tirsdag 20. september 2016

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: ORIENTAL SUNSHINE – DEDICATED TO THE BIRD WE LOVE



2000.  Thorns Backtrack Archive Series..  6317 002



2016.  Round2. R2LP006LTD 



Fra Big Dipper: 
På det sene 60-tall var ikke det norske vestland noe ideelt sted å drømme om å lage psykedelisk folk, som hørt på plater fra det store utland, med Beatles, Joni Mitchell og Ravi Shankar. Men Nina Johansen og Rune Walle (senere Hole in the Wall og Flying Norwegians) trosset naturkreftene, eller spilte snarere på lag med dem og dannet Oriental Sunshine. Med seg fikk de inderen Satnam Singh som de møtte tilfeldig på gata i Bergen: Det var ikke mange fargede mennesker i Norge på den tiden, men Singh viste seg utrolig nok å være en habil fløyte og tabla-spiller!
Trioen, forsterket med jazz-fintfolk som Espen Rud, Sture Janson og Helge Grøslie, laget ett album utgitt på Philips i 1970. Det ble produsert av Mikkel Aas og lydtekniker var Jan Erik Kongshaug. Hele den utrolige historien om hvordan Oriental Sunshines Dedicated to the Bird We Love ble til leser du i våre fyldige linernotes skrevet av Richard Morton Jack, redaktør for det britiske 60's tidsskriftet Flashback Magazine.


Min kommentar:

Round2 lå i postkassa i går, mens den andre har stått i platehylla i ca 15 år.

For oss med fast månedslønn fra NAV, så er reutgivelser av de gamle norske perler en velsignelse.  På den måten har vi en mulighet til å skaffe oss de platene vi gikk glipp av i vår ungdom. 

Ja, jeg innrømmer gjerne; - jeg hadde problemer med indisk sitarmusikk på syttitallet, og selv om jeg har tilnærmet meg musikkformen adskillig, så er det langt igjen til at det er et instrument jeg foretrekker.  Jeg har vel samme følelsen for sitar som jeg har til trekkspill.  Det er ok i visse sammenhenger.  Jeg kan ikke tenke med en St Hans aften uten trekkspill, og kan heller ikke forestille med et måltid på en ekte indisk restaurant uten indisk musikk.

Årsaken til min motstand mot dette strengeinstrumentet var den mystiske mannen som startet sitt samarbeide med Beatles.  Alle andre ga Yoko Ono Skulda for at Beatles ble oppløst.  Jeg mistenkte at det var han derre indieren som var årsaken.



Jeg er nå eier av to forskjellige utgaver av skiva.  En utgivelse fra år 2000.  Denne er svært lite påkostet.  Årets utgivelse fra Round2 derimot, er en perle for samlere.  Jeg har sikret meg et eksemplar i gjennomsiktig vinyl i farven gull og svart.  Albumet er remastret at Christian Obermayer hos Strype Audio, trykket på 180 grams vinyl, og finnes kun i 200 eks.  I tillegg så ligger det ved en plakat i str 50 x 70. 



Round2 sier at dette er den mest kuriøse plateutgivelsen noensinne. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig i det, men at denne utgivelsen er et samleobjekt.  Ja, det hesker det liten tvil om.  Om så lurer jeg rett og slett på om jeg har begynt å venne meg til sitar.  Etter å ha spilt plata et par-tre ganger så har lyden av dette tidligere noe plagsomme intrumentet, blitt ganske fint.

Her finner du musikken på vinyl.






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar