FRA PLATEHYLLA: VAZELINA BILOPPHØGGERS – FEM FYRER MED VED

1984.  Opal Rekords ‎– SLP 99004

Det er rart dette med musikk og minner. Du har det sikkert sånn du også, at enkelte låter minner deg om den og den.  Du går tilbake i tid, kommer i samme stemning som den gang da.  Ja, du kan til og med huske lukter, hva du hadde på deg o.s.v.

Denne skiva minner meg om sommeren 1988.

Hvert eneste år kjørte vi strekningen Oslo – Velfjord et par ganger i løpet av sommeren. Vi hadde alltid et fast stoppested i Alvdal.  Der fylte gubben drivstoff, mens denne kjerringa var inne på Statoil og kjøpte feriemusikk.  

På sytti-og åttitallet gikk det i kassetter, før vi utpå nittitallet gikk over til cd-plater.  De siste årene ble det ikke kjøpt musikk.  Da hadde frua skaffet seg I-pod med spillelister.

Jeg husker mange av de kjøpene jeg har foretatt opp gjennom årene, takket være minner som henger ved enkelte låter.  I 1988 plukket jeg med meg en kassett av Vazelina.  Jeg var på den tiden ikke så veldig begeistret for Vazelinas musikk. Men jeg mistenkte at det skulle bli danset litt swing på festene på Hilstad denne sommeren, og jeg visste selvfølgelig at Vazelinas musikk var fin å danse til.  At det ble kassetten med «Fem fyrer med ved» skyldtes antakelig coveret.  For det var iøynefallende og flott.  Og musikken var ikke så verst den heller skulle det vise seg.  Den var taktfast og fin. 

Samme året leide vi et videokamera i Brønnøysund. Det var jo alt for dyrt å kjøpe noe sånt privat den gangen. Dette var et kamera hvor vi tok opp filmen direkte til en VHS kassett.  Det sier seg selv at det var store og dyre greier.  Tror kamera vei0de ca 10 kg.  Det måtte legges på skuldra under opptak.

Men filmer ble det, og det morsomme er at på nesten alle opptak så hører vi Vazelina i bakgrunnen.

Så derfor er dette albumet lyden av 1988, selv om albumet ble utgitt i 1984.

Da Vazelina Bilopphøggers startet sin karriere bodde jeg i Hurdal.  Jeg fikk høre om disse noe snåle kara fra Toten som skulle delta i en konkurranse for rockeband på Gjøvik.  Jeg husker ikke hva slags konkurranse det var, eller om de vant.  Men det kan være at dette var uttagningen til NM i rockeband.  Det stemmer med tid og sted, men jeg begynner nå å bli så pass gammel at jeg er usikker på det var dette arrangementet jeg var tilstede på.

Men jeg husker at i den gjengen fra Hurdal hvor jeg var med, så var det kun en eneste en som hadde klokkertro på at disse gutta kom til å bli noe stort.  Vi andre var vel heller litt lunkne til musikken og formen.

Men man kan ta feil.  Gutta fra Toten har klart seg bra siden 1980.

Deler av albumet  «Fem fyrer med ved», ble spilt inn i Nashville  og på platen fikk de tak i produsenten Harold Bradley som igjen hyret backing-gruppen The Jordanaires. Turen til Nashville ble finansiert med spillejobber i Minneapolis, Fargo og Seattle. 

Om du kommer over dette albumet på vinyl, så kjøp det.  Eldar Vågan har bidratt med flotte tegninger på innerposen.

Og om du liker å danse swing, eller skal lære deg kunsten, så er dette ei super skive å danse etter.

Albumet lå i 13 uker på VG-lista i 1984 med en sjetteplass som beste plassering.

Artig med musikk som gir minner om en hel sommer.  Jeg ble 29 år yngre for en liten stund.

Og i kveld får jeg et gjensyn med Vazelina "live".  Da sparker de i gang konsertene på Hoverscenen på årets Rootsfestival.

I dette Nrk-klippet kan du se hvordan Eldar Vågan så ut i 1984. sjekk her.

FRA PLATEHYLLA: SO MUCH HATE – BLIND ALLEY

1988.  X-Mist Records ‎– XM 012

Det er alltid en risiko dette med å trekke en skive blindt hvor denne skal spille nesten før jeg har våkna om morran.(Prosjekt Vinyl til Frokost)  Jeg kunne kanskje ha ønsket meg en noe mykere start på dagen.  Men i dag falt valget på bandet «So Much Hate», og de som kjenner dem vet at de spiller hardcore pønk. 

Men etter å ha satt den første melkeskvetten i halsen, så har jeg nå fått blåst ut ørevoksen og har faktisk dristet meg til å skru opp lyden enda litt.  Jeg tror at mange naboer er på Mega og kjøper middagsmat på denne tiden, så jeg føler jeg kan dra på litt volum.  Nå skal det sies at mine naboer nok har en litt annen døgnrytme enn meg, så jeg har en mistanke om at de lager seg middag omtrent på den tiden jeg avslutter frokosten.

Bandet «So Much Hate» ble startet i 1986, og besto av Børre Løvik (gitar), Per Arne Haugen (bass), Finn Erik Tangen (trommer) og Gunnar Nuven (sang).  De tilhørte som så mange andre Oslo-baserte pønkband Blitzhuset.

Jeg har ikke tall på hvor mange band som oppsto i dette viktige miljøet.  Jeg mener å huske at felles for både bandene og Blitzhuset var at de var utskjelte, og fikk ikke bare lovord på åttitallet.

Men det er desto morsommere når man i dag leser artikler med overskrifter som «Hva har pønkmusikken betydd».  

De aller fleste som kan og mener de vet noe om musikkens påvirkningskraft og evne til å skildre historien mener at pønken var svært viktig for sin tid.

Den gang da, på åttitallet, mente mange at pønken oppildnet til opptøyer og hærværk.  I dag mener tvert imot mange at pønken virket samlende, og hindret opptøyer og hærvørk.  Har ikke vi hørt dette før? Joda, dette ble også sagt om rocken da den kom på femtitallet.

På åttitallet var det altså ungdommen fra det fæle femtitallet som dømte pønken for nøyaktig det samme som rocken hadde blitt dømt nord og ned for tredve år tidligere.

Av dette kan det kun trennes en eneste konklusjon:

Historien gjentar seg.

og

Musikk er viktig !

KVELDENS FILM: MARGIN CALL

Kanal:  Nrk1

Skuespillere:  Kevin Spacey, Paul Bettany, Zachary Quinto, Demi Moore, Stanley Tucci, Jeremy Irons

År:  2011

Sjanger:  Drama

Fra filmweb.No.

Det siste døgnet før den verdensomspennende finanskrisen høsten 2008 var et faktum, satt mektige bankmenn i sine høye kontorer på Wall Street og planla historiens største svik mot investorer og privatpersoner som stolte på dem. I ettertid er dette regnet som de verste 24 timene i verdensøkonomiens historie. Etter at bankpampene innser at en økonomisk kollaps er uunngåelig, jobber de iherdig for å sikre egen vinning før børsen åpner neste morgen alt på bankkundens regning. Filmen er inspirert av virkelige hendelser som verden skulle ha sett ugjort.

Min kommentar:

Kan en film om økonomi og tall være spennende? Kanskje ikke for alle, men jeg synes dette er svært spennende. Og hvordan ville hver og en av oss reagert om vi hadde fått et forvarsel om at verdensøkonomien ville kollapse i nær fremtid?  Og om vi hadde hatt muligheten til å sikre oss selv, ville vi gjort det?

Helt siden filmen «Wall Street» kom i 1987 har jeg likt filmer fra børsmiljøet.  Og «Margin Call» er virkelig en hardkokt økonomisk thriller, men megagode skuespillere.  

Kevin Spacey og Jeremy Irons er alltid fantastiske, men også litt mindre kjente skuespillere skinner virkelig i denne filmen.

Handlingen flater litt ut mot slutten.  Filmen kunne vært et kvarter kortere.  Men for all del.  

Kanskje vi trenger dette kvarteret til ettertanke og til å puste ut, - og sjekke vår egen bankkonto og aksjebeholdning.

Her kan du kjøpe filmen på DVD.

FRA PLATEHYLLA: LIBIDO LINK – GATELANGS

1990. Not On Label (Libido Link Self-Released) ‎– LL-1

Bandet Libido Link var fra Tromsø.  Medlemmene var 3 damer og 1 mann.  De kom opprinnelig fra to forskjellige band, Fandens Oldemor og Fetter Anton.  

Som så mange andre unge dyktige musikere fra Nord Norge,  flyttet de til Oslo for å bli musikere på heltid.  Den gang da var det liksom Oslo som var det eneste rette om man skulle bli  artist på heltid.

Men om dette var det rette for jentene og gutten fra nord er jeg usikker på.  Jeg husker at det ble er j…. sirkus etter at bandet ble presenter i et program på Nrk1.  En journalist fra hovedstaden likte slett ikke det han så og hørte og høvlet verbalt over både Nrk og Tromsøbandet.  

Jeg mener å huske at journalisiten uttalte noe sånt som at de alle enten hadde sittet fast eller burde sitte fast i drivisen der oppe i nord. 

OK.  Mulig at isen har smeltet siden åttitallet, men det var vel ikke stort mere drivis i og rundt Tromsø den gang  enn i dag. Dette utsagnet skapte en del rasende nordlendinger i Oslo. Mulig jeg ikke husker utsagnet ordrett, men jeg husker reaksjonen til folket var nord.

Jeg opplevde bandet en gang på Blitzhuset.  Men jeg er usikker på om det var en øvelse eller en konsert.  Tror det rett og slett var en Jam-session, hvor alle hadde fått beskjed om å «ta med horn».  Jeg vet ikke om dette uttrykket eksisterer enda, men i "gamle dager" dette var et uttykk for å ta med et instrument.   Husker at jeg pratet med en av de hyggelige jentene i bandet. Ja, for hun var hyggelig, men også litt sint

Jeg var vel ingen typisk gjest på Blitzhuset.  Men dette var et sted hvor alle var velkommen.  Her var det rimelig høyt under taket, og for oss musikkintereserte var huset et eldorado.  Alltid musikk og så må vi ikke glemme at de hadde byens beste vafler.  Og etter det jeg kan huske så var det servering døgnet rundt.  

I det siste har jeg lest at det er noe som heter konstruerte minner, så det kan være at dette er minner jeg har lagd meg ut fra slik jeg vil huske de gangene jeg var innom Blitz.  Uansett så må jeg ha hatt det fint der.

Etter at jeg hadde spilt plata, måtte jeg selvfølgelig sjekke om TV programmet fremdeles lå i Nrks arkiv.  Og ja, jeg fant det.  Jeg lurer på om det var vokalistens lille, og sikkert berettigede spark til plateselskapene som denne Oslo journalisten fyrte seg opp over.

Du kan se programmet her.

Du finner bandet helt til slutt ( 1.23.40. ) på dette youtube-klippet. Deres låt er den site på dette samlealbumet, men et par dusin "Blitz-Hits". Husk at disse pønkerne ikke er like sinte som de høres ut.  De hadde mye på hjertet, og av og til var det nødvendig å heve stemmen.

DAGENS BOK: MAJA LUNDE – BIENES HISTORIE

Fra cdon.no:

England, 1852: William ble aldri noen stor biolog. Nå setter han seg fore å bygge en helt ny type bikube, som skal gi både ham og sønnen ære og berømmelse. USA, 2007: Birøkteren George kjemper i motbakke og håper at sønnen skal bli gårdens redning. Men rundt ham rammes gårder av en mystisk biekollaps. Kina, 2098: Tao lever i en verden der biene har forsvunnet og ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få andre muligheter enn henne selv. Så skjer noe som endrer hennes liv for alltid. Tre historier veves i hverandre, i en bok om foreldre og barn, om menneskenes sårbarhet og en helt spesiell bikube.

Min kommentar:

Jeg har gjennom  flere nyhetsoppslag og dokumentarfilmer de senere årene fått med meg at vi er i ferd med å miste en del arter i vårt mangfold, - deriblant biene.

r

Forskere har formanet oss, og gitt oss gode råd om hvordan vi skal unngå å miste bier.  Det fremstilles som om det er ganske enkelt.  Hvis alle gjør litt, og vi jobber i samme retning.  Ja, da vil vi lykkes.

Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg hørte om denne boken.  Det var ikke bare tittelen som fanget min interesse, men også det at den var Norges mest solgte bok i øyeblikket.  Dette har kanskje endret seg nå.  Men for noen uker siden lå dnne boka på salgstoppen.

Så da ble utfordringen å lese noe annet enn krim. 

Denne boka er perfekt som lydbok:  Tre historier =  tre forskjellige opplesere.

Underveis mens jeg hørte på denne boka, så kom jeg til å tenke på en fjernsynsfilm jeg så for mange år siden.  Det var en filmatisering av en historie av Roald Dahl.  Det var om en kar som ble ganske så opptatt av bier.  Til slutt så ZZnakket han kun med ZZZtemte ZZZ’er.  Rart hvor mye som ligger godt gjemt i bakhodet et sted, av filmer man har sett og bøker man har lest.

Alle tre historiene i denne boka er underholdende, men aller best var nok historien fra 2058.  Da har både USA og Eurupa kollapset.  Men vår mann i Kina gir oss en håp selv om det er en dyster fremtid vi blir forespeilet her.

Jeg er veldig usikker i forhold til hva jeg syns om denne boka.  Ja, det er en original ide og historiene er for så vidt spennende. Forfatteren  har nok gjort mye research, og det er ikke tvil om at den damen kan sitt stoff. 

Det er en litt nerdete bok. Men alle som har vært tilstede i samme selskap som en birøkter eller to, og har lyttet til deres samtaler.  Ja, dere vet hva jeg mener.  Dette er en totalt ukjent verden for meg.  Det eneste jeg har fått med meg er at biene i Amerika er nesten utryddet. 

Men vi her i Norge kan være stolte av er at de norske biene er verdens beste.  Dette har jeg hørt på radioen, så da er det sikkert helt sant.

Jeg er glad for at jeg leste boka.  Den var et kjærkomment avbrekk fra krim-bøkene som jeg leser til daglig.  Jeg koste meg med boka, men samtidig ble jeg litt skremt.  Og det er vel meningen.

Om du vil lese en annerledes bok i sommer, så vil jeg absolutt anbefale denne.

Og du: … Vær snill mot biene..

Her kan du kjøpe boka som pocket , innbundet  og lydbok på cd .

KVELDENS FILM: NÅDE

Kanal:  Nrk1

År:  2012

Skuespillere : Birgit Minichmayer, Jürgen Vogel, Ane Dahl Torp,  Hallvard Holmen, Iren Reppen, Maria Bock, Stig Henrik Hoff, Bjørn SUndqvist

Regi: Matthias Glasner.

Sjanger: Drama

Land:  Tyskland / Norge

Fra nrk.no:

Det tyske ekteparet Maria og Niels flytter sammen med sin tenåringssønn til Hammerfest. Drømmen er et nytt og bedre familieliv, men det går ikke lang tid før Maria drukner i jobb på sykehjemmet, og Niels får seg en elskerinne. Når Maria en natt på veg hjem fra arbeid kjører på noe - eller noen - blir familien satt ytterligere på prøve. 

Min kommentar:

Jeg liker nesten alt med denne filmen, bortsett fra et par små ting.  Så derfor må jeg spørre:  Hva i alle dager gjør Anne Dahl Torp her?

Misforstå meg ikke.  Anne er en fenomenal skuespiller, men her er hun virkelig malplassert.  Hun gjør som alltid en god jobb.  Men det er så mange andre brikker i denne filmen som passer akkurat.  Derfor blir det litt rart når den siste, og en av de viktigste brikkene ikke passer helt.

Men det er kanskje  akkurat sånn det forventes at jeg skal reagere.

Og så en ting til.  Er det meningen at folk skal tro at det kun er to ansatte på et sykehus i nord?

Vi nordmenn liker godt å høre hvordan andre nasjoner ser på oss.  Her blir vi presentert for regissørens hjemland som litt eksotiske og fåmelte  mennesker som bor i et land hvor det stort sett er kaldt og mørkt.

Maria i filmen gjør en fatal feilvurdering da hun trøtt og sliten etter dobbelvakt, og fasinert av nordlyset, kjører på «noe».  Men da hun ikke ser noe i speilet, kjører hun videre.

Jeg spør meg selv flere ganger mens jeg sitter og ser filmen:  Kunne det samme skjedd meg?  Ja, jeg har kjørt bil i mange år,  særlig langs mørke landeveier.  Kunne jeg fått panikk? Hadde jeg klart å holde hodet kaldt i en slik situasjon? 

Hva med deg?

Det er mye mørke i denne filmen. 

Men det er likevel en vakker film.  Det er en film om kontraster. Fra vinter og mørketid, til sommer og en sol som aldri går ned. Filmen beviser også at man behøver ikke så mange ord for å bli kjent med hovedpersonene.

Filmen anbefales.

SPILTTER NY VINYL: BÆRRE PÅ JÆVEL vol.2. Nordnorsk Punk 1981-1997

2017.  BackBeat Records (2) ‎– THEIS0217.  Limited Edition, green splatter

Med ujevne mellomrom så får jeg en mail fra en vinylvenn oppe i nord.  Dette er en kar ved navn Robert som har fingrene sine borti mye av det som skjer på den musikalske arena i og rundt Tromsø. Bl.a. Buktafestivalen.  Jeg håper å komme meg dit en gang før jeg blir for gammel.

Mail fra Robert, betyr at han har nye album å by på. Og jeg bestiller, -så langt trygda rekker.

Denne gangen var det et oppfølgeralbum til «Bærre på Javel  1980 – 83, som kom  i 2014. 

Ikke visste jeg at Nord -Norge hadde så mye pønk å by på.  Nå må det i den sammenheng nevnes at jeg bodde i Oslo på hele åtti- og nittitallet, så jeg håper at jeg er litt unnskyldt.  Jeg levde vel i den villfarelse at alle pønkerne i Norge holdt til i Pilestredet, rundt Blitzhuset.

Men jeg våknet i 2014.  Og dette albumet som kom nå, er nesten enda råene.  Dette våkner man i hvert fall av.

Det er morsomt å lese om de forskjellige bandene, og se at hele Nord Norge er representert, - - nesten ---

Se bare her:

Tromsø, Vadsø, Berlevåg, Bodø, Harstad, Sandnessjøen, Svolvær, Hammefest, Målselv, Kabelvåg, Hamarøy, Vardø og Mo i Rana.

Hvor er Sør-Helgeland ?  Var det ingen pønkere f.eks i Brønnøysund, Sømna, Vega eller Bindal?  Og hva med musikkbyen Mosjøen?  Nå må dere jaggu komme på banen, slik at dere kan få med deres bidrag på den neste plata vol 3.  Send meg en mail, så formidler jeg kontakt.  Min adr er to-rini@hotmail.com

Jeg har valgt å kjøpe vinylen med grønn splatter.  Lekker ikke sant?

Inni ligger et hefte med masse info om de band som deltar.

Jeg ser at Robert Dyrnes har hatt hjelp av Tore Stemland underveis, med ide og kompilering, som det heter på coveret.  Dere har virkelig gjort en god og viktig jobb i å ta vare på vår nære musikalske historie.

Så løp og kjøp plata folkens!

Her er sporene:

A1     Per Ivars Orkester :   Suck The Pig

A2     666 :  Smerten      

A3     Revoltage:   Kjøttkaka   

A4     Skjit-Lars:   Verrückt In Der Kontrol-Zentrale

A5     Barn Av Regnbuen:   EDB Og Data  

A6     Ræva Rockers :   D-Dans         

A7     Slog:   Join In

A8     Spønk:         I Skyggen Av Et Tre      

A9     PLX 15:   Midnattsbarn

B1     Diddy Wah Diddy:   Zombie Sex Machine  

B2     Norzink:   Æ Hate Turistan      

B3     Farout Fishing :   Farout Fishing        

B4     Wægg:   Silda I Hopen   

B5     Ariske Maur :   Åndssvak Terror       

B6     Bollox:   Hellraisers       

B7     Politisk Avfall:  Knut Hamsun

B8     Terror For Jesus:Kick    

B9     Panicaragua:   MTV Fobi 

KVELDENS FILM: KILLER COACH

Kanal:  Tv2

Skuespillere: Tom Maden Keesha Sharp Javicia Leslie

Regi:  Lee Friedlander

År: 2016

Land:  USA

Sjanger:  Thriller

Fra Tv2.no:
Svømmetalentet Samantha har en one-night stand med treneren sin.  Hennes allerede pressede tilværelse blir snudd på hodet, og situasjonen setter både Samantha og hennes nærmeste i fare.

Min kommentar:

Typisk amerikansk B-film.  Vi har sett alt før.  Dette er så dumt at det ikke er nifst en gang.  Eller det vil si, - for meg med min vannskrekk, er alle scener i vann temmelig nifse. 

Filmen kan kanskje fungere hos den yngre garde.

Og akkurat da det begynner å bli bittelitt spennende, og jeg kjenner pulsen slå litt,   Ja, da er det jaggu slutt og rulleteksten kommer.

Så da har jeg kastet bort halvannen time.  Men pytt pytt, jeg har jo ikke særlig annet å gjøre en lys sommernatt.