 |
| 2017. Øra Fonogram – OF119 |
Fra bigdipper.no:
Med sin enestående stemme med røtter både i folkemusikken, metal og klassisk sang, har Kari Rueslåtten utviklet et unikt melankolsk uttrykk innenfor alternativ folk-pop. Med det nye albumet befester hun sin evne til å levere strålende vokal flettet inn i et særegent stemningsfullt og melankolsk lydbilde som hun har utviklet gjennom et langt musikkliv. Silence Is The Only Sound er Kari Rueslåtten sitt sjuende soloalbum. I 1997 gav Kari Rueslåtten ut sitt første soloalbum – Spindelsinn. Som en overraskelsesgave til alle de som har fulgt henne gjennom disse årene har Kari spilt inn en ny versjon av tittelsporet fra dette albumet – denne gangen med engelsk tekst, Spellbound.
Min kommentar:
Jeg var en av de som fulgte bandet The 3rd and The Mortal da de ga ut plater på nittitallet. Men av en eller annen merkelig grunn så ble vokalisten Kari Rueslåtten litt borte for meg inntil hun dukket opp på Åges album «Sukker og Salt» i 2014. Jeg var bare nødt til å finne ut hvem som eide stemmen jeg forelsket meg i på Åge-skiva. Og jeg ble litt overrasket da jeg oppdaget Kari igjen, nesten 20 år etter.
I 2015 kjøpte jeg så hennes album «To The North». Blogginnlegget om dette albumet finner du her.
Som jeg sa i det forrige blogginnlegget så er det et eller annet med Karis stemme som får meg til å tenke på nordlys, skareføre og polarnatt. Kanskje det er nettopp derfor at hun har så mange fans i Sør-Amerika og nedover i Europa.
Karis unike stemme er så inderlig vakker, at jeg nesten blir på gråten. Jeg har det sånn av og til, - at noen bare åpner alle mine kraner til tårekanalene. Og da er det bare å la det stå til. På dette albumet skjedde det da jeg kom til det siste sporet på LP-platas A-side, «The Harbour».
Det er ikke nødvendigvis bare teksten som griper meg. I dette tilfelle var jeg litt ukonsentrert ved første gjennomhøring. Jeg hadde lagt bort tekstarket da jeg fikk en telefon, hadde muta lyden, og da jeg skrudde den opp igjen var nok tankene mine fremdeles konsentrert om telefonsamtalen. Men så startet spor 5, og det gikk ikke lenge før følelsene kom. Og det var en ren reaksjon på sangen og musikk.
Og som ikke Kari Rueslåtten var perfekt nok med sin stemme, så har jeg nylig oppdaget at hun jobber som orginasasjonspsykolog. Det er tøft det. Jeg behøver vel da ikke å nevne at organisajonspsykologi var mitt absolutte yndlingsfag da jeg tok videreutdanning innen ledelse.
Jeg nevnte forrige gang at Kari kan sammenlignes med Eva Cassidy, Enya og Sissel. Men i akkurat denne låten minner hun med om en annen artist som jeg har vært en stor fan av og vært på konserter med, nemlig selveste Nana Mouskouri. At jeg nå nevner Kari Rueslåtten i samme åndedrag som Nana M. er et kjempekompliment, fordi jeg har vært på hundrevis av konserter, men Nana Mouskouri har gitt meg noen konsertopplevelser ingen andre har vært i nærheten av, - foreløpig.
Men så har jeg da ikke vært på konsert med Kari Rueslåtten enda.
Vinylplata ligger i et vakkert glanset cover med et nytt vakkert coverfoto av Arild Juul.
Summen er altså:
En nydelig stemme
+ vakker musikk
+ et forseggjort cover
-------------------------------------------------------------------------------------------
= Nok et fullkomment album fra en av mine absolutte favoritter
=====================================================
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar