SPLITTER NY VINYL: SONDRE LERCHE – PLEASE

2014. Mona Records.   MONA008LP

Fra platekompaniet.no:

Med albumet Please viser Sondre Lerche oss en gang for alle hvilken eminent låtskriver han er, både tekstmessig og musikalsk. Alt er på plass, fra en sår ballade som "Sentimentalist" til den uimotståelig dansbare singlen "Bad Law". For dem som trodde at et fengende poputtrykk og kunstneriske ambisjoner er motsetninger, er Please bekreftelsen på at dette er fullt forenlig.
Fellesnevneren for låtene på albumet er forankret i tekstene - som uten unntak omhandler det brede følelsesregisteret framkalt av et samlivsbrudd. Her får vi hele spekteret, både det frenetisk oppstemte (i for eksempel "Legends") og det nostalgisk melankolske ("Lucky Guy").
Produsentene Kato Ådland og Matias Tellez har gitt låtene elegante innpakninger, og albumet er helstøpt samtidig som hver låt har fått leve ut sitt eget potensial. Please er kort og godt en samling refrengsterke poplåter med såre undertekster, framført av en revitalisert artist som stadig fornyer seg.

Min kommentar:

Det har vært skrevet adskillige spaltemeter om Sondre Lerches såkalte «lykkelige» skilsmisse. Da jeg så leste at Hr Lerche hadde gitt ut en «skilsmisseplate», var jeg spent på hva resultatet ville bli.

Det har gått noen år siden Sondre ble omtalt som geni og vidunderbarn. Jeg har i perioder hatt problemer med å forstå musikken hans. Det kan være fordi han av og til har beveget seg mot jazz-universet, og dit tør ikke jeg helt å bli med på reisen.

Men med denne siste plata, så trives jeg sammen med Sondre. Jeg har hørt gjennom albumet flere ganger, uten å klare helt å sette fingern på hvorfor jeg liker dette albumet bedre enn de foregående. Og jeg tror faktisk at det er så enkelt som at jeg faktisk har utbytte av min musikkinteresse. Jeg prøver stadig å bevege meg litt bort fra de musikksjangerene jeg liker, for, om mulig, få nye opplevelser. I dag kjøper jeg faktisk en og annen jazzplate, noe var utenkelig for noen få pr siden.

Men jeg tror også at denne skiva er litt «snillere» mot meg enn de foregående. Jeg ser at musikkanmeldere omtaler dette som et popalbum. Jeg mener det er mye mer variert enn som så, men dem om det.

Uansett om Sondre Lerche har en litt annen sound på dette albumet, så låter det unektelig «Lerche». Han har en varm, flott stemme som på rolige låter virker som balsam og bodylotion.

Selv om dette er en skilsmisseplate hvor vi særlig i tekstene får en påminnelse om at artisten har vært gjennom et brudd, så er plata preget av en glad optimisme og glede.

Men jeg håper inderlig at Sondre ikke har sagt farvel til melankolien for alltid. Jeg vil ha en variert Sondre Lerche, hvor han gir oss både fengende danselåter og gitarspill a la Jørgen Ingemann. 

Men jeg må bare si sånn helt på tampen. Jeg kan ikke fordra falsettsang. Beklager!

Her finner du musikken på vinyl (import)  og cd (import) .