FRA PLATEHYLLA: SATURDAY COWBOYS – WE LIKE TO WATCH

1981.  New Noise.  NEWLP 1

Fra Rockipedia.no:

Da Haldenbandet The Young Lords ble oppløst i 1980,  gjenoppsto imidlertid bandet, under nytt navn et par måneder seinere
Saturday Cowboys startet således offisielt i september 1980, med besetningen Kvitnes, Juliusson, Aasheim, Andersen og Stein Ramberg (eks Kollaps og også han parallelt med i Front Page) som ekstra gitarist. Med navneskiftet dreide også bandets musikalske profil bort fra new wave-preget og mer i retning av amerikansk voksenrock/­singer-/songwriter-tradisjon – en retning som Kvitnes skulle videreutvikle seinere i karrieren. The Young Lords hadde hatt kontrakt med store og etablerte Sonet, men etter bruddet med dem valgte bandet Halden-labelen New Noise, startet av deres egen manager – Tom Skjeklesæther i 1978, som utgiver for Saturday Cowboys’ eneste studioutgivelse We Like To Watch.
I løpet av 1981 ga Aasheim seg, og frem mot oppløsningen i november samme år var både Torkel Varfjell og «Dino» Johansen innom på bass. Saturday Cowboys holdt sin siste konsert i Fredrikstad i oktober 1981. Opptak fra denne ble i 1982 utgitt på plate, og inneholdt både The Young Lords- og Saturday Cowboys-slagere.

Min kommentar: 

Er det ikke rart med enkelte musikkopplevelser.  Kanskje du også har det slik; -  Du husker hvor du var første gang du hørte ei plate, hva du hadde på deg, hvem du var sammen med osv. osv. 

Jeg leste akkurat noe om dette.  Tror det var Finn Bjelke som hadde uttalt at menn og kvinner har totalt forskjellige minner om musikk.  Menn husker navn på bandmedlemmer og hvilket instrument de spiller, og ellers slike tekniske ting, mens vi kvinner husker slike ting som jeg nettopp nevnte.

Første gang jeg hørte Saturday Cowboys, eller Henning Kvitnes for å være helt presis, -  fordi det var han jeg la merke til - ,  så var jeg på vei nordover E6 i min ganske så nyervervede bil, en Mitchubitche Lancer 1978-modell.  Jeg kjørte nok sikkert litt for fort, lyttet til radio og følte meg veldig fri og lykkelig.  Jeg var på vei hjem til Velfjord på ferie, en biltur på ca 100 mil. Jeg var nyforelsket og min kjæreste skulle kommer etter med fly. 

På den tiden var jeg helt fortapt i Bruce Springsteen. Jeg hadde kjøpt albumet «The River» da det ble utgitt, og digga hver eneste låt.  Men så hørte jeg plutselig en låt på radioen.  Og det ligna veldig på Bruce.  Stemmen var i enkelte partier dønn lik.  Jeg ble svært overraska da programlederen fortalte at dette var et band fra Halden, og vokalisten var selvfølgelig Henning Kvitnes.   Det og da fikk også Hennng plass i hjertet mitt,, i tillegg til min kjære Arild, ja, - og så Bruce da.

«We like to watch» er et meget variert album.  Det er tydelig at bandet befinner seg på en musikalsk reise. Det låter friskt og spennende, men samtidig får vi et løfte om hva som er i vente selv om Henning ikke helt synger slik vi vet han ble i stand til etter hvert.

Uansett, ei plate verdt å eie.