DAGENS BOK: KRISTINA OHLSSON – ASKEPOTT

Fra cdon.no:

En liten pike forsvinner på sentralstasjonen i Stockholm og faren blir raskt mistenkt. I en annen del av Sverige lever en ung kvinne i skjul, redd for å bli funnet av mannen som hun først trodde var den prinsen og befrieren hun hadde ventet på helt siden barndommen. Etterforskningen ledes av politimannen Alex Recht, Peder Rydh og Fredrika Bergman. Dette er den første romanen om Alex Recht og hans etterforskningsgruppe.

Min kommentar

Jeg blir bare mer og mer begeistret for nordisk krim.  Og heldigvis så oppdager jeg stadig nye forfattere.  Mange av disse har allerede rukket å skrive flere bøker, men for meg er de nye.  Og jo flere bøker de allerede har gitt ut, jo bedre for meg.  For da bestiller jeg like godt hele produksjonen så langt fra biblioteket til Norges Blindeforbund.  Da har jeg en bunke å glede meg til.

Etter at jeg ble by-frue i sommer, så har jeg fått tilgang på svenske tv-kanaler.  For en tid siden så jeg et innslag med forfatteren Kristina Ohlsson.  Jeg ble nysgjerrig på hennes krimlitteratur, og bestilte dermed alle bøkene hun har gjort hittil.

Ofte kan en debutbok være litt famlende i den forstand at forfatteren og leseren må finne takten. Forfatteren må finne sin form og skape sitt univers som er spennende nok til å holde på interessen til leseren.  Leseren derimot må følge forfatteren lett inn i dette nevnte univers. 

Det er ikke noe problem å følge Kristina Ohlsson.  Men jeg advarer dere; - her går det ikke i valsetakt.  Nei, leseren blir dratt inn i en kriminelt god dans som går fortere og fortere.  Heldigvis er det ikke noe problem å følge med, fordi det er så pass spennende og Kristina er så tydelig i sin framstilling av personer, plott, miljø og løsning at det er en fornøyelse, - temmelig lik det jeg opplevde på lokalet i min ungdom når de virkelig flinke gutta bød opp til pariserpolka eller swing.   

Bøker som omhandler forbrytelser mot barn gjør selvfølgelig vondt å lese. Men dessverre så skjer dette så altfor ofte, og virkeligheten er i all sin grusomhet ofte verre enn det vi får servert i krimromaner. Jeg stålsetter meg og leser denne boka hvor vi i første del blir godt kjent med hovedpersonene.  Jeg liker å få et innblikk i etterforskernes privatliv.  De blir da ekte mennesker, og ikke bare roboter som jobber døgnet rundt.

Denne boka likte jeg, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Her finner du boka som pocketutgave