FRA PLATEHYLLA: SO MUCH HATE – BLIND ALLEY

1988.  X-Mist Records ‎– XM 012

Det er alltid en risiko dette med å trekke en skive blindt hvor denne skal spille nesten før jeg har våkna om morran.(Prosjekt Vinyl til Frokost)  Jeg kunne kanskje ha ønsket meg en noe mykere start på dagen.  Men i dag falt valget på bandet «So Much Hate», og de som kjenner dem vet at de spiller hardcore pønk. 

Men etter å ha satt den første melkeskvetten i halsen, så har jeg nå fått blåst ut ørevoksen og har faktisk dristet meg til å skru opp lyden enda litt.  Jeg tror at mange naboer er på Mega og kjøper middagsmat på denne tiden, så jeg føler jeg kan dra på litt volum.  Nå skal det sies at mine naboer nok har en litt annen døgnrytme enn meg, så jeg har en mistanke om at de lager seg middag omtrent på den tiden jeg avslutter frokosten.

Bandet «So Much Hate» ble startet i 1986, og besto av Børre Løvik (gitar), Per Arne Haugen (bass), Finn Erik Tangen (trommer) og Gunnar Nuven (sang).  De tilhørte som så mange andre Oslo-baserte pønkband Blitzhuset.

Jeg har ikke tall på hvor mange band som oppsto i dette viktige miljøet.  Jeg mener å huske at felles for både bandene og Blitzhuset var at de var utskjelte, og fikk ikke bare lovord på åttitallet.

Men det er desto morsommere når man i dag leser artikler med overskrifter som «Hva har pønkmusikken betydd».  

De aller fleste som kan og mener de vet noe om musikkens påvirkningskraft og evne til å skildre historien mener at pønken var svært viktig for sin tid.

Den gang da, på åttitallet, mente mange at pønken oppildnet til opptøyer og hærværk.  I dag mener tvert imot mange at pønken virket samlende, og hindret opptøyer og hærvørk.  Har ikke vi hørt dette før? Joda, dette ble også sagt om rocken da den kom på femtitallet.

På åttitallet var det altså ungdommen fra det fæle femtitallet som dømte pønken for nøyaktig det samme som rocken hadde blitt dømt nord og ned for tredve år tidligere.

Av dette kan det kun trennes en eneste konklusjon:

Historien gjentar seg.

og

Musikk er viktig !