2016.Crispin Glover Records – VODU7CGR058
|
Fra cdon.no:
Nå kan endelig folk få
Spidergawd live hjem i stua si. Nå kan konsertgjengerene gå hjem og gjenoppleve
det svette, hardtarbeidende og velsmurt livebandet som aldri skuffer fra
scenekanten. Du hører det på Bent Sæther sine spontane basslinjer som av og til
roter seg opp i et overambisiøst hjørne men som på mesterlig vis finner tilbake
til grooven, du hører det på Rolf Martin Snustad sin barytonsax som buldrer i
bånn og tetter alle sprekker for så plutselig vekke oss fra våte
80-tallsrock-drømmer med hyperventilerende krumspring, du hører det på Kenneth
Kapstad sine latterlig smittende og kosmiske energiutblåsninger og ikke minst
Per Borten sine gitarsoloer som på ingen måte er lagt opp som det gyldne snitt.
Her velger de konsekvent det ”taket” med mest energi selv om det innebærer røft
underlag og en snarvei som tar dobbelt så lang tid. Innimellom strikte groover
og tighte riff ligger denne risikoviljen i bandet og eksploderer i
uforutsigbare doser. Og du merker så godt at låtskriveren Borten nå puster,
pisser og blør Spidergawd. Dette er låter som er skreddersydd spisskompetansen
til bandet i motsetning til første platen der gjengen mer tolket Borten sine
låter. Dette har resultert i et album med innslag av skamløs prog, 80s britisk
rock, ZZTop på speed med kniv og fluesopp-rock ispedd de kjente blues-groovene
fra første platene.
Min kommentar:
Akkurat nå blør trommehinnene
mine litt, og jeg mistenker at tinnitusen er sikret for resten av dagen. Men det er prisen man må betale for den første
gjennomlyttingen til Spidergawds nye skive.
For den MÅ spiller høyt. Og i
mitt tilfelle, så må jeg ta litt hensyn til naboene. Så derfor har jeg i dag benyttet
hodetelefoner. Kanskje ikke så lurt, men
du verden som denne skiva blåser ut ørevoksen.
Gitaren tar tak i meg, mens saksofonen treffer meg et sted mellom hjete
og mage, kanskje det er levra som dunker i takt med musikken.
I tillegg til vinylutgaven
følger det med en cd. Takk Spidergawd,
dere har skjønt det. Vi nerdene kjøper viny, men vil helst ikke spille
platene. Da er det kjekt å ha en cd
liggende.
Coveret er nok en utgave i
den serien de startet på med første utgivelse.
Men jeg forstår ikke helt hvorfor de holder seg til dette temaet med
engler og dyr. Så der er det noe jeg
ikkke har fått med meg. Kanskje en googling kan gi svar. Men coverne er vakre. For all del.
Og så var det Per Borten
da. Nei, ikke han i underbuksa, men han
med gitaren. For en mann. Han må rett og slett nevnes. Fordi det er hans skyld at jeg i kveld må få
Dagsrevyen tekstet. Men det er det jaggu
verdt.
Og til deg som lurer. Per Borten med gitaren er barnebarnet til Per
i underbuksa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar