Kanal: Viaplay
Sjanger: Thriller
Skuespillere: Kari Bremnes,
André Sørum, Jørgen
Langhelle, Erik Hivju, Maria Bock, Kim Sørensen , Ketil Høegh ,
Kristian Figenschow
Regi: Stig Svendsen
Nasjonalitet: Norge
Lengde: 1 t. 34 min.
Produksjonsår: 2016
Fra filmweb.no:
I 1962
omkom 21 gruvearbeidere i Kings Bay-gruven på Svalbard. Hva som utløste
eksplosjonen er til dags dato et mysterium. Regjeringen Gerhardsen måtte gå av,
men visste de noe ingen har fortalt? Hva om det ikke var en ulykke?
En
journalist i avisa Nordlys i Tromsø (Kari Bremnes) mottar en anonym pakke med
gamle russiske lydbånd. De inneholder en advarsel om Kings Bay-ulykken, et år
før den inntraff. Hun og hennes kollega begynner å grave i saken. Jo nærmere de
kommer sannheten om hva som egentlig hendte for 50 år siden, jo tydeligere blir
det at sterke politiske krefter er i sving. Noen er villigere til å gå langt
for å stoppe saken fra å bli publisert.
Min kommentar:
For noen uker siden var jeg
på konsert med Nord Norges store diva, selveste Kari Bremnes. Kari er en artist jeg har fulgt siden jeg
kjøpte LP’en «Folk i Husan» sånn rundt 1980.
Jeg vet jo at dama både kan
skrive tekster, lage musikk og synge.
Jeg ble derfor nysgjerrig da jeg i forbindelse med at jeg så Kari på
scene, kom til å tenke på denne filmen som kom i fjor. Jeg pleier å få med meg
det som kommer av nye norske filmer, men denne har jeg da gått glipp av.
Så da var det bare å logge
seg inn på Viaplay, og få sett filmen.
Jeg mener å huske at filmen
fikk noe blandet mottakelse da den kom for et års tid siden. Det ble brukt ord som stivbeint dialog,
elendig manus, ubrukelige skuespillere, makkverk m.m. Men en liten gruppe av anmelderne likte
filmen, og da ble det nevnt ting som, glimrende skuespillerinnsats fra Kari,
stort nordnorsk filmpotensiale, Tromsø fremsto som en vakker by, troverdig
historie, m.m.
Jeg bestemte meg derfor for
ikke å ha noen forventninger da jeg startet filmen. Jeg kjenner selvsagt til historien om Kings
Bay. Min far hadde en kamerat som omkom
der, og jeg kjenner en mann som ble hardt skadet i en ulykke der oppe. Men jeg er usikker på om det var Kings Bay-ulykken. Han skadet kneet stygt. Kneet ble knuste og han ble sittende fast Men det som gjorde mest inntrykk på meg var
at mannen med den alvorlige kneskaden ble
liggende på Svalbard fra ulykken skjedde, og helt til det var mulig å få fraktet
han med båt til Tromsø. Denne mannen døde for noen år siden, så jeg får ikke
bekreftet hvilken ulykke dette var, eller nøyaktig hvor mange måneder han lå der oppe med sterke smerter.. Men jeg mener han sa at
han fikk transport til fastlands Norge først i mars måned. Om jeg bommer på måneden, så er det
vesentlige her at han lå med store skader i 3-4 måneder før han fikk hjelp. Han fikk varig men av dette, og haltet resten
av livet rundt med et bøyd og stivt
kne.
Men nok om det, tilbake til filmen.
Vi hadde ingen TV i Velfjord
da Kings Bay ulykka skjedde. Men jeg har jo sett
opptakene fra debatten i Stortinget med påfølgende regjeringskrise.
Er dette den aller første
politiske thrilleren norsk film har laget?
Jeg kan i farten ikke huske andre norske filmer innen denne sjangeren.
Jeg likte filmen. Jeg likte ideen,
miljøet og stemningen. Og så syns jeg at
Kari Bremnes gjør en hederlig innsats. Kanskje hun har dratt nytte av sin
fortid som journalist?
Så vidt jeg vet
har Kari jobba som journalist i en periode på åttitallet. Kanskje derfor hun fremstår både troverdig og
trygg i rollen. Og så er hun jo en helt
spesiell dame med en autoritet og en
form for skjønnhet som man bare må bøye seg i støvet for.
I de aller fleste scener i denne filmen
opptrer hun totalt usminket. Hvilken
annen dame på 60+ ser så pass godt ut en dagen derpå hvor man i tillegg
forsover seg? Jeg bare spør.
Selvfølgelig er det andre
gode skuespillere med også, men jeg mener at Kari bærer filmen. Og så liker jeg at de har benyttet seg av så
pass mange nordnorske skuespillere. Eller folk som fikser det å snakke
nordnorsk dialekt på en naturlig måte.
Hva så med filmen. Jeg begynte faktisk å lure.
Var det virkelig sånn det var? Så
jeg måtte ta en sniktitt på en nettside, og fikk da bekreftet at dette er
fiksjon. Men da er det godt gjort at de
ikke har gått i fella med å overdrive. Det hadde sikkert vært fristende å
sprite opp handlingen litt, fått inn litt flere actionscene, slossing , skyting
osv.
Men her har filmskaperne
vært edruelige. De har utnyttet de
ressursene de har, den originale historien, skuespillerne, stemning, landskap,
osv.
Og det mangler slett ikke på
spenning. Jeg kjenner det nesten fysisk
der jeg sitter og ser filmen. Mørketida i Tromsø hjelper til med å gjøre
handlingen ekstra uhyggelig. Jeg følger
med journalisten på hennes jakt på sannheten, og føler med henne i forhold til
all motstand hun møter. Jeg beundrer hennes tålmodighet. Men saken er vel at denne journalisten har
vært ute en vinternatt før, og kjenner miljøet slik at hun vet så altfor godt
hvor livsfarlig dette kan være.
Og til slutt så… Nei, det
kan jeg ikke si. Men jeg har sjelden
blitt så overraska.
Anbefaler alle å se dette norske
filmen.
God fornøyelse
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar