kjerringrock: NY VINYL POSTKASSA: HEGE – WHEN A MAN COMES TO TOWN

2015. Rootsy ‎– ROOTSYLP 125.

Jeg oppdaget Hege etter at jeg for en stund siden leste noe som musikkjournalisten Tom Skjeklesæther hadde skrevet på nettstedet popklikk.no.

Etter som årene har gått har jeg blitt mer og mer enig med denne journalisten. Tidligere kunne jeg bli rasende etter å ha lest hans anmeldelser, men enten så har den godeste Skjeklesæther blitt «snillere» med åra, eller så har jeg fått utvidet min egen horisont når det gjelder god musikk. Jeg tør våge at det er nok det siste som gjelder.

I den artikkelen jeg leste så nevnte Tom fire norske kvinnelige artister innen sjangeren C&W. De andre platene som ble nevnt var allerede på plass i hylla mi, men artisten Hege Brynildsen var et nytt navn for meg.

Min favoritt nettbutikk, Retrovinyl, hadde to album inne. Jeg bestilte like godt begge. Så vidt jeg kan se så har artisten hittil gitt ut tre album, men det er mulig at kun to av disse finnes på vinyl. Dette må jeg finne ut av.

Hege Brynildsen kommer fra Halden, og etter det jeg forstår så får hun rimelig god hjelp på denne skiva. Dette kommer jeg tilbake til.

Jeg ble temmelig overraska da jeg hørte Heges stemme for aller første gang. Fordi dette kunne like gjerne vært en noe yngre Dolly Parton, altså yngre enn i dag. Mulig at Dolly er en av de som har inspirert Hege. Men det er likevel et mesterstykke å være så lik sitt idol, uten at det blir parodi.

Fordi Heges stemme er ekte. Som den godeste Skjeklesæther sier: «Et vokalt uttrykk som gir ekko via bedehusmusikk, folk, bluegrass og rock gjennom hele det forrige århundret». Og jeg er så enig. Ja, jeg dras mot countryens røtter når det gjelder kvinnelige artister. Jeg tenker på selveste Patsy Cline.

Hege har på et forunderlig vis en stemme som speiler innholdet i de historiene hun forteller. Dette kommer særlig fram der hun formidler lidelse eller kjærlighetssorg. Da er det så inderlig, vakkert og sårt at det er nesten vondt å høre på. Men når det gjelder musikk-opplevelse, så blir det vondt-godt. Denne dama er en dyktig singer/songwriter.

Men selv om hun har skrevet all muikk til denne skiva, så er hun lagt fra alene. Hun har med seg et fenomenalt lag av musikere.

Se bare her:

Acoustic Guitar, Electric Guitar, Baritone Guitar, Piano, Organ, Organ [Hammond], Organ [Farfisa], Mellotron, Sampler, Drum, Other [Optigan], Glockenspiel, Sampler [Dulcitone Sample], Harmony Vocals – Gøran Grini

Bass Guitar – Finn Tore Tokle

Design – Elin Olsson

Drums, Percussion – Tor Hauge

Electric Guitar, Harmony Vocals – Omar Østli

Engineer – Dag Erik Johansen.

Euphonium, Tuba – Roger Fjeldet

Harmony Vocals – Kristin Solli, Lars Ivar Borg.

Mastered By – Björn Engelmann

Mixed By – Gøran Grini, Kai Andersen Pedal Steel Guitar, Fiddle, Banjo, Dobro – Fats Kaplin

Producer, Arranged By – Gøran Grini

Vocals, Harmony Vocals – Hege Brynildsen

Du kan høre dette albumet på Tidal og Spotify