Kanal: iTunes
Skuespillere: Stig Henrik Hoff, Lena Kristin Ellingsen,
Anders Dahlberg, Reidar Sørensen, Henrik Mestad, Gjertrud Jynge, Finn Arve Sørebø
Regissør:
Nils Gaup
Sjanger: Krim
År: 2014
Fra
filmweb.no:
Studenten
Lisa blir meldt savnet av sin mor etter at hun ikke har gitt lyd fra seg på ett
døgn. Aslak Eira blir satt på saken, men får lite nyttig informasjon ut av
Lisas nærmeste. Den unge jenta blir funnet for sent.
Lisa
blir funnet livløs i Prestevannet i Tromsø. Aslak og partneren Kine Berger
finner fort ut at jo mer de leter, desto flere spørsmål dukker opp. Tiden
begynner å løpe fra dem når Lisas venninne, Hilde, også blir meldt savnet.
Den
kjente norske filmskaperen Nils Gaup står for regien. "Glassdukkene"
er første del i en filmtrilogi om kriminaletterforskeren Aslak Eira, basert på
en romanfigur av Jorun Thørring.
Min
kommentar:
Det er
en stund siden jeg leste Jorun Thørrings bok som filmen er basert på. Det er jo ofte sånn at man blir skuffet når
man ser en film om man har lest boka
først. Og jeg må bare beklage, fordi jeg
ble litt skuffa her også. Jeg ville så
gjerne at denne filmen skulle være bra, men det lugger litt både her og der.
Men det finnes også lyspunkter. For det
første: Jeg liker at vi for en gangs
skyld ikke befinner oss i Oslo-gryta.
Location er perfekt og helt riktig i forhold til boka. Og så liker jeg godt at de har castet folk
som enten snakker norsnorsk opprinnelig, eller mestrer språket. Skuespillerne er troverdige, og bortimot håndplukket til sine roller. Ja, til og med legen Mads Gilbert har fått en
rolle, som seg selv.
Stig
Henrik Hoff er selvfølgelig perfekt i rollen som den samiske etterforskeren
Aslak Eira. Jeg synes også Lena Kristin
Eliingsen fungerer som Eiras partnt, til tross for det elendige manuset hun har fått å jobbe med.
Jeg føler også at de har mistet mye, ettersom forholdet mellom far og sønn Eira er forflatet i filmen i forhold til boka. Og det er ikke skuespillernes skyld.
Det er
så synd, fordi dette kunne vært en så bra film.
Historien er jo god, og spennende. Det vet jeg jo. Så derfor må det være manuset som
ikke fungerer. Og så er det en del
småting som irriterer meg. Sånn som at
det for eksempel ikke er lov å snakke i mobiltelefon på sykehus. Jeg har ligget mye på sykehus, og jeg husker
at vi ikke fikk lov til å bruke mobilen på sykehus før årtusenskiftet. Men i de siste årene har mobilbruk ikke vært
noe problem. Årsaken til forbudet var at mobilen kunne påvirke diverse
instrumenter. Jeg har faktisk opplevd
dette en gang. Jeg satt i et fellesrom
på sykehuset Sophies Minde. Det kom det
en kar og startet en mobilsamtale, og dermed løp smertepumpa mi løpsk. Heldigvis var jeg våken, og klar over faren
så jeg fikk slått av pumpa øyeblikkelig.
Hvis ikke kunne dette vært fatalt.
Ifølge min lege så var mobilbruk årsaken til denne hendelsen. Den gangen
(i 1998) var det vel et annet mobilsystem i bruk (NMT 450 eller 900).
Kanskje dette var årsaken til at det virket inn på min smertepumpe. Men denne filmen er spilt inn i 2014, så jeg
tviler på at mobilbruken måtte begrenses da.
Men dette er bare en sånn bagatell som jeg henger meg opp i. Det er godt mulig at det fremdeles er
restriksjoner i enkelte tilfeller.
Huff, jeg
synes nesten det er leit at jeg ikke liker denne filmen bedre.
Men, -
nå skal det sies at jeg hadde store forventninger til denne filmen. Og da blir fallhøyden stor. Jeg har sånn inderlig lyst til å snakke denne filmen opp, om du skjønner hva jeg mener.
Jeg er
sikker på at om man ikke har lest boka først, eller klarer å nullstille seg ved
å glemme boka, så vil en bli underholdt av filmen. Dette er vel en mer typisk TV-film, og ikke
en kinofilm. I så måte er den fullt på
høyde med Wallander, Bech, Irene Huss, Varg Veum og alle de andre nordiske krimseriene.
Jeg ser
at det på diverse nettsteder er skrevet at det skulle komme både tre og fem
filmer i denne serien. Ja, enkelte av
skuespillerne var visstnok forespeilet hele ni filmer om Aslak Eira. Men det kan se ut som om det blir med denne
ene. Det synes jeg er litt synd. Kanskje burde serien vært fullført som
TV-serie. Jeg tror at med den interessen
som er for nordisk krim ute i Europa for tiden ville ha hjulpet Tv-serien til en større
suksess enn kinofilmen.
Håper
bare at Aslak Eira ikke blir glemt. Både han og Stig Henrik Hoff , fortjener å bli vist fram på Tv-skjermer i mange land.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar