FRA PLATEHYLLA: ØYSTEIN SUNDE – KLÅ

1974.  Philips ‎– 6317028

Øystein Sunde trenger vel ingen nærmere presentasjon.  Denne ordrappe musikeren som er født på Skarnes, oppvokst i Oslo, og bor nå igjen på Skarnes i Odalen.  Øystein var en av mange visesangere som ble oppdaget  på slutten av sekstitallet.

Jeg har hittil skrevet innlegg her på kjerringrock om Sundes første  skive , 1001 fnatt, og hittil siste skive «Bestefar».

Jeg oppdaget Øystein Sunde da min favorittlærer spilte plata for oss I en musikktime for oss elever i niendeklassen.  Jeg likte musikken, men samtidig så oppdaget jeg at jeg ville aldri lære å spille gitar.  For om jeg skulle bli en god gitarspiller, så måtte jeg kunne mer enn de tre grepene jeg hadde klart å lære.  Kanskje litt voldsomt å sammenligne seg med selveste Øystein Sunde, men kanskje like greit å ikke kaste bort mere tid på gitaren.

På denne skiva får vi virkelig beviset på  Hr Sundes ferdigheter på gitaren. Men selv om han ikke får fremført ord med musikken.  Så klarer ikke Øystein å dy seg.  Han må da skrive litt til oss på coverets bakside:

Dette er hva Øystein skriver:

«For en tid siden sa Mikkel Aas (sjefsplatearbeider på Phonogram) til meg – Nå har du gått ut og inn av Rosenborg studio med leamus i leppa siden 1970, så nå har vi bestemt at til høsten setter vi et stort plaster over kjeften din og dytter deg inn i studio med alle de instrumentene du har, og så får du spelle»

Hadde’n visst at resultatet blei Valdresmarsjen og Glade Jul, så hadde’n kanskje tenkt seg om en gang til før han kjøpte plasteret.  Men skive har det blitt og mange skal ha takk for hjælpa.  Spesielt alle blåserne som tro til på Valdresmarsjen, Klå,  Classical Gas og Glade Jul.

Blomst utdeles også til Alf Cranner for lånet av gitaren hans, og til Grethe og Håvard Kausland for å ha fjernet et par musikalske skylapper»

Hvilke skylapper dette var, er jeg usikker på.  Men jeg antar at om vi hører jazztoner, så kommer det fra ekteparet Kausland.  Jeg mener jeg hører noen jazztoner i låta «Seil» og «På lykke og fromme».

Plata solgte ikke noe særlig i 1974, bare ca 2000 eks.  Den ble utgitt igjen i 2012, og i 2015 hadde da det totale salget nådd det dobelte, ca 4000 eks totalt. 

Det lave salgstallet fører selvfølgelig til anstendige priser for 1974-utgaven på bruktmarkedet.  Jeg har sett denne skiva solgt for kr 3000,-  Men det var på en het auksjon hvor ingen av de som kjempet ville gi seg.  Den selgeren var heldig, fordi normal pris vil etter min mening ligge på en tusenlapp eller to, avhengig av kvalitet.  Men nå er det nå en gang slik at om du har kun en kjøper, så er det selger som bestemmer prisen.  Men om du har flere en en potensiell kjøper, ja, da er det kjøper som bestemmer og prisen kan nå gledelige høyder (for selger).

Uansett så er dette en juvel i enhver samling av norsk musikk.

Det er mange solide musikere og andre som bidrar på plata.  

Se bare her:

    Alto Saxophone – Erling Andersen

    Arranged By – Frode Thingnæs

    Backing Vocals – Anne Lise Gjøstøl , Anne Karine Strøm

    Bass – Terje Venaas

    Drums – Svein Christiansen

    Flamenco Guitar, Electric Guitar, Twelve-string Guitar, Steel Guitar, Ukulele, Banjo, Resonator     Guitar – Øystein Sunde

     Piano – Henryk Lysiak

     Producer  for albumet er Svein Erik Børja, og han har faktisk fotografert det bildet som er              albumets cover.

Et litt anderledes album fra Øystein Sunde, hvor teksten er fraværende.