FRA PLATEHYLLA: THE ROLLING COURT MASSACRE. A Rockopera by The Procosmian Fannyfiddlers.

2001.  P & C Langt Lem Records.  LLLR  666 -17 D.

Som platesamler har sikkert du også hatt denne opplevelsen:: -  Du står med ei plate i handa og kan ikke begripe hvordan den har havnet i hylla di.  Den opplevelsen hadde jeg tidligere i dag.  Jeg drev og plukka ut noen Stonesplater for salg da denne svarte mystiske plata dukket opp. 

Etter å ha lest på coveret så ser jeg at dette er en rocke-opera i 2 akter.  Jeg liker opera og jeg liker rock, så derfor tenkte jeg Ja takk, begge deler.  Men jeg må si jeg var litt skreptisk etter å ha lest litt av teksten.  Dette var drøye saker.  Bare navnet på labelen sier vel det meste. Og bandets medlemmer bærer heller ikke de mest dagligdagse navn:

• Bass, Vocals – Eric The Awful
• Flute, Vocals – Bøddus Lut
• Guitar, Drums, Vocals – Fist-Anal
• Keyboards, Vocals – Sleazy Teigen
• Lead Vocals – Hebbe Santos, Pornographic Johnson

Men ei kjerring fra Velfjord har vært ute en vinterdag (eller natt) før, så jeg er ikke lettskremt.

Jeg fant ut at bandet ble stiftet i 1995 i Trondheim.  OK, - trøndere.  Ja, da liker jeg dem sikkert.

-         Og det gjorde jeg faktisk.  I starten så virket det hele litt rotete, og jeg satt med nesa ned i tekstheftet for å få med meg handlingen i  denne operaen.  Men jeg fant ut at her var musikken det viktigste, - og ble mer og mer interessert for hvert spor.  Her er det kunnskapsrike musikere som viser spilleglede.  Det siste kan kanskje henge sammen med ordene som er trykket avslutningsvis i det stilige tekstheftet som følger med ei vakker og tykk vinylskive.

-        

           Some Facts:

-          Most of this album was recorded in Tydalen.  The band had fun and drank beer while recording.

Etter å ha hørt dette temaalbumet, som jeg vil kalle denne rockeoperaen, så gjorde jeg noe jeg sjelden gjør.  Jeg streama musikk (tenk det)  av bandet. Dette er virkelig musikk som frister til innkjøp av fysisk format.  Ja, dette blir nok dyrt for meg.  Fordi dette likte jeg så godt at det blir nok noen nye vinylplater i hylla.  

Jeg ser at bandet er inspirert av Zappa og Emerson. Lake & Palmer.  Jeg synes også at de kan minne litt om et band jeg digga på syttitallet, nemlig Sparks.  De blanda også humor og musikalitet på en fortreffelig måte.

Dette var en hyggelig oppdagelse,  Kanskje jeg skal lete etter flere ukjente perler i platehylla.