1991.
Grappa – GRLP 4047.
|
Som
platesamler, med fokus på kun norsk musikk, så må jeg vel innrømme at jeg har
hundrevis av plater i hylla som aldri har vært spilt, eller vil bli spilt.
Men
dette prosjektet jeg driver nå med at jeg trekker blindt ut ei skive hver morgen som jeg da spiller til frokost, og skriver noen ord om, - gjør at jeg:
- Får hørt en del av mine plater som
ellers ville blitt uspilt
- Får et hyggelig gjenhør med en del
plater og artister som jeg ikke har hørt på mange år(tier)
- Hver dag får høre ei ny skive ettersom
jeg setter den tilbake i hylla i de tilfeller hvor jeg trekker ut en plate jeg
har hørt og skrevet om før.
Et
morsomt prosjekt, men fremfor alt lærerikt prosjekt.
«Ompakara,
hva er dette» tenkte jeg i dag tidlig da valget falt på denne plata. «Sikkert
gammaldans» tenkte jeg. Men jeg er
oppvokt med denne musikkformen, og den gang jeg hadde to bein så kunne jeg alle
typer gammaldans. Litt morsomt at i det jeg skriver dette om antall bein, så
låter dette fra høytalerne i stua mi:
- « I vår væl treng’n to ben før å gå»
Dette er ei tekstlinje fra en av låtene.
Så langt
er jeg enig med bandet.
Men det
er ikke gammaldans jeg får. Jeg er noe
usikker på bandets musikkstil. Hvilken
sjanger er dette?
I mine ører er det rock, som har et snev av
trønderrock. Det er også ispedd en god
dæsj folkemusikk fra mange forskjellige land, en knivsodd balkan, bittelitt
C&W og mest av alt kilosvis med godt humør. Når det hele smøres med
folkelige norske tekster, - ja, så blir dette så pass unikt at bandet sjøl har
valgt å opprette en egen sjanger, - nemlig gangsterpolka.
Fra
wikipedia:
Gangsterpolka
er en musikksjanger innen populærmusikken som er inspirert av baltisk
folkemusikk. Sjangeren er etablert av Ompakara. Kravet til musikk som defineres
som Gangsterpolka er bl.a. total lengde på maksimum 3 min og 17 sekunder. Blant
instrumentene som blir benyttet skal det være minst et trekkspill, en fele
eller en banjo. Ompakara har søkt patent på begrepet Gangsterpolka hos
patentstyret, for derved kunne ha noen føringer i forbindelse med sjangeren.
Bandet
ble dannet på Elverum i 1990. Dette er bandets andre album.
Medlemmene på denne plata er:
Helge Aarstad – trampeorgel, mandolin,
trekkspill, piano, sang, kor, banjo, komponist, tekst
Kent Maurstad – gitar
Ole Jørgen Kjernet – bass, kontrabass
Helge Hellebust – 12-strengers gitar, sang,
kor, tekst
Stein Erik Evenstad – trommer, percusjon
Iver Erling Årva – fele, bratsj, banjo,
sang, kor
I
tillegg fikk bandet hjelp av: Tori Årva
- tverrfløyte, piccolofløyte, kor,
Etter å
ha hørt gjennom plata et par ganger så tenker jeg at dette må være et morsomt
live-band. Vil tro at de har en opptreden som fester seg i
minnet. Jeg får det for meg at flere av
låtene minner mistenkelig om «Prima Vera».
Uansett, så er det morsomt.
Etter nå
å ha googla litt, så kan det se ut som om bandet eksisterer enda. Ifølge deres FB-side så hadde de konsert i
2016. Og så leser jeg en annet sted at
dette bandet hadde slippkonsert på selveste «Slurpen» i Oslo i 1990. Et sted hvor jeg faktisk var noen ganger
nettopp i 1990. Men jeg tror at om jeg
hadde opplevd dette bandet live, så hadde jeg husket det. Men mange har glemt
mye av det som hendte på Slurpen i 1990.
Det er tross alt nesten 30 år siden.
Enkelte hadde sågar problemer med å huske fredagens konsert på Slurpen lørdagen etter
Her er
et klipp fra gullgruva Nrks arkiv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar