DAGENS BOK: JØRN LIER HORST – NÅR DET MØRKNER.

Fra cdon.no:

Møt William Wisting som ung mann! Stavern 1983: Det nærmer seg jul, og snøen faller tungt. William Wisting er nyslått tvillingpappa og en fersk og ambisiøs konstabel på politivakta. Under et brutalt ran havner han plutselig i sentrum for dramatiske begivenheter, men mer erfarne politimenn overtar etterforskningen. En vennetjeneste fører ham imidlertid på sporet av en annen forbrytelse. En ikke bare uoppklart, men sannsynligvis også uoppdaget drapssak. Bortgjemt på en forfallen låve står en gammel bil med kulehull i. Og mye tyder på at sjåføren ikke kom levende fra det. Saken skal forme William Wisting som politimann og gi ham en innsikt han vil bære med seg resten av sin yrkeskarriere: Slekt skal følge slekters gang..

Min kommentar:

Jeg leser mye norsk krim.  Jørn Lier Horst er en av mine favoritter.  Hans bakgrunn i politiet gjør at jeg har tillit til  at historiene han presenterer gir oss et korrekt og troverdig bilde av den kriminelle virkelighet.

Horst gir oss en morsom vri denne gang ved at han tar oss tilbake til hovedpersonens karrierestart i 1983.  Slike grep er for så vidt ikke noe nytt i kriminalromaner.  Vi har sett det før gjennom møter med en ung Wallander og en yngre utgave av Morse.  Det var utrolig morsomt å bli tatt med tilbake til 1983.  Jeg tipper at det er en del ukjente begreper for yngre lesere.  Lurer på om de vet hva en mikrofilm ble brukt til.  Jeg vet det meget godt, fordi vi fikk hele prislisten på vareutvalget  i butikken hvor jeg jobben dengang på mikrofilm.  Om vi skulle ringe noen som vi ikke visste telefonnummeret til, så måtte vi lete i Oslo-katalogen, enten i A- eller B-katalogen.  Tenk deg det lasset med telefonkatalogen som ble delt ut hvert eneste år. 

Forfatteren tar oss tredve år tilbake i tid, men Wistings sak tar oss enda noen tiår tilbake gjennom den «cold case saken» han dumper borti.

Vi har fått nok en spennende bok fra Jørn Lier Horst.  Det var umulig for meg å legge boka bort før den var slutt.  Men det var et par småting som irriterte meg.  Det ene var en litt merkelig greie i forbindelse med at et tak raste sammen.  Det er vel litt overdrevet og usannsynlig det som skjer i forbindelse med denne hendelsen.  Jeg kan ikke si noe uten å røpe for mye her.  Og det andre jeg irriterer over?  Jo, at lydboka er alt for kort . Den varer kun  4 timer og 9 minutter.  Det er jo bare å erte opp folk med.