SPLITTER NY VINYL: PETTER BAARLI – FRANKLY MY DEAR I DON’T GIVE A DAMN

2016.  Voice Of Wonder.  VOW209LP

Fra itromso.no:

Som på solodebuten opererer Petter Baarli med litt større musikalsk albuerom på egenhånd, enn hva tilfellet er i «moderskipet» Backstreet Girls. Men Baarli leverer på ingen måte noe musikalsk karneval. Han spiller fortsatt begge typer musikk; både rock og roll.

50-åringen har uttalt at han laget fem nye låter under den mye omtalte «Berserk»-ekspedisjonen til Antarktis. Hvor mange av disse som er med på denne skiva, vites ikke, men en mer maritim intro skal man lete lenge etter. «Penguin Song» sparker ballene i gang med skrikende pingviner (!), men slapp av – Petter lider ikke av noen form for musikalsk fugleinfluensa.

Min kommentar:

Det finnes kun en Petter Baarli.  Og det skal vi kanskje være glad for.  Det er ikke plass til så mange som han.  Derfor har han blitt Norges eneste nålevende rocke-original.  Petter har hatt sine fans i hele sitt lange liv i bandet Backstreet Girls.  Men for et par år siden skjedde det noe. Jeg fikk øyne og ører opp for denne Baarli som soloartist.  Han ga ut solo-albumet «You Better Be Good».  Så fikk vi se han på TV, først på dokumentaren om bandet hans, og nå i vinter har vi latt oss underholde av Baarli som mannskap på båten Berzerk.  Her beviste han at han er en mann det er mulig å elske og hate på samme tid.  Jeg kunne ikke hatt denne karen som mannskap på min ekspedisjon.  Nok en gang gikk Petter sine egne veier.  Han følger musikken, enkel og greit.  Ja, jeg har hørt det; - Han har blitt kritisert som å lage enkel musikk.  Hva så?   Jeg , og mange med meg digger det.

Han gir blanke F… i å kamuflere sine musikalske røtter.  Vi kan kjenne igjen toner og riff som beviser at han er inspirert av de gamle helter, - som Stones og Chuck Berry med flere.  Jeg har sett Petter med band live, og han benyttet hele scenen i sin noe specielle «Duck-walk».  Kanskje han nå bytter denne ut i «Pinguin-walk», som han stadig vekk øvde på i Antarktis.

Morsomt at albumet åpner med nettopp låta «Penguin Song» med noe som jeg gjerne vil tro er autentiske opptak.

Ellers byr ikke plata på så mange overraskelser.  Selvfølgelig ikke, - Petter Baarli skal ikke overraske oss.  Han skal spille god rock ‘n roll.  Det er det vi vil ha.

Her får han for øvrig god hjelp av Casino Steel på vocal.

Men likevel synes jeg han kunne ha utnyttet turen til Antarktis litt bedre i både markedsføring og utgivelsen av plata.  Hva med noen pingvinbilder?  Petter var uforglemmelig i selskap med pingvinene.  Eller hva med en isblå vinylplate?  Da hadde skiva blitt et samleobjekt, og jeg tipper den også hadde solgt til medlemmer utafor «Baarli-menigheten».

Men så er det ganske typisk av Petter å ikke benytte seg av sånne triks.

Her finner du musikken på  vinyl  og  cd.