FRA PLATEHYLLA: FILMMUSIKKEN TIL «JULIA JULIA»

1981. CBS 85249

Husker dere den norske filmen «Julia Julia» fra 1981? Filmskaperne var selvfølgelig Wam & Vennerød. En duo vi elsket å hate. I dag ser jeg med litt andre briller på dem. Synes faktisk at filmene deres er et viktig tidsbilde. Filmene var som regel opprørske, og hadde ofte en aldri så liten brodd.
Denne filmen derimot var en ren komedie.

Her er hva Wikipedia ser om filmen:
Julia (Gunilla Olsson) arbeider som vaskedame og vasker på tog. En dag på jobb møter hun den gifte Karl-Henrik (Knut Husebø). Han er ansatt som justisministerens sekretær. Hun forelsker seg og involverer snart Karl-Henrik i kriminelle handlinger som å sprenge et pengeskap. De blir tatt og Karl-Henrik, som er ansatt i departementer, må bruke all mulig kløkt og overtalelse for å sette de andre fri. Han vil gå tilbake til ekteskapet sitt, men igjen blir han lurt ut på tur i en stjålet bil. Etter å ha kjørt på en ku, blir de stanset av politiet og tatt med promille. Han havner i fengsel med utvidet tiltale og kan vinke farvel til sin gode jobb i departementet. Julia kommer til unnsetning og de to vandrer avsted hånd i hånd mot en fremtid som virker ganske så usikker.
Arbeiderbladet ga filmen terningkast 2, mens Dagbladet og VG ga den 3. Aftenposten ga filmen terningkast 4.

Selv om avisene var heller lunkne mot denne filmen, så likte jeg den faktisk. Det dukket opp mange kjente skuespilere, bl a en av mine favorittsyngedamer på den tiden, nemlig Mari Bjørgan. Videre gjør selveste Wenche Foss en uforglemmelig entre.

Hovedgrunnen til at jeg likte filmen så godt var nok den spreke musikken, komponert, arrangert og produsert av Svein Gundersen. Med seg hadde han et stjernelag. Hør bare her: Philip A Kruse, Geir Langslet, Rolf Graf, Bruce Rasmussen, Bjørn Christiansen, Arild Stav, Svein Greni. Marius Muller, Geir Holmsen, Bjørn Jensen, Svein Dag Hauge, Håkon Graf, Per Hillestad, Marcus Knight, Kjell Larsen, Trond Granlund, Alex, Jacob Calmeyer, Alexandra Z. Wangberg, samt musikere fra Filharmonien.

For en gjeng, sier jeg bare.

Dette er ei skive jeg har spilt nesten forderva gjennom årenes løp. Særlig A-siden har masse "peiskos". Men det skal de aller beste platene fra ungdomsti'a ha. At det er ei bra plate? Ja, det står jeg for.

Husk, - det er ofte minner som skaper god musikk.