DAGENS BOK: MICHELLE GAGNON – INGEN VIL SAVNE DEG

Fra cdon.no:

Første bok i den nervepirrende Persefone-trilogien Seksten år gamle Noa har vært et offer for systemet helt siden foreldrene hennes døde. Nå lever hun på siden av samfunnet og stoler ikke på noen, mens hun bruker sine hackerkunnskaper til å holde seg i sikkerhet, anonym og alene. Men da Noa våkner opp på et bord i en tom lagerbygning med intravenøst drypp i armen, uten å huske hvordan hun havnet der, begynner hun å ønske at hun hadde hatt noen til å hjelpe seg. Så dukker Peter Gregory opp. Peter er i slutten av tenårene. Han har rike foreldre og er leder for en hackerallianse, og han trenger folk med Noas kunnskaper på laget. Spesielt etter at et lyssky selskap som kalles AMRF begynner å true ham på livet for alvor. Men det Noa og Peter ikke innser, er at Noa sitter med nøkkelen til en grusom hemmelighet, og det finnes folk som vil gjøre hva som helst for å bringe henne til taushet for godt.

Min kommentar:

Kan vel like godt innrømme det først som sist.  Jeg er ei middelaldrende kjerring som nylig har feiret min (første) 60-årsdag.  Jeg befinner meg altså ganske langt unna målgruppa for denne boka. Hvorfor valgte jeg i det hele tatt å lese ei bok beregnet for ungdom?  Jo, ganske enkelt.  Jeg leste på nlb’s nettsider hvor forlagets tekst var lagt ut.   - Kult,  tenkte jeg.  Dette er en bok med en hovedperson som kan minne om selveste Lisbeth Salander.  

Og på det grunnlag ble boka bestilt.

Joda, hovedpersonen Noe ligner ganske mye på Lisbeth Salander. Mistenker at forfatteren har både lest og hørt om hovedpersonens svenske kloning. Også denne jenta opplever motgang i livet, og utfordingene kommer som perler på en snor.  Sammen med sin nye venn, og rake motsetning, rikmannsgutten Peter så jakter de løsninger på flere gåter, mens de selv blir jaktet på.

Selv om dette er en ungdomsbok, så er det ingen lek vi blir presentert for.  Dette er rett og slett en jakt på liv eller død. Det er en handlingsmettet bok, med høy puls og konsentrasjon.

Personlig ramlet jeg litt av på slutten.  Og der må jeg kanskje skylde på alderen, for jeg kan i hvert fall ikke skylde på handlingen.  Den er like heseblesende spennende til siste side.  Men middelaldrende kjerringer som meg kan ha en tendens til å ikke holde ut slike maratonløp. Man blir både tungpustet og utslitt av det tempo som er beregnet på den yngre garde.   Men jeg er på ingen måte skremt fra å lese neste bok i serien.  Etter det jeg har fått med meg, så er dette den første av tre bøker.  Kanskje jeg bør legge meg i hardtrening, om jeg skal holde ut det tempo som forventes i bøkene som kommer.

Her finner du boka som  innbundet  og  pocket.