SPLITTER NY VINYL: UNNVEIG AAS – OLD SOUL

2017.  Playground Music Scandinavia ‎– PGMLP91

Fra thegarden.no:

Når Unnveig synger, tror man på henne.

Musikken er kontrastfylt. Den er stille og innesluttet, men også til tider fengende og dansbar. Med inspirasjon fra americana, country, pop, klassisk rock og folk, skaper Unnveig et sound som skiller seg klart ut i det norske musikklandskapet.

Min kommenta

Det er ikke så ofte jeg kjøper ei skive som ligger under sjangeren country.  Men som samler av norsk musikk, så prøver jeg å følge med på nye artister som måtte dukke opp.  Så derfor havna denne vinylplata i handlekurven min sist jeg kjøpte en bunke plater hos nettbutikken.  Når så det var et tilbud med 30 % rabatt.  Ja, da MÅ man bare kjøpe.

Det er heller sjelden man får kjøpt en LP til under kr 150,- i disse dager.  Det ble dessverre ikke «limited edition» på klar vinyl.  Men jeg kan godt leve med ei svart vinylplate.  Sørlig når den ligger i et så vakkert cover som denne gjør.  Jeg elsker at platene ligger i tjukk, god papp i både innerpose og cover.  Og når så coveret er et utbrettscover som her, ja da er jeg fornøyd.  ….  Eller vent litt ….ikke helt fornøyd.  Jeg savner tekster.  Jeg er nemlig en av dem som liker å  gaule med.  Jaggu godt det er god lydisolasjon i leiligheta mi.

Etter at innlegget i bloggen var lagt ut, fikk jeg en hyggelig tilbakemelding fra Unnveig.  Tekstene finnes selvfølgelig på hennes nettside.

Unnveig Aas har en stemme som minner meg om de store, - nemlig Rita Coolidge, Linda Ronstadt, Emmylou Harris, Alison Krauss m.fl.

Jeg har fått med meg at enkelte anmeldere mener at plata er kjedelig og at den egner seg som bakgrunnsmusikk når husmora skal gjøre husarbeide.  Med slike utsagn er jeg glad for at jeg aldri leser anmeldelser. Jeg trenger ikke at min opplevelse at et album på noe vis skal farves av sånne meninger.  Men dette utsagnet kom fram da jeg chattet med en god venn og diskuterte nye norske utgivelser.  Jeg hadde vel setningen litt i bakhodet da jeg satte på plata for litt siden.

Og kanskje derfor ble jeg så positivt overraska.  For det første så er produksjonen vanvittig bra.  Instrumentene er så definerte at en skulle tro at musikerne sitter i stua mi.  Kanskje en annen gang?  Og Unnveigs stemme er så varm og følsom at den omfavner meg som et varmt pledd en kald høstkveld.  Dette var virkelig morsomt og utrolig vakkert.

Tenk at dette skriver jeg, som vanligvis digger knallhard rock.  Men dette ar et deilig friminutt. Men om plata hører inn under sjangeren køntri?  Tja, jeg vil vel heller si at det er litt i poplandskapet.  Jeg vil nok heller kalle det americana.  Men er'e så nøye'a?  

Akkurat nå er det låten «Mama, I want to be young» som spilles.  Den får meg til å tenke på en låt jeg hadde som «guilty pleasure» i min ungdom.  Det var en låt som het "Mama" med en artist som het Jessi Colter.   Ikke så helt ulik bruk av stemme og innlevelse på disse to damene.

Unnveig Aas er utvilsom en artist jeg vil følge med på i fortsettelsen.

Takk Unnveig, og lykke til.

Du kan høre musikken på Tidal  og  Spotify

Her kan du kjøpe albumet som vinyl  og  cd