2016. Heime Med Hund. 7070925094418
|
Fra
bigdipper.no:
Triologien
Heidersmenn, Vonde Visu og Heim For å Døy er avsluttet og
tre år senere finner vi en revitalisert og fornyet Stein Torleif Bjella
som har overgått våre villeste forventninger. Dette er et album du MÅ
høre!
Kjartan
Kristiansen er denne gang ikke involvert så soundmessig har det hele tatt en
litt annen retning. Albumet er innspilt i Fjøset Lydstudio på Otterøya utenfor
Namsos, der Bård Ingebrigtsen har produsert og spiller tangenter og
gitar. Med er også blant andre Geir Sundstøl
(strenger/munnspill) og Kenneth Kapstad (trommer/cymbaler), Kjetil
Møster (saksofon) og Marita Vårdal Igelkjøn (sag).
Tekstmessig
er Bjella fortsatt en ener, han beveger seg i kjent stil mellom det bekmørke og
galgenhumoristiske men her er også noen solgløtt innimellom med låter som
Oppfølgingsprat og Alt Rundt Er Det Samma.
Min
kommentar:,
Dette er
virkelig ei skive for lange mørke høstkvelder.
Seig, tung, melodiøs viseblues med nydelige tekster. I tillegge smyger
Bjellas stemme seg ut av høytalerne og omfavner meg her jeg sitter i
sofaen. Og den stemmen er faktisk
varmere enn yndlingspleddet mitt.
Tekstene
er direkte og dagligdagse, men jeg skal være forsiktig med å analysere og
adressere disse tilbake til skriveren.
Jeg er slett ikke så sikker på at han har opplevd alt han skriver
om. Men at dette er kjent stoff, det er
det ingen tvil om. Den godeste Bjella er
nok en observatør, som smiler lurt i skjegget hver gang han oppdager noe som
kan bearbeides til en låttekst.
Jeg kjenner meg igjen i tekstene.
Som f.eks. åpningssporet på B-siden.
«Etableringsfasen». Dette er
velkjent: - Odelsjente med liten gård og alt for mange gamle hus
behøver virkelig en kar for vedlikehold av både kjerring og gard. En nevenyttig kar er livsviktig i dette
tilfellet.
Bjella skriver en del om
kjærlighet, om tapt kjærlighet. Men også
om håp og tro på at kjærligheten kommer når du minst aner det. Sånn sett så kan denne plata oppleves som
trøst for de som er nær ved å miste håpet.
Og for oss som er vokst opp
på landet, så er jo annendagsfesten et kjent fenomen. Denne dagen har vært svært
viktig for både etablering og avvikling av mange forhold.
Og midt oppi alle visdomsord
om livet og kjærligheten, så finner vi en vakker sang til en hund. Jeg er noe usikker på om denne sangen er ment
som en hyllest til menneskets beste venn, eller om det kun er et billedlig
metafor for den trofaste og betingelsesløse kjærligheten.
Etter flere gjennomhøringer
av plata har jeg nå oppdaget hvor variert den er. Her hører vi en kar som er en mix av Tom
Waits, Nick Cave og K.M.Myrland. Alle
tre er blant mine helter, og dermed er Stein Torleif Bjella også med på den
lista.
Dette er vakkert, meget
vakkert. Når musikken kiler meg i
knehasene, ja, sa applauderer jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar