Fra cdon.no:
Den tidligere filmhelten Thomson satser alt for å finansiere
et show og bevise at han er en ekte kunstner. Han må takle kritikk, et
forvirret alter ego, sin fremmedgjorte datter og en lunefull teaterstjerne og
prøver å heve seg over det middelmådige
Min kommentar
Hvem skulle trodd at dette skulle bli en kassasuksess? Og jeg hadde slett ikke trodd at jeg skulle
like filmen. Jeg la derfor lista helt nede på bakken da jeg startet opp. Tja, tenkte jeg. Hva er så dette? Men så vekkes interessen. Først av Michael Keaton. Jeg hever lista litt, og skjerper meg. Men så entrer Edward Norton scene og lista
legges høyt nok til å bevare interessen til filmen slutt.
Selvfølgelig er det mye prating. Prat, prat og atter prat. Men når kommunikasjonen består av avsender og
mottaker av Keaton og Nortons kaliber.
Ja, da er det en sann fornøyelse å få lov til å vøre tilstede. Handlingen følges av trommehvirvler som til
tider er ganske intense uten å bli irriterende.
En noe underlig og litt mørk film som berører og imponerer
meg. Den har så mange lag og
finurligheter så det er nesten umulig å få med seg alt på første visning. Jeg kommer garantert til å se den flere
ganger. Det er så mye jeg er nysgjerrig
på som jeg tror jeg vil få svar på ved neste gjennomkjøring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar