaster seg utpå noe som til tider er litt på siden av  pop.  Men selvfølgelig finnes det låter som har et visst Abel-preg over seg.  Jeg tror at dette er et album som vil skaffe flere medlemmer til Abels menighet.  Og de som allerede digger Abel, vil nok ikke snu ryggen til popkongen, selv om han her beveger seg litt til side for sin tradisjonelle sjanger.
Jeg liker det, og er nysgjerrig på fortsettelsen.

Her finner du musikken på vinyl og cd .

KVELDENS FILM: LUCY

Fra Platekompaniet.no:

Med filmer som Nikita, Leon og Det Femte Element, har manusforfatter og regissør Luc Besson skapt noen av filmhistoriens tøffeste og mest minneverdige kvinnelige actionhelter. Nå følger han opp med Lucy - en intens actionthriller hvor Scarlett Johansson spiller en ung kvinne som vikles inn i lyssky affærer.
25 år gamle Lucy fra USA, som lever og studerer i Taiwan, tvinges til å utføre en jobb for en narkotikaliga. Oppdraget går galt, og hun tas til fange mens de farlige stoffene hun smugler i magen lekker ut i kroppen. Men i stedet for å dø av en overdose, forvandles Lucy til en drapsmaskin - en nådeløs kriger som er i stand til å utnytte 100 prosent av sin hjernekapasitet og utvikle seg langt utover menneskelig forstand.

Min kommentar:

Hu hei hvor det går. Her formelig spruter det blod, gørr og hjernemasse.

 Årsaken til at jeg så denne filmen var at jeg likte «Nikita» svært godt da den kom.

«Lucy» begynner lovende. Men så overtar volden. Heldigvis gir Morgan Freeman oss et friminutt hver gang det blir for ille. Kjemien mellom Morgan og Scarlett er upåklagelig, men det hjelper ikke. Denne filmen er ikke helt troverdig.

Heldigvis har vi en tøff biljakt. Det hjelper alltid litt.

Terningkast 2,5

Her finner du filmen som dvd  og  blu-ray .