 |
1992. Stageway Records AS –
SWRLP 01092
|
Som platesamler
har man alltid en ønskeliste liggende med oversikt over de artister og titler
man er på jakt etter. Det merkelige er
at denne listen krymper ikke. Kanskje
ikke så merkelig likevel. Etter hvert
som platehylla fylles, så oppdager man nye artister.
Men enkelte titler må man vente en stund
på. Det skyldes som oftest at albumet
ble utgitt i lavt opplag. Da blir
prisene høye. Ja, av og til uanstendig
høye. Eller hva sier du til kr 16.000,-
for en LP-plate? I drøyeste laget, sier
du. Ja, jeg er til dels enig. Men likevel så har jeg sett Jan Garbareks
album «Til Vigdis» gå for 16 lapper. Nå
er denne skiva en av de mest ettertraktede av norske utgivelser. Det finnes vel et titalls norske plater som
oppnår høye priser på bruktmarkedet. I
så måte er jeg heldig som har samlet plater siden jeg var tenåring, slik at jeg
kjøpte mange av disse platene den gang de ble utgitt.
Ei skive har vært på ønskelista mi siden jeg for alvor begynte å samle vinyl igjen
for ca 15 år siden. Albumet "Biggles’ Testamente" har vært umulig å få tak
i. Vil tro at årsaken er at vi på den tiden dette
albumet ble utgitt kjøpte mest cd’er.
Vinylsalget var vel nærmest dødt i 1992.
Undertegnede kjøpte ikke mange vinylplater dette året.
Ettersom
jeg bor langt unna fysiske platebutikker, så er jeg nødt til å foreta mine
innkjøp på nettet. I løpet av de årene
jeg har samlet plater, så har jeg fått mange gode og hyggelige kontakter i inn-
og utland. Og her en dag i forrige uke
kunne en av mine gode vinylvenner fra Oslo fortelle at han kunne skaffe
Paus-plata via noen som kjente noen som kjente noen. Prisen var helt grei, så jeg slo til.
Albumet
inneholder den svært kjente «Ikke gjør som mora di sier». Etter å nå ha hørt gjennom albumet flere
ganger, så vil jeg våge å påstå at dette må være en av de fineste Paus-platene
som er utgitt. Ole er jo ikke kjent som en stor sanger. Men på dette albumet får vi et bevis på hvor
varm og fin hans stemme er til de rette sangene.
Om jeg
husker riktig så var Ole Paus midt inne i en utfordrende periode i livet sitt på
tiden før albumet ble utgitt.
Sladrepressen ga oss mange artikler om skilsmisse og konkurs.
Det sies
at en kreativ person kan være svært produktiv i tunge perioder. Kanskje derfor jeg liker denne skiva så godt.
Oles
helt Biggles ga seg helles ikke så lett.
Jeg leste «Biggles på vingene» da jeg var 10 – 12 år gammel. Min far hadde en bok hvor permene var så
utslitte at de hadde gått i oppløsning.
Biggles var en helt, og det er jaggu du også Ole Paus.
Paus har
plukket fra øverste hylle når har har valgt musikere til denne
innspillingen. Se bare her:
Ole Paus - sang, gitar, låtskriver,
produsent
Svein Dag Hauge - gitarer
Sven
Ohrvik - keyboard/trekkspill
Arild
Andersen - bass
Roar
Engelberg - panfløyte
Erlend
Gjerde - trompet
Sigurd
Køhn - altsaksofon
Arne
Frang - tenorsaksofon
Torbjørn Sunde - trombone
Jens Petter Antonsen - flygelhorn
Gry Aubert Bang - 1. kornett
Anita
Fogge - 2. kornett
Kjell Martinsen - horn
Helge Sunde - trombone
Kjell
Tobiassen - tuba
Hilde
Heltberg - kor
Jonas
Fjeld - kor
Totto
Hansen - trommer/perkusjon
Torfinn
Kleives Bakteriekultur - kor på Lumumba og Biggles Encore
Kjell Viig
Håvard Stensvold
Torunn Sørensen
Tone Larsen
Linn Andrea Fuglseth
Live Maria Roggen
Frank Havrøy
Torfinn Kleive
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar