2017. Nordaførr.
NORDLP16.
|
Den
nordnorske visepoeten slapp sitt 18. soloalbum i slutten av februar. Jeg måtte selvfølgelig sjekke platehylla, og
joda, - det er 18 Sivertsen-skiver i hylla mi inkl «Labbetussviser». Håper at jeg da har alle selv om
Labbetussplate er utgitt sammen med Vibeke Særher. Jeg trodde kanskje at jeg
mangla et par av de utgivelser som bare
kom på cd, i de årene jeg hvor vinylplater ikke ble utgitt.
Heldigvis
så har bransjen tatt til vettet, og her sitter jeg med ei ny skive av Halvdan.
Coveret
viser oss Halvdan på Nyholm Skandse hvor han er i ferd med å gjøre seg klar for
å bli skutt ut fra kanonen som en levende kanonkule. Artistens ønske er for øvrig at alle våpen skal
bli like gammeldagse og ubrukelige som kanonen på foto.
Vi som
har fulgt artisten siden «kjærlighetsvisa» er ikke i tvil om hvor han befinner
seg politisk. Jeg ble derfor temmelig
overraska da jeg leste i vår egen lokalavis, Brønnøysunds Avis, at Sivertsen
selv har skrevet tilsvar til en anmelder.
Det er vel ikke helt vanlig, etter det jeg forsto.
Jeg
leser aldri anmeldelser før jeg hører platene jeg skriver om på bloggen min.
Rett og slett fordi jeg ikke vil la meg påvirke i den ene eller andre
retning. Men denne gangen gjorde jeg et
unntak, og leste Dagbladets anmeldelse av «Ennu ikke landa». Jeg trodde anmelderne oppdaterte seg litt om
artisten, og ikke kun det albumet de skal skrive om. Men det er tydelig at det her er en historieløs
anmelder som ikke har forstått Halvdans tekst.
Jeg lar meg forundre over at det kan være så vanskelig.
Låten «Idol»
beskriver det faktum at vi i dagens samfunn har alle muligheter til å være
induvidualister, men i stedet for så blir vi mer og mer like. Om det er mulig, så legger vi oss på
operasjonsbordet for ikke å skille oss ut.
Hittil har grensen gått ved navlen, men selv ikke trusestrikken stopper
kirurgens skalpell nå til dags. Halvdans mener at det er en menneskerett å være
forskjellig, og det er vår plikt å godta det.
Litt pussig at det var nettopp Dagbladet som ikke fatta dette budskapet.
Halvdans
bilde på at man må sitte «Baklengs Om bord» passer godt på det tema han tar opp
i albumet. Vi strever framover med
blikket bakover. Historie er viktig, arv og kultur likeså. Men vi må ha et blikk forover slik at vi kan
planlegge slik at landkjenninga blir mindre brutal. Om det er flere om bord i
båten, så kan det være lurt å be noen «ta støyt»
Vi får
en blanding av politikk, religion, nestekjærlighet og lokalhistorie. Det er tydelig av visa om «Anna Karoline (Den
siste jekta)» er viktig for artisten.
Han vil fortelle om verdiskapning i Nordland i et historisk perspektiv,
men også med et blikk mot hva som skal skje med våre ressurser framover.
Det
gleder meg at Halvdan ikke har glemt å skrive kjærlighetssanger. Noe «God natt visa» er et bevis på.
Albumets
røde tråd er ganske enkelt. Vi har en godt
voksen artist som vil fortelle oss litt om hvor viktig historien er. Vi må lære av den, og av de feil vi har
gjort. Vi har fremdeles mye ugjort i
forhold til den kloden vi skal gi videre til neste generasjon. Det er mange og store oppgaver foran oss.
Halvdan
har nok en gang gikk oss et album med fine sanger. Men om vi får noen ny «Sommerfuggel» eller
«Kjærlighetsvisa»… nei, se det tror jeg ikke.
Men Halvdan vil få mye radiospilling framover. Men jeg håper at det kan spilles flere låter
enn «Baklengs om bord» som er den eneste jeg har hørt hittil.
Dette er
et helakustisk album. Har har med seg et
stjernelag av musikere. Jeg må jo nevne
at albumet er mikset her i Brønnøysund. Og blant musikerne så har det også
blitt hentet folk fra øverste hylle, bl.a. en «hel-velfjording og en
halv-velfjording». Det høres! Produsjonen gir meg som lytter en god og
fyldig lyd, men definerte instrumenter.
Musikernes spilleglede smitter og jeg digger det.
Nå
nærmer det seg 20 solo-album fra Hr Sivertsen. Jeg håper og tror at det kommer flere. Hvofor slutte nå som du har det så innmari
gøy Halvdan?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar