NY "GAMMEL" VINYL I POSTKASSA: MINDY MISTY Vs. EUROP EUROP

2008.  Handmade Records ‎– HMR 12

Fra tigernet.no:

Mindy Misty og Europ Europ møtes til dyst for en samarbeidsutgivelse (ikke split!) hvor Mindy Misty's melodiøse psykedeliske støy-rock piffes opp av Europ Europ's mer art-pop/avantgarde tilnæming. I utgangspunktet fryktet vi at dette skulle bli skikkelig kræsj, men bandene glir forbløffende godt inn i hverandre og har skapt en syntese som ganske enkelt er unik. Som et av de mer dystre Residents-konseptene hvor Dinosaur Jr, Butthole Surfers og Truman's Water får opptre. Mørk, absurd og original rock av beste sort!

Min kommentar:

kjøper ofte plater med - for meg, totalt ukjente artister.  For en stund siden hadde en nettbutikk kampanje på norsk vinyl. Denne skiva så spennende ut, så dermed havna den i handlekurven, for senere å finne veien til postkassa mi.

Mindy Misty har jeg hørt før.  De spiller litt sånn skranglete indiemusikk, om du forstår hva jeg mener. Musikken deres veksler mellom å være melodiøs, til nesten å bli noe mer bråkete. Men det er skikkelig tøft.

Men Europ Europ aner jeg ingen ting om.  De er visstnok et såkalt undergrunnsband fra Oslo som har eksistert i mer enn 20 år. Jeg har lest et sted at de spiller industrial musikk.  Og det kan nok stemme, for jeg mener at jeg hører noe jernskrammel og noen slag på oljefat i et par av låtene deres. Jeg hører i hvert fall noen skjærende skrapjernslyder og motorer i bakgrunnen.

Aller først tenker jeg at vokalen er for svak.  Men etter hvert så føler jeg at vokalen er helt riktig.

Hva skjer så når disse to, ganske ulike bandene slår seg sammen?  Det er morsomt å høre at begge bandene er trofaste mot sin stil. Ja, de er så pass trofaste at det til tider kan låte litt rotete.  Men likevel er det veldig kult å høre på. Jeg får faktisk litt vondt i tennene av et par låter. Det har jeg aldri opplevd før.  Jeg er egentlig aller mest overrasket og faktisk litt begeistret over at musikken på dette albumet er så variert.

Jeg er jo en aldrende dame, så jeg måtte bruke litt tid på å venne meg til musikkformen.  Jeg har jo tidligere fortalt om min skepsis for musikk som tar meg til det ukjente, som f.eks. jazz og avant-garde.

Men jeg liker utfordringer, og jeg liker nye måter å prensentere musikk på.

Dette var veldig annerledes.  Og jeg må vel innrømme at dette er ei plate som ikke vil bli spilt så mye i Fr Nilssens stue.  Men en gang i blant vil nok denne skiva bli tatt fram.  Det var en artig og veldig annerledes musikkopplevelse.

I skrivende stund er ikke albumet tilgjengelig på Tidal eller Spotify.

Men du finner musikken her.