FRA PLATEHYLLA: DET ELEKTRISKE KJØKKEN – ELEFANTENE ER KOMMET.

1982.  Oh Yeah! ‎– DEK 3

Mitt prosjekt «Vinyl til frokost»  byr av og til på utfordringer.  Prosjektet går ut på at jeg hver morgen trekker et album blindt fra min platesamling som kun består av norsk musikk.  Dette medfører at jeg en gang i blant sitter med ei skive jeg aldri har spilt før, og et band jeg ikke vet så mye om.

I dag var turen kommet til «Det Elektriske Kjøkken».  Et band jeg visste fint lite om bortsett fra navnet. Jeg har to album med bandet i hylla mi.  Jeg har lagt dem inn under kategorien punk.  Og det er vel alt jeg vet om bandet.  Så her må det googles.

På Wikipedia finner jeg følgende:

"Det Elektriske Kjøkken var en eksperimentell rockegruppe fra Trondheim. Bandnavnet var ment å variere; variantene var Det Elektriske Kjøkken, Jehovas Vitner, Elektriske Vitner, Lidende Ungdom og Ensomme Kyr, der det var meningen at adjektiver og substantiver skulle kombineres fritt. Det sirkulerer en demokassett med bandnavnet Elektriske Vitner, og på Kraftrock er bandet listet som Jehovas Vitner, men for det meste er det bandnavnet Det Elektriske Kjøkken som blir brukt.

 Medlemmer av bandet på dette tidspunkt var Sven Erga, Ragnar Wold og Lister.

Musikalsk var Det Elektriske Kjøkken rotfestet i punken, men fikk tidlig en særegen uttrykksform, og særlig på Elefantene er kommet var musikken til tider svært eksperimentell. Tekstmessig hadde bandet også en svært særegen, til dels surrealistisk, tilnærming.

Det Elektriske Kjøkken ga ut platene sine på Oh Yeah!, som de selv hadde opprettet. Selskapet er siden blitt kjent for å ha gitt ut plater med DumDum Boys".

Da har jeg hørt gjennom skiva et par ganger.  Og jeg må si at det var krevende.  Jeg opplevde akkurat den samme følelsen som jeg av og til får av moderna jazz.  Jeg får en smule angst.  Ja, jeg blir rett og slett urolig.  Jeg har for liten kunnskap om denne musikktypen, og har derfor ingen kontroll over hvor det bærer hen. 

Men det er jo spennende, eller for min del kanskje mer utfordrende.  Og jeg liker det. 

Jeg opplever at dette er performance  hvor det dras inn elementer fra musikk, teater og andre kunstformer.

Det er totalt 18 spor på plata, men jeg har litt problemer med å følge med.  Jeg hører ikke alltid overgangene mellom sporene, og så skulle jeg gjerne hatt tilgang til et teksktark.  Fordi jeg har inntrykk av at tekstene er svært viktige. 

Dette albumet finnes kun på LP’en fra 1982, altså ingen reutgivelser på cd eller vinyl.  Dette er vel en av årsakene til at denne vinylplata fra 1982 har en relativt høy verdi.  Har sett skiva gå for kr 1.400,-, men jeg vil tro at du kan få et greit eksemplar for halve beløpet. - Om du er heldig. 

Dette var dagens musikalske utfordring.  Dette med å trekke ei skive i blinde er et morsomt prosjekt for min del. Jeg får spilt plater som har stått  uspilt i hylla mi i 30 – 40 år.

Lurer på hva morgendagen byr på.  Spennende!