1992. Sonet – SLP 15049 |
Som
uhelbredelig platesamler så har jeg alltid en ønskeliste. Av en eller annen merkelig grunn så blir den
ikke noe kortere, selv om jeg kjøper en og annen skive dann og vann, eller
ganske ofte (som enkelte ville ha sagt). Vil tro at flere samlere vil kjenne seg igjen her.
Men denne skiva har vært på lista mi en stund. Vil tro at vinylsalget av dette albumet ikke
var så stort i 1992, fordi det er lenge mellom hver gang jeg har sett LP’en til
salgs.
Men så,
- for en stund siden. Da fikk jeg se skiva, -
og den var signert. For en lykke for en
platesamler. Og ikke noe med det. Det
var en av mine favorittselgere som hadde lagt skiva ut for salg. Jeg har etter som årene har gått lært meg
hvem jeg kan stole på. Vinylmiljøet i
Norge er ikke så stort, så man skal ikke gjøre så altfor mange sprell før en
blir lagt merke til.
Men nok
om det. Jeg kontaktet selgeren, og gav
han et bud. Jeg velger å tro at han
solgte til meg fordi han vet at jeg:
- Er en lidenskapelig samler av kun norsk
musikk.
- Behandler platene mine meget bra
- Ikke kjøper for videresalg
- Og at jeg ellers er ei kjekk og grei jente
.. ehh kjerring.
Beckstrøm
hvem? Jo, Lars Fredrik Beckstrøm er den
ene av 3 Lars’er i De Lillos hvor han spiller bass. Han er også med i et av mine favorittband, et
vanvittig bra rockeband med navn «Dog
Age».
Men
Beckstrøm har også gitt ut flere solo-album, hvor dette er det første.
Hvordan
låter Beckstrøm, spør du kanskje? Om vi
nå ikke hadde hatt strømmetjenester tilgjengelig, og jeg skulle forklart lyden
av Beckstrøm ut fra min egen opplevelse så ville jeg sagt: Som en miks av Lars Lillo S, Ole Paus, Jan
Erik Vold og Odd Børretzen. Og det er 4
x positivt ment.
Hr
Beckstrøm skriver noen underfundige tekster som virkelig setter fantasien i
sving. Jeg skulle ønske at jeg kunne bli
litt som Elna og Kitty som han forteller om i balladen om disse to damene. De drar det kanskje litt langt. Men … hvorfor ikke? Jeg blir vettskremt av teksten i «Onde
Drøm» Ja, faktisk mer redd enn jeg blir
av å se en skrekkfilm. Det betyr at min
og Beckstrøms fantasi er bedre enn de fleste, om ikke alle skrekkfilmer
tilsammen. Jeg liker også godt visa om den kloke mannen som vil «Bare Sove»
Men min
favorittlåt på dette albumet er låta «Omsider».
Slik burde alle fester slutte. Ingen uro og krangling. Kun vakker sax (Det er korrekt vokal) og en seng. Kan det bli bedre?
Denne
plata ga meg en god og variert musikk-opplevelse. Nå har jeg vel egentlig slutta (ikke helt,
men nesten) å kjøpe cd’er. Men det spørs
om ikke de 3 siste albumene til LFB havner i hylla mi. Ingen regel uten unntak.
Her kan
du se et Nrk-interju med Lars F. Beckstrøm fra 1990.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar