FRA PLATEHYLLA: TANABREDDENS UNGDOM – DØDNUGADDE NUORAT

1974. Plateselskapet MAI.  MAI 7402,

Tanabreddens Ungdom var en popgruppe fra Karasjok.  Gruppa ble  dannet i 1973 av Leif Wigelius.  Wigelius hadde tidligere opptrådd alene med egne oversettelser til samisk av poplåter som «Dollarjavr» («Yellow River») og «Gukkin Lullin» («Five Hundred Miles Away From Home»). Etter hvert kom Hartvik Hansen, Ingvald Guttorm og Irene Pettersen med, og de var alle sammen interessert i å bruke joiken i en mer moderne musikalsk drakt.  Husk at dette var i en tid da joik enda til dels var forbudt i norske skoler.

De begynte forsiktig, med gitar, belteslag istedenfor tamburin og med joik. Dette fenget den samiske ungdommen, og etter hvert utviklet de sitt egen «sound» basert på popinstrumenter, men med sterk forankring i den samiske musikktradisjonen. Tanabreddens Ungdom platedebuterte i 1974 og ble raskt kjent over hele Norge samt i Sverige og Finland.

Fra debutalbumet, som var Norges første samiskspråklige plate, ble «Gamle minner = Boares mui ‘to» og «Deatnu Majja» populære og var innom Norsktoppen. På denne platen spiller også Sture Janson, Svein Christiansen og Steinar Ofsdal.

Jeg husker godt at vi, medlemmene i den lokale viseklubben i Velfjord gjorde vårt beste, men den samiske teksten var vanskelig.  Dette var jo en tid hvor tekster ikke var like tilgjengelig som i dag. Diverse ukeblader ga oss «ukens slager».  Som regel var dette en av de låtene som var aktuell på radioprogrammet «Ti i skuddet».  Men trykketiden på ukeblader var ca 9 uker, så det hendte ofte at ukens utvalgte var ute av lista .  Ellers benyttet vi oss ofte av å skrive av tekstene etter kassettspilleren.  Vi spilte ei strofe, stoppa kassetten, skrev ned, og startet neste linje.  Men denne teknikken var jo umulig når det gjaldt den samiske plata..

Utover på syttitallet fikk samisk musikk og kultur for øvrig et oppsving.  Samtidig skjedde det en bevisstgjøring av det norske folk i forbindelse med Alta-utbyggingen. Finnmark ble for alvor satt på kartet.  Folk lot seg engasjere, og et nytt begrep ble for alvor gjort gjeldende.  Sivil ulydighet hadde v ikke hørt så mye om tidligere.  Men dette ble mye omtalt i media etter hvert som kampen i Stilla hardnet til. Det ble etablert leire hvor folk kom langveis fra for å slutte seg til kampen mot kraftutbyggingen.Om ikke jeg husker aldeles feil så ble det satt inn vel 600 polititjenestemenn.  Antall arresterte var vel ca 800 – 850.  Aksjonistene tapte kampen, og kraftverket ble åpnet på slutten av åttitallet.

Samisk musikk nådde ut til hele Europa med Norges MGP bidrag «Sami Ædnan» i 1980.  Året før kunne nyhetene fortelle om samer som sultestreiket foran Stortinget for å markere sin holdning til myndighetenes behandling av samene og deres land.  Jeg bodde i Oslo på den tiden, og selvfølgelig var jeg oppom demonstrantene for å vise min støtte.  Men jeg husker at jeg syntes det var litt skummelt.  Jeg hadde jo akkurat flytta nedover til Østland, og hadde aldri sett en politiuniform i hele mitt liv.  Ble litt skremt av alle uniformene, plakatene og høylydte demonstranter. Husker spesielt at det var noen meget høylydte damer der.  Og så var jeg oppriktig bekymret for de sultestreikende som lå i soveposer utafor noen telt som var slått opp foran Stortingen.

Husker også at kampropet «La Elva Leve» ble ropt taktfast..  Jeg kjøpte selvfølgelig et jakkemerke.

Men tilbake til musikken.  En ting er sikkert;  -  Tanabreddens Ungdom var utvilsomt med på å bane vei for andre samiske artister som har kommet i ettertid, som bl a The Black Sheeps og flere samiske rappere.