2015. Universal Norge. 60254758002.
Fra Platekompaniet:
Populas er
tittelen på Vamps tiende studioalbum. Tittelen er på latin og betyr
"befolkning", og plata er intet mindre enn et konseptalbum bygd opp
omkring skildringer av en samling særdeles fargerike karakterer. Noen reelle,
noen fiktive, og noen midt i mellom.
Musikken som skildrer dette
rikholdige galleriet av personer og hendelser er laget av et band bestående av
fem markante og tydelige personligheter som klarer å dra lasset sammen som et
kollektiv. Det kollektive gjenspeiles i fordelingen av låtskrivere, i det
organiske, levende lydbildet og i den vellykkede delingen av vokaljobben mellom
Jan Toft og Odin Staveland.
Da det ble kjent at
bluesgitarvirtuosen Bjørn Berge ble med i Vamp, forventet kanskje noen en
bluesdreining på bandets neste album. Men Berge har egentlig tatt enda noen
steg, tilbake til sin første musikalske kjærlighet: amerikansk bluegrass og
cajun, der han har felles grunn med Staveland. Resultatet har blitt et
Vamp-album med klare referanser til den rike amerikanske musikkarven, og det
føles helt riktig!
Min kommentar:
Så er altså «den originale» Vamp-vokalisten Jan Toft tilbake
i bandet. Jeg sier det like godt, først
som sist. Toft er ikke min favoritt. Men
uansett så liker jeg Vamp så pass godt at jeg slutter ikke å kjøpe deres
plater, og jeg slutter slett ikke å gå på deres konserter om jeg skulle fått
muligheten. Pr i dag er Vamp Norges
aller beste liv-band. Punktum!
Populas? Vil tro det
er latin, og betyr noe sånt som folk.
For folk er det denne skiva handler om. Og folk er forskjellige. Derfor er denne plata så variert. Jeg føler nesten at jeg må kommentere låt for
låt.
Passasjerane:
For meg er dette en aktuell låt som forteller den
flyktningenekatastrofen vi opplever akkurat nå.
Er usikker om Øyvind Staveland hadde dette i tankene da han skrev låta.
Men ut fra dette verset så er jeg ikke i tvil om hva dette
handler om:
"På flukt for livet
Som kveg for slakt
Fra krig og nød
Og overmakt."
Kaspar og den gamle:
Denne var en lei nøtt å knekke, men jeg velger å tro at dette
handler om ensomhet. Enten handler det
om en som dør ensom og det tar en stund før verden rundt legger merke til at
vedkommende er borte. Eller så handler
det om en kar som i sin ensomhet krydrer sine historier vel mye for å få en
smule oppmerksomhet, - selv om de ler av han bak hans rygg.
Men for all del, - jeg kan ta feil.
Reimert i puss:
Dette er jo selve kremlåta
Vi kjenner alle en Reinert, - ungkaren som aldri gir opp. - Men ser
fram til hver eneste helg med håp om at denne helga vil det ordne seg. Han stiller trofast opp i dressen som han
kjøpte på salg på åttitallet. Da var den
gått av moten etter at alle gutta skulle ha slik dress som John Travolta viste
oss i filmen "Saturday Night Fever" fra 1978. Om Reinerts dress er like hvit enda, så er jeg imponert.
Det er denne låta Vamp har prensentert for oss i diverse
Tv-program i forbindelse med utgivelsen av dette albumet.
Øyentrøst:
Velkommen til biolologitimen.
Så vakkert kan det altså sies om våre tanker og gjøremål
relateres til natur, planter og sommerfugler
Elmer:
Jeg tipper at Øyvind Staveland har blitt bestefar. For dette må være en bestefarsang. Låta er så søt og barnlig at det er en fryd.
Mimis morgen:
Her kjenner jeg følelsen av å trå barbeint ut i duggvått
gress. Odin Stavelands vakre stemme synger sart og fint. Jeg nyter det.
Det var slutten på side 1, og jeg må snu plata.
Så starter side 2
Billy Blue og Sally Ann:
Endelig litt skikkelig felespill som bare Øyvind Staveland
kan. Dette er en tradisjonell Vamp-låt,
som garantert blir en vinner på konsertene framover. Staveland d.e. og Ingvar
Hovland er gutta bak låta. Vi blir her invitert på en musikals roadmovie som handler om ungdom
som er dømt til å mislykkes. Men det
finnes alltid håp. Gjør det ikke?
Denna sommaren:
Jeg er usikker om jeg forstår denne, men jeg tror det er en
kjærlighetssang
III Sjølportrett
Her skjønner jeg enda mindre.
Mon tro om det er noen tanker fra Staveland Jr. om at vi i dag fryser
øyeblikkene mer enn noen gang med alle bilder og selfies vi tar. Vi har et
voldsomt behov for å dokumentere nåtiden.
Av og til fører dette behovet til at vi først opplever nåtiden i ettertid. Eller sagt på en annen måte: - Vi oppdager ikke hva vi har vært med på før vi sjekker
fotomappa på mobilen. Jeg aner ikke om
jeg er inne på noe her. Men om jeg bommer
fullstendig, så velger jeg å lene meg til kravet om at tolkning av tekst kan
være et resultat av kunstnerisk frihet.
Evelyn:
Her tror jeg at jeg overlater til deg å tolke teksten.
Velger å gjengi hele teksten her.
Dine venninner:
Enda en sart og fin vise, men teksten har undertoner av et
noe røffere materiale.
Du:
Endelig fikk den nye gitaristen Bjørn Berge lov til å spille
blues. Og som alltid så handler bluesen
om bitre gubber. Det låter alltid bra.
Og ekstra bra når Øyvind Staveland tar fram den store fela. (les: bratsjen)
Bror:
Albumet slutter med en vakker låt hvor Odin Staveland har
satt toner til og synger en nydelig
tekst av Lars Saabye Christensen. En
tekst om nestekjærlighet avslutter dette albumet på en verdig måte.
Konklusjon:
Et meget variert og spennende album fra Vamp. Morsomt at de har et så gjennomført tema. Litt
uvant, men jeg kan venne meg til dette, så sant jeg får en nødvendig dose
felespill av feieren.
Jeg leser aldri anmeldelser av nye album før jeg skriver mine egne blogginnlegg. Dette fordi jeg ikke vil være påvirket av andres oppfatning av utgivelsen. Derfor var jeg heller ikke klar over at inntektene til låta "Passasjerane" i sin helhet går til Flyktningehjelpen.
Du finner alle tekstene til albumet, samt resten av Vamps tekster her
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar