FRA PLATEHYLLA: KARIN KROG – JOY

2008. sandem Records.  SANDEMLP003
Signert

Tro det eller ei, men Norge var en stor jazznasjon på slutten av sekstitallet.  Mye takket være Karin Krog.  Men på denne skiva har Karin med seg selveste Jan Garbarek, giganten innen norsk jazzmusikk.  I tilleg bidrar dyktige musikere som Arild Andersen, Svein Christiansen,  Terje Bjørklund,  Palle Danielsson, Espen Rud,  Fred Nøddelund, med flere.

Den originale plata ble utgitt på Arne Bendiksens Label Sonet i 1968. Om du i dag er så heldig å få tak i originalskiva, så må du nok ut med et sted mellom kr 1.500.-  og kr 2.000,-.

Heldigvis finnes det folk som Sandem som reutgir eldre innspillinger, slik at platene blir tilgjengelig til en fornuftig penge.  Når de i tillegg trykkes på farvet vinyl, så blir også disse verdt å samle på. Jeg er i tillegg så heldig at selveste Karin Krog har signert mitt eksemplar.

Men så var det meg og jazz da.Jeg har tidligere innrømmet at jeg har litt problemer med enkelte typer jazz.  Jeg blir rett og slett litt nervøs av den type musikk.  Det låter ukjent.  Jeg vet ikke helt hvor hen det bærer, og er det noe jeg liker dårlig så er det å miste kontrollen.

Og musikken på denne skiva er akkurat den type jazz som jeg har litt problemer med.  Jeg klarer rett og slett ikke å knekke koden. Ja, jeg har tilnærmet meg jazz som musikkform.  Jeg har til og med meldt meg inn som medlem i Brønnøy Jazzforum.  Jeg innrømmer at jeg fremdeles har en vei å gå før jeg blir venner med moderne eller eksperimentell jazz.

Jeg har et ønske om at jeg en gang  skal oppleve samme oppvåkning når det gjelder jazz, som jeg fikk til klassisk musikk.  Fra å være den som unngikk klassisk musikk i enhver sammenheng til i dag å ha en platesamling som inneholder en god del klassiske skiver. Når det gjelder min plutselige forståelse av klassisk musikk så var det en opplevelse som nok er det nærmeste en vekkelse jeg kommer.  Og dette skjedd faktisk i en kirke i Gamlebyen i Dubrovnic.

Jeg var på helsereise i Igalo på åttitallet en gang, og ble med en gruppe på en Händel konsert. Jeg følte meg helt alene der nede, og lengtet hjem.  Reiste alene, kjente ingen, og til alt overmål så delte jeg rom med en dame jeg slett ikke hadde valgt selv.  De fire ukene var lange.  Men heldigvis hadde vi adgang til et bibliotek hvor det var et stereoanlegg med en masse klassiske kassetter.  Så etter den konserten så var jeg en fast gjest i biblioteket.  Jeg oppdaget fort at kassettene var billige i Jugoslavia, som landet het den gangen, så kofferten inneholdt ganske mange kassetter ved hjemreisen.

Tenk om jeg noen gang kan få en slik opplevelse med alle typer jazzmusikk.  Kanskje det kommer allerede i 2017.

Kanskje det hjelper litt om jeg spiller denne vakre mørkerøde plata gang på gang